Hvorfor jeg er trist!

[eksvimle]

Syntes alt dette som har skjedd i Norge de siste dagene er så utrolig leit. og ikke bare selve hendelsen (Selv om det selvsagt er det verste...)For meg så har dette skålte "samholdet" som foregår i Norge nå vært veldig vanskelig å høre om. Det har fått meg til å føle meg enda mer ubetydelig, enda mer alene, enda mer eksludert. Og jeg vet utrolig gått at ikke dette dreier seg om meg i disse dager, men jeg føler meg så utrolig alene. Det føles nesten som at hele verden nå skyver meg unna. Alle klemmer og trøster hverandre. Alle snakker sammen. Alle har noen. Ikke jeg. Min tlf. ringer aldri, aldri en melding, aldri noen som sier noe til på fb o.l. Det føles nærmest som at jeg ikke eksisterer.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha byttet bort livet mitt mot et av ofrene den 22. juli. Hadde det vært mulig, så hadde jeg med gledet gjort det. Jeg har ikke noe her i denne verden å gjøre. Beklagelig å si, men Anders Breivik har nå ihvertfall oppnådd noe. Han har samlet de fleste i Norge til et bedre land. Jeg er en ubetydelig liten dritt (unnskyld). Hele livet mitt har vært bortkastet. Jeg har ikke noe å gi. Jeg har ikke noe å bidra med. Jeg skulle ønske det var jeg som var død, og de som ønsket å leve var i livet.

Denne verden er så jævlig (unnskyld!) urettferdig.

[cathlin]

Hva gjør du for å bli mer synlig, ringer du? Sender du meldinger, skriver du på fb?

[Gjest togli]

Sitter du og venter på at andre skal kontakte deg? Tar du kontakt med andre?

Mennesker som aldri gir av seg selv, men kun forventer å få, vil etterhvert miste kontakten med andre. Begynn med deg selv.... Kontakt andre, skriv på Facebook, send SMS etc. Da skal du se at ting går seg til etterhvert

[eksvimle]

Hva gjør du for å bli mer synlig, ringer du? Sender du meldinger, skriver du på fb?

Jeg kjenner INGEN! Jeg kan jo ikke bare ringe et tilfeldig nr, og forvente at noen skal gidde å snakke med meg???

[bibben]

Jeg kjenner INGEN! Jeg kan jo ikke bare ringe et tilfeldig nr, og forvente at noen skal gidde å snakke med meg???

Hva med å ringe Mental Helses kontakttelefon?

Etter det kanskje oppsøke et dagsenter for mennesker med psykiske belastninger. Det finnes mange slike sentra utover det ganske land. Der arragneres det ulike aktiviteter, turer og kurs. Kanskje vil du kunne kjenne et slags felleskap etterhvert, ikke minst fordi du der vil møte mennesker som vet hva ensomhet og psykiske belastninger er for noe.

Lykke til )

[cathlin]

Jeg kjenner INGEN! Jeg kan jo ikke bare ringe et tilfeldig nr, og forvente at noen skal gidde å snakke med meg???

Kanskje på tide å begynne å bli kjent med noen, da.

[tonie]

Jeg kjenner INGEN! Jeg kan jo ikke bare ringe et tilfeldig nr, og forvente at noen skal gidde å snakke med meg???

Hvordan i alle dager har du greid å gå gjennom livet uten å bli kjent med noen? Jeg skