Fungerer dere som normalt etter 22/7?

[Gjest Når mareritt blir virkelighet]

Eller er dagene tunge?

[Gjest segunda]

Ja dagene er tunge, og jeg vil ikke fungere normalt før begravelsene er over.

[Mandolaika]

Jeg har ikke mistet noen, men jeg fungerte ikke som normalt i helga og mandag. Klarte ikke å gjøre noe særlig fornuftig. Var nedstemt og lettere handlingslammet, samtidig som jeg satt pal ved pc og tv for å få med meg alt. Nå har det gått bedre de siste dagene, men fortsatt hvis jeg hører spesielle sanger eller leser spesielle ting, så kan jeg begynne å gråte.

Jeg er så innmari lei meg for at landet vårt og alle menneskene i det måtte rammes av dette!

[hidi, the scorpion]

Dagene er fryktelig tunge. Jeg gjør husarbeid, går turer, leser litt og ser på TV (ikke nyhetene, så mye), men man kan ikke fullstendig unngå å se de drepte, og da tar jeg til tårene.

[cathlin]

Jeg har valgt å stenge ute det meste av nyheter, ta pause, hører litt på radio i stedet. De første 3 dagene var intense, og det ligger i bakhodet hva som har skjedd og har ikke lyst til å feste akkurat. Tror det tar en del tid før det har lagt seg. Byen er preget av det.

[Gjest fra Ringerike]

Jeg er utflyttet Ringeriking, og dette har gjort enormt inntrykk på meg. Utøya er en del av oppveksten min, og nærmiljøet, så å si.

Kjørte forbi der på søndag, og det var veldig tungt. Dagene etter terroraksjonen har vært tunge.

Nå kjenner jeg heldigvis at jeg er klar for å gå videre. Det er en tid for alt, og for folk som meg, som ikke er nærmere berørt, og ikke har lidd personlige tap, tror jeg det er viktig å komme tilbake til mest mulig normalsituasjon.

Det er helt sikkert mange som kommer til å jobbe for halv maskin, og knapt nok det, i lang tid fremover. Tenker da på ofrenes nærmeste,og de som var til stede på Utøya.

Da er det ekstra viktig at vi andre, som har krefter, sørger for at hjulene i landet vårt fortsetter å gå rundt.

[Gjest ble for mye]

Det har påvirket meg mye mer enn jeg trodde det ville. Jeg kjenner ingen av ofrene eller deres pårørende, men jeg er vel generelt en ganske empatisk person, og har tenkt mye på de berørte etter tragedien. Mange av vitneskildringene har gått veldig innpå meg.

I helgen var jeg, som de fleste sikkert var, sjokkert. Jeg har vanskelig for å fatte slik ondskap, og fulgte mye med på tv og i aviser for å danne meg et bilde av hvordan noe sånt kunne skje i det fredelige landet vårt. Jeg gjorde også litt andre ting,men til vanlig ser jeg mye på tv. Siden så og si alle andre tv-programmer var erstattet med nyheter om tragedien, ble det voldsomt mye...FOR mye, tror jeg...:-(

Siden mandag har angsten økt og økt. Det er ikke spseifikke ting jeg frykter,jeg bare kaldsvetter og har hjertebank og/eller "klump i magen" konstant.

I natt hadde jeg mareritt om at ABB var utenfor huset og prøvde å komme seg inn for å skyte meg:-( Våknet helt gjennombløt av svette. Veldig ekkelt. Drømmen satt lenge i og påvirket dagen min (turde ikke gå ut eller ned i vaskekjelleren før langt på dag). Nå prøver jeg å slå av nyhetene, og heller se/lese noe hyggelig. Håper det kan hjelpe.

[Dorthe]

Jeg har ikke landet helt nei. Jeg bor nært regjeringskvartalet og det smalt bra og i neste øyeblikk så jeg hva som hadde skjedd. Jeg skvetter skikkelig av høye lyder og det enda jeg er sikker på at det ikke skjer igjen. Sover dårlig gjør jeg også, dvs jeg sovner like sent som jeg pleier, men våkner mye tidligere.

Og reagerer på at mange av ungene på Utøya var yngre enn minstemann og får helt noia av det. Og siden jeg innrømmer mine merkelige reaksjoner så innrømmer jeg at noe av det jeg reagerer mest på er at klokka på Møllergata 19 er knust.

[Mary Poppins]

Det har gjort enormt inntrykk på meg, men jeg fungerer som normalt. Jeg går på jobb, jeg trener og jeg kan le. Livet går videre, men jeg tenker likevel mye på ofrene og pårørende, og leser så og si alt jeg kommer over om tragedien.

[Gjest nemlig hemlig]

Nei, har mye tvangstanker. Og litt paranoia.

[Lillemus]

De første par dagene var jeg lamslått og følte meg som i en tåke, men nå fungerer jeg som normalt igjen. Jeg kjenner ingen som var der da, om jeg hadde mistet noen nære hadde det nok vært annerledes.

[Gjest sangsol]

Ja, nå fungerer jeg som normalt igjen.

Men jeg oppdaterer meg jevnlig på nyhetene vedr. det som skjedde.

[Gjest alvende]

Etter markeringen mandag kl 18 normaliserte det seg igjen for min del. Jeg følger med på nyheter og leser en del om det, ellers gjør det det jeg bruker å gjøre.

[Gjest Oiun]

Dagene er de samme for meg. Har ikke blitt påvirket i det hele tatt.

[Gjest togli]

Etter markeringen mandag kl 18 normaliserte det seg igjen for min del. Jeg følger med på nyheter og leser en del om det, ellers gjør det det jeg bruker å gjøre.

Samme her også..... Det er trolig tyngre for de som bor i Oslo? Der er det synlige tegn på det som har foregått osv.. Lettere for oss som bor andre steder å legge det bort i det daglige vil jeg tro.

[meg__123!]

Fungerer som normalt ja.

[Gjest alvende]

Samme her også..... Det er trolig tyngre for de som bor i Oslo? Der er det synlige tegn på det som har foregått osv.. Lettere for oss som bor andre steder å legge det bort i det daglige vil jeg tro.

Jeg bor i Oslo. Men å få det like innpå seg vil nok stort sett være verre enn for de som bor andre steder i landet.

[Gjest togli]

Jeg bor i Oslo. Men å få det like innpå seg vil nok stort sett være verre enn for de som bor andre steder i landet.

Ja, det tror jeg... man blir sikkert mer engstelig da. Bodde i Oslo i tolv år av ungdomstida og tror nok jeg ville følt meg mer engstelig der nede enn her jeg bor nå.

[Gjest Når mareritt blir virkelighet]

Takk for alle svar. Det ble en slags støtte og trøst selv om jeg ikke fungerer. Og jeg skammer meg over det fordi jeg ikke er i nærheten av hvordan de som er rammet må ha hatt og har det.

Men det er godt å ha noen å stå sammen med.

[Gjest Bipolar58]

Ja dagene er tunge, og jeg vil ikke fungere normalt før begravelsene er over.

Så på nyhetene med stor undring fre og lørdag,og var overbevist om at det var en makaber øvelse.

Knakk sammen på søndag og måtte ta ekstra medisiner.så ikke på nyhetene i 2 dager.

Så har jeg sett noe,og grått mye.Skjønner godt at noen er for dødstraff.

Angst er no dritt.Men det går bedre for meg nå.Håper tvprogrammene blir "normale" snart...