Gjest SMIRnøff Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg har blitt verre nå, i alle fall i går, og det trur jeg har en sammenheng med tragedien... Beklager om jeg virker selvsentrert. Men livet bør vel gå videre... Norge, jeg kondolerer med deg. Og alle som har mistet sine nærmeste. 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Tror alle blir preget av dette, uansett om man sliter psykisk normalt eller ikke. Alt vi ser på tv- og i avisene om dagen er gjennomgående negativt, nitrist, smertefullt, tragisk og rett ut forjævlig. Skru av tv'n og gå deg en tur i marka hvis det blir for tungt. Dvs - akkurat nå er været også deprimerende, så en markatur er kanskje ikke det helt store akkurat nå. Isj. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Tror alle blir preget av dette, uansett om man sliter psykisk normalt eller ikke. Alt vi ser på tv- og i avisene om dagen er gjennomgående negativt, nitrist, smertefullt, tragisk og rett ut forjævlig. Skru av tv'n og gå deg en tur i marka hvis det blir for tungt. Dvs - akkurat nå er været også deprimerende, så en markatur er kanskje ikke det helt store akkurat nå. Isj. Ja, det er en god idé å gjøre det normale. Selv om man på den annen side bør vise respekt for det som har skjedd. 0 Siter
Olav Femte Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Tror alle blir preget av dette, uansett om man sliter psykisk normalt eller ikke. Alt vi ser på tv- og i avisene om dagen er gjennomgående negativt, nitrist, smertefullt, tragisk og rett ut forjævlig. Skru av tv'n og gå deg en tur i marka hvis det blir for tungt. Dvs - akkurat nå er været også deprimerende, så en markatur er kanskje ikke det helt store akkurat nå. Isj. Vanittig - kunne dette skje i Norge ? En nasjonalsosialist.... 0 Siter
Gjest Høstløv Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg tror ikke en trenger å være psykisk syk for å bli verre av å følge med på denne tragedien. Alle føler seg nedstemte og sorgfulle over dette, det gjør noe med vårt psykiske velvære. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg tror ikke en trenger å være psykisk syk for å bli verre av å følge med på denne tragedien. Alle føler seg nedstemte og sorgfulle over dette, det gjør noe med vårt psykiske velvære. Men jeg har ikke blitt så veldig nedstemt, problemer er at jeg har begynt å frykte at folk skal drepe meg, spesielt mens jeg ligger og sover... forgiftningssymptomer har jeg hatt lenge, men nå får jeg tanker om at de skal knivstikke meg etc... Men jeg trur det er min måte å reagere på slik tragieder... 0 Siter
Bookworm Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg har blitt verre, men det bryr jeg meg ikke om. Livet vil sakte men sikkert komme tilbake til naturlige former, og fram til den tid er det ikke jeg som er viktig. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg har blitt verre, men det bryr jeg meg ikke om. Livet vil sakte men sikkert komme tilbake til naturlige former, og fram til den tid er det ikke jeg som er viktig. Sant nok... Angrer på at jeg skrev dette. Jeg bare lurte på hva jeg skulle gjøre med dette. Jeg kan jo ikke gå rundt og tenke at folk er ute etter å drepe meg, selv om så mange, i det ganske land, har det så utrolig mye verre... 0 Siter
Bookworm Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Sant nok... Angrer på at jeg skrev dette. Jeg bare lurte på hva jeg skulle gjøre med dette. Jeg kan jo ikke gå rundt og tenke at folk er ute etter å drepe meg, selv om så mange, i det ganske land, har det så utrolig mye verre... Jeg synes det er helt greit at du skriver det, du trenger åpenbart noen å dele disse tankene med, og føle at du ikke er alene. Disse hendelsene har vist av folk står sammen, og vi står sammen om alle tanker og følelser vi får rundt dette. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg synes det er helt greit at du skriver det, du trenger åpenbart noen å dele disse tankene med, og føle at du ikke er alene. Disse hendelsene har vist av folk står sammen, og vi står sammen om alle tanker og følelser vi får rundt dette. Det var fint sagt av deg. 0 Siter
