Gå til innhold

Har dere blitt verre av tragedien?


Anbefalte innlegg

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Jeg har blitt verre nå, i alle fall i går, og det trur jeg har en sammenheng med tragedien...

Beklager om jeg virker selvsentrert. Men livet bør vel gå videre...

Norge, jeg kondolerer med deg. Og alle som har mistet sine nærmeste.

ShitDiddelyDo
Skrevet

Tror alle blir preget av dette, uansett om man sliter psykisk normalt eller ikke. Alt vi ser på tv- og i avisene om dagen er gjennomgående negativt, nitrist, smertefullt, tragisk og rett ut forjævlig.

Skru av tv'n og gå deg en tur i marka hvis det blir for tungt. Dvs - akkurat nå er været også deprimerende, så en markatur er kanskje ikke det helt store akkurat nå. Isj.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Tror alle blir preget av dette, uansett om man sliter psykisk normalt eller ikke. Alt vi ser på tv- og i avisene om dagen er gjennomgående negativt, nitrist, smertefullt, tragisk og rett ut forjævlig.

Skru av tv'n og gå deg en tur i marka hvis det blir for tungt. Dvs - akkurat nå er været også deprimerende, så en markatur er kanskje ikke det helt store akkurat nå. Isj.

Ja, det er en god idé å gjøre det normale.

Selv om man på den annen side bør vise respekt for det som har skjedd.

Skrevet

Tror alle blir preget av dette, uansett om man sliter psykisk normalt eller ikke. Alt vi ser på tv- og i avisene om dagen er gjennomgående negativt, nitrist, smertefullt, tragisk og rett ut forjævlig.

Skru av tv'n og gå deg en tur i marka hvis det blir for tungt. Dvs - akkurat nå er været også deprimerende, så en markatur er kanskje ikke det helt store akkurat nå. Isj.

Vanittig - kunne dette skje i Norge ? En nasjonalsosialist....

Gjest Høstløv
Skrevet

Jeg tror ikke en trenger å være psykisk syk for å bli verre av å følge med på denne tragedien.

Alle føler seg nedstemte og sorgfulle over dette, det gjør noe med vårt psykiske velvære.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Jeg tror ikke en trenger å være psykisk syk for å bli verre av å følge med på denne tragedien.

Alle føler seg nedstemte og sorgfulle over dette, det gjør noe med vårt psykiske velvære.

Men jeg har ikke blitt så veldig nedstemt, problemer er at jeg har begynt å frykte at folk skal drepe meg, spesielt mens jeg ligger og sover... forgiftningssymptomer har jeg hatt lenge, men nå får jeg tanker om at de skal knivstikke meg etc...

Men jeg trur det er min måte å reagere på slik tragieder...

Skrevet

Jeg har blitt verre, men det bryr jeg meg ikke om. Livet vil sakte men sikkert komme tilbake til naturlige former, og fram til den tid er det ikke jeg som er viktig.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Jeg har blitt verre, men det bryr jeg meg ikke om. Livet vil sakte men sikkert komme tilbake til naturlige former, og fram til den tid er det ikke jeg som er viktig.

Sant nok...

Angrer på at jeg skrev dette. Jeg bare lurte på hva jeg skulle gjøre med dette. Jeg kan jo ikke gå rundt og tenke at folk er ute etter å drepe meg, selv om så mange, i det ganske land, har det så utrolig mye verre...

Skrevet

Sant nok...

Angrer på at jeg skrev dette. Jeg bare lurte på hva jeg skulle gjøre med dette. Jeg kan jo ikke gå rundt og tenke at folk er ute etter å drepe meg, selv om så mange, i det ganske land, har det så utrolig mye verre...

Jeg synes det er helt greit at du skriver det, du trenger åpenbart noen å dele disse tankene med, og føle at du ikke er alene.

Disse hendelsene har vist av folk står sammen, og vi står sammen om alle tanker og følelser vi får rundt dette.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Jeg synes det er helt greit at du skriver det, du trenger åpenbart noen å dele disse tankene med, og føle at du ikke er alene.

