22. juli

[amelli]

Håper inderlig at Breivik ikke klarer å endre det norske samfunn. Han skal ikke vinne frem! At Norge forblir slik vi kjenner det.

Dette er en helt ufattelig handling, men at ungdommene var hovedmålet gjør det om mulig enda verre. Barn som har opplevd mareritt på jord, foreldre som aldri får se sine kjære igjen. At politiet brukte en time skjønner jeg ikke. Forstår at det trengtes mange ressurser i Oslo (slik planen var), men klarer ikke å forstå at en time var det raskeste de klarte.

Når dette først skjedde er jeg glad for at det er en etnisk norsk gutt fra beste vestkant. Han har planlagt dette i 9 år, utrolig høye tanker om seg selv og en forvridd virkelighetsoppfatning fra ung alder. Håper virkelig at han blir regnet som strafferettslig tilregnelig.Tør ikke tenke på hva det hadde gjort med innvandringspolitikken og synet på ikke-norske dersom noen av utenlandsk opprinnelse stod bak..

Synes det er flott at vi går i rosetog, samles, viser omtanke for våre medmennesker. Tror veldig mange kjenner noen som er berørt, direkte eller indirekte.

Var i nærheten da bomben gikk. Full panikk, ingen visste noe. Visste ikke hva som hadde skjedd eller hvor. Hysteriske og livredde mennesker som løp panisk rundt.

Midt oppi kaoset synes jeg likevel at jeg så medmenneskeligheten. Veldig mange gråt og hadde fullstendig panikk. Men de som var roligere tok seg tid. Enten det var å prate eller stelle kuttskader. Det var ikke bare om å gjøre og komme seg i sikkerhet selv. Snakket med de som var helt fra seg, forsøkte å roe som best man kunne. Ingen visste noe, ingen kunne forklare noe. Det man kunne gjøre var å snakke rolig, vise at en ikke var redd. Jeg ante ikke omfanget eller alvoret. Har tenkt mye på om jeg gjorde rett når jeg sa at det kunne virke mer dramatisk enn det var når mange mennesker ble veldig redde samtidig. Det viste seg jo å være all grunn til panikk. Mitt fokus var å dempe. Menneskemengder i panikk har gjentatte ganger ført til at mennesker har blitt drept eller skadet av å bli tråkket på.

Glassvegger og glassdører til butikker knuste. Glasskår lå strødd. Mange hadde kuttskader. Skader som så store ut, men som ikke ble så voldsomme når man renset såret og tørket bort blodet.

Lurer på hva det sier om meg at jeg ikke ble redd? Røyken var så tett at det var vanskelig å puste. Pleier å bli super rasjonell og effektiv i kaotiske situasjoner, så det er jo ikke ukjent for meg. Men har tenkt mye på det. Føler jeg for lite? Men jeg føler jo nå. Har ikke tenkt på annet siden det skjedde. Grått masse og ikke klart å tenke klart. Deltatt på det som har vært. Stiller meg selv spørsmålet om det er for å hedre de som er gått bort, eller om det er for at jeg skal føle meg bedre? Tanken om hvorfor dem og ikke meg?

[Gjest Nickløsheletida]

''Håper inderlig at Breivik ikke klarer å endre det norske samfunn. Han skal ikke vinne frem! At Norge forblir slik vi kjenner det''

Jeg tror de siste dagene har vist at han ikke vil greie det og godt er det :-)

[Gjest togli]

Jeg var med på rosetog i hjembygda i kveld.. Vi endte opp i kirka der en fra kommunen prata. Hun snakket om ulike reaksjoner i slike situasjoner. Din reaksjon er nok like naturlig som andres reaksjoner. La kroppen reagere som den vil selv....

Sender deg en god og varm klem om du vil ha..

[teajenta]

Å prøve å roe ned menneskemengder som har panikk, er jo aldri feil uansett grunn.

Ut fra hva du skriver, så klarte du å holde hodet kaldt, og det er ikke verst bare det.

Vi mennesker reagerer forskjellig og forskjellig ut fra hvilken situasjon vi er i. Ikke bruk energi på å lure på om du reagerer "feil".

Gi deg tid til å sørge nå, og finn noen du kan snakke ut med.

[rose23]

Bare en liten kommentar. I distriktsnorge er en time++ uttrykningstid ganske vanlig, uansett om det gjelder promillekjøring, slossting eller drap. Det er få politidistrikt som har helekopter de kan bruke...