Gjest Høstløv Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Men jeg har ikke blitt så veldig nedstemt, problemer er at jeg har begynt å frykte at folk skal drepe meg, spesielt mens jeg ligger og sover... forgiftningssymptomer har jeg hatt lenge, men nå får jeg tanker om at de skal knivstikke meg etc... Men jeg trur det er min måte å reagere på slik tragieder... Da må du bare verne deg selv og ikke ta til deg altfor mye informasjon om tragediene. Slå av TV'n, la vær med å lese aviser og internett. Les en god, hyggelig bok i stedet og ta deg en tur ut. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Da må du bare verne deg selv og ikke ta til deg altfor mye informasjon om tragediene. Slå av TV'n, la vær med å lese aviser og internett. Les en god, hyggelig bok i stedet og ta deg en tur ut. Jeg skal prøve å ikke lese mer nyheter. Takk for tips. 0 Siter
Gjest winda Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg tror det her er viktig å kunne skille mellom det som er psykdom og det som alle andre føler i denne situasjonen. Alt det som har skjedd er forferdelig og det er veldig normalt at vi reagerer med smerte og sorg på dette. Det må ikke forveksles med det som er sykdom ifra før. Det er etter min mening noe helt annet. Jeg forventer å ha det vondt en stund framover. Om dette forverrer min sykdom gjenstår å se, det orker jeg heller ikke å tenke på nå. Jeg vet at det er veldig mange som har det mye, mye verre enn meg akkurat nå. Tror ikke det går an for noen andre å sette seg inn i hvordan de stakkars pårørende og skadede har det nå. Alle trenger noen å snakke med i denne situasjonen. Jeg synes det er bra at du sier det du tenker her, ingenting galt med dette. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Min mentale psykdom har ikke blitt værre. Men jeg har det ikke godt ifh det som har skjedd. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg tror det her er viktig å kunne skille mellom det som er psykdom og det som alle andre føler i denne situasjonen. Alt det som har skjedd er forferdelig og det er veldig normalt at vi reagerer med smerte og sorg på dette. Det må ikke forveksles med det som er sykdom ifra før. Det er etter min mening noe helt annet. Jeg forventer å ha det vondt en stund framover. Om dette forverrer min sykdom gjenstår å se, det orker jeg heller ikke å tenke på nå. Jeg vet at det er veldig mange som har det mye, mye verre enn meg akkurat nå. Tror ikke det går an for noen andre å sette seg inn i hvordan de stakkars pårørende og skadede har det nå. Alle trenger noen å snakke med i denne situasjonen. Jeg synes det er bra at du sier det du tenker her, ingenting galt med dette. Det er bra dere ikke syns det var galt av meg å skrive dette. Følte meg helt flau rett etterpå... Som du sa trenger jo alle å snakke om dette. Klart en må skille mellom det som er normale reaksjoner på dette, og det som er sykdom fra før av, men trur du ikke det ene trekker det andre med seg? Jeg vet ikke... 0 Siter
Gjest winda Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Det er bra dere ikke syns det var galt av meg å skrive dette. Følte meg helt flau rett etterpå... Som du sa trenger jo alle å snakke om dette. Klart en må skille mellom det som er normale reaksjoner på dette, og det som er sykdom fra før av, men trur du ikke det ene trekker det andre med seg? Jeg vet ikke... Jeg tror at rett etter en sånn hendelse vil veldig mange føle at samme hva de sier og gjør, så blir det litt galt. Dette må ikke få oss ifra å skrive, snakke om det vi føler. Jeg ønsker å tro at alle sier det de gjør i beste mening. Selv har jeg fått enda