Disse hendelsene har vist av folk står sammen, og vi står sammen om alle tanker og følelser vi får rundt dette.

Det var fint sagt av deg.

Gjest Høstløv
Skrevet

Men jeg har ikke blitt så veldig nedstemt, problemer er at jeg har begynt å frykte at folk skal drepe meg, spesielt mens jeg ligger og sover... forgiftningssymptomer har jeg hatt lenge, men nå får jeg tanker om at de skal knivstikke meg etc...

Men jeg trur det er min måte å reagere på slik tragieder...

Da må du bare verne deg selv og ikke ta til deg altfor mye informasjon om tragediene.

Slå av TV'n, la vær med å lese aviser og internett. Les en god, hyggelig bok i stedet og ta deg en tur ut.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Da må du bare verne deg selv og ikke ta til deg altfor mye informasjon om tragediene.

Slå av TV'n, la vær med å lese aviser og internett. Les en god, hyggelig bok i stedet og ta deg en tur ut.

Jeg skal prøve å ikke lese mer nyheter. Takk for tips.

Gjest winda
Skrevet

Jeg tror det her er viktig å kunne skille mellom det som er psykdom og det som alle andre føler i denne situasjonen. Alt det som har skjedd er forferdelig og det er veldig normalt at vi reagerer med smerte og sorg på dette.

Det må ikke forveksles med det som er sykdom ifra før. Det er etter min mening noe helt annet. Jeg forventer å ha det vondt en stund framover. Om dette forverrer min sykdom gjenstår å se, det orker jeg heller ikke å tenke på nå. Jeg vet at det er veldig mange som har det mye, mye verre enn meg akkurat nå. Tror ikke det går an for noen andre å sette seg inn i hvordan de stakkars pårørende og skadede har det nå.

Alle trenger noen å snakke med i denne situasjonen. Jeg synes det er bra at du sier det du tenker her, ingenting galt med dette.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Min mentale psykdom har ikke blitt værre.

Men jeg har det ikke godt ifh det som har skjedd.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Jeg tror det her er viktig å kunne skille mellom det som er psykdom og det som alle andre føler i denne situasjonen. Alt det som har skjedd er forferdelig og det er veldig normalt at vi reagerer med smerte og sorg på dette.

Det må ikke forveksles med det som er sykdom ifra før. Det er etter min mening noe helt annet. Jeg forventer å ha det vondt en stund framover. Om dette forverrer min sykdom gjenstår å se, det orker jeg heller ikke å tenke på nå. Jeg vet at det er veldig mange som har det mye, mye verre enn meg akkurat nå. Tror ikke det går an for noen andre å sette seg inn i hvordan de stakkars pårørende og skadede har det nå.

Alle trenger noen å snakke med i denne situasjonen. Jeg synes det er bra at du sier det du tenker her, ingenting galt med dette.

Det er bra dere ikke syns det var galt av meg å skrive dette. Følte meg helt flau rett etterpå...

Som du sa trenger jo alle å snakke om dette.

Klart en må skille mellom det som er normale reaksjoner på dette, og det som er sykdom fra før av, men trur du ikke det ene trekker det andre med seg? Jeg vet ikke...

Gjest winda
Skrevet

Det er bra dere ikke syns det var galt av meg å skrive dette. Følte meg helt flau rett etterpå...

Som du sa trenger jo alle å snakke om dette.

Klart en må skille mellom det som er normale reaksjoner på dette, og det som er sykdom fra før av, men trur du ikke det ene trekker det andre med seg? Jeg vet ikke...

Jeg tror at rett etter en sånn hendelse vil veldig mange føle at samme hva de sier og gjør, så blir det litt galt. Dette må ikke få oss ifra å skrive, snakke om det vi føler. Jeg ønsker å tro at alle sier det de gjør i beste mening.

Selv har jeg fått enda en bekreftelse på at verden består av mange vonde mennesker. Det finnes mennesker som "klikker" av og til. Det gjør meg veldig uttrygg, jeg har hatt noen i min nærhet som ikke har oppført seg pent. Dette som skjedde på fredag går imidlertid over alle vidder.