en bekreftelse på at verden består av mange vonde mennesker. Det finnes mennesker som "klikker" av og til. Det gjør meg veldig uttrygg, jeg har hatt noen i min nærhet som ikke har oppført seg pent. Dette som skjedde på fredag går imidlertid over alle vidder. Som Stoltenberg har sagt så er det viktig at vi ikke lar dette knekke oss. Vi må vise at vi ikke blir så redde og fortsetter med demokratiet vårt. Jeg synes det er godt om noen kan lufte ut litt tanker og følelser her inne også. Det viser bare at vi ikke er kalde, kyniske og uten følelser. Kanskje du er en av dem som føler for mye? 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg lurer også på om folk som fra før sliter psykisk, men ikke er direkte berørt, reagerer mer, mindre eller annerledes enn "folk flest" på dette. Blir plagene deres verre? Eller kjennes de mindre påtrengende nå? Eller har dere dårlig samvittighet fordi "andre har det verre"? Har dere behov for å oppsøke hjelp, hva slags, og har dere fått tilbud om det? 0 Siter
Gjest winda Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg lurer også på om folk som fra før sliter psykisk, men ikke er direkte berørt, reagerer mer, mindre eller annerledes enn "folk flest" på dette. Blir plagene deres verre? Eller kjennes de mindre påtrengende nå? Eller har dere dårlig samvittighet fordi "andre har det verre"? Har dere behov for å oppsøke hjelp, hva slags, og har dere fått tilbud om det? Jeg tenker slik at det er lov å ha det vondt nå. Det er helt normalt å synes dette er forferdelig og ha det vondt inne i seg. Når man får dette i tillegg til alle andre plager kan det nok for noen bli veldig tøfft. Jeg tror imidlertid at det man føler pr idag er ganske normalt og at tiden videre vil vise om man blir verre av dette. Jeg også håper at de som er mye alene har noen å prate med om sine tanker og følesler. Dette kan virke forebyggende mot nye sykdomsepisoder. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg tenker slik at det er lov å ha det vondt nå. Det er helt normalt å synes dette er forferdelig og ha det vondt inne i seg. Når man får dette i tillegg til alle andre plager kan det nok for noen bli veldig tøfft. Jeg tror imidlertid at det man føler pr idag er ganske normalt og at tiden videre vil vise om man blir verre av dette. Jeg også håper at de som er mye alene har noen å prate med om sine tanker og følesler. Dette kan virke forebyggende mot nye sykdomsepisoder. Jeg reagerte veldig sterkt, kjente det på kroppen som om det var jeg som ble forfulgt og skutt, gråt, skalv, uvirkelighetsfølelse, fikk ikke sove, satt oppe om natta og fikk med meg meldingen om at "minst 80" var drept på Utøya. Jeg skrek sånn at jeg var redd jeg skremte naboene. Mine problemer "forsvant". Men nå begynner jeg å bli litt "lei" av all oppmerksomheten omkring dette og dyrkingen av Stoltenberg. Og det har jeg dårlig samvittighet for... Jeg blir også litt pissed over at det er Kirken som tar imot folk som sørger/er redde, mens psykiatrien virker passive og uengasjerte. 0 Siter
Gjest Høstløv Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 Jeg reagerte veldig sterkt, kjente det på kroppen som om det var jeg som ble forfulgt og skutt, gråt, skalv, uvirkelighetsfølelse, fikk ikke sove, satt oppe om natta og fikk med meg meldingen om at "minst 80" var drept på Utøya. Jeg skrek sånn at jeg var redd jeg skremte naboene. Mine problemer "forsvant". Men nå begynner jeg å bli litt "lei" av all oppmerksomheten omkring dette og dyrkingen av Stoltenberg. Og det har jeg dårlig samvittighet for... Jeg blir også litt pissed over at det er Kirken som tar imot folk som sørger/er redde, mens psykiatrien virker passive og uengasjerte. ''mens psykiatrien virker passive og uengasjerte.'' Kriseteam er på plass, men de taler ikke med så store ord som Kirken. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.