Som Stoltenberg har sagt så er det viktig at vi ikke lar dette knekke oss. Vi må vise at vi ikke blir så redde og fortsetter med demokratiet vårt.

Jeg synes det er godt om noen kan lufte ut litt tanker og følelser her inne også. Det viser bare at vi ikke er kalde, kyniske og uten følelser. Kanskje du er en av dem som føler for mye?

Bella Dotte
Skrevet

Jeg lurer også på om folk som fra før sliter psykisk, men ikke er direkte berørt, reagerer mer, mindre eller annerledes enn "folk flest" på dette. Blir plagene deres verre? Eller kjennes de mindre påtrengende nå? Eller har dere dårlig samvittighet fordi "andre har det verre"? Har dere behov for å oppsøke hjelp, hva slags, og har dere fått tilbud om det?

Gjest winda
Skrevet

Jeg lurer også på om folk som fra før sliter psykisk, men ikke er direkte berørt, reagerer mer, mindre eller annerledes enn "folk flest" på dette. Blir plagene deres verre? Eller kjennes de mindre påtrengende nå? Eller har dere dårlig samvittighet fordi "andre har det verre"? Har dere behov for å oppsøke hjelp, hva slags, og har dere fått tilbud om det?

Jeg tenker slik at det er lov å ha det vondt nå. Det er helt normalt å synes dette er forferdelig og ha det vondt inne i seg.

Når man får dette i tillegg til alle andre plager kan det nok for noen bli veldig tøfft. Jeg tror imidlertid at det man føler pr idag er ganske normalt og at tiden videre vil vise om man blir verre av dette. Jeg også håper at de som er mye alene har noen å prate med om sine tanker og følesler. Dette kan virke forebyggende mot nye sykdomsepisoder.

Bella Dotte
Skrevet

Jeg tenker slik at det er lov å ha det vondt nå. Det er helt normalt å synes dette er forferdelig og ha det vondt inne i seg.

Når man får dette i tillegg til alle andre plager kan det nok for noen bli veldig tøfft. Jeg tror imidlertid at det man føler pr idag er ganske normalt og at tiden videre vil vise om man blir verre av dette. Jeg også håper at de som er mye alene har noen å prate med om sine tanker og følesler. Dette kan virke forebyggende mot nye sykdomsepisoder.

Jeg reagerte veldig sterkt, kjente det på kroppen som om det var jeg som ble forfulgt og skutt, gråt, skalv, uvirkelighetsfølelse, fikk ikke sove, satt oppe om natta og fikk med meg meldingen om at "minst 80" var drept på Utøya. Jeg skrek sånn at jeg var redd jeg skremte naboene. Mine problemer "forsvant". Men nå begynner jeg å bli litt "lei" av all oppmerksomheten omkring dette og dyrkingen av Stoltenberg. Og det har jeg dårlig samvittighet for... Jeg blir også litt pissed over at det er Kirken som tar imot folk som sørger/er redde, mens psykiatrien virker passive og uengasjerte.

Gjest Høstløv
Skrevet

Jeg reagerte veldig sterkt, kjente det på kroppen som om det var jeg som ble forfulgt og skutt, gråt, skalv, uvirkelighetsfølelse, fikk ikke sove, satt oppe om natta og fikk med meg meldingen om at "minst 80" var drept på Utøya. Jeg skrek sånn at jeg var redd jeg skremte naboene. Mine problemer "forsvant". Men nå begynner jeg å bli litt "lei" av all oppmerksomheten omkring dette og dyrkingen av Stoltenberg. Og det har jeg dårlig samvittighet for... Jeg blir også litt pissed over at det er Kirken som tar imot folk som sørger/er redde, mens psykiatrien virker passive og uengasjerte.

''mens psykiatrien virker passive og uengasjerte.''

Kriseteam er på plass, men de taler ikke med så store ord som Kirken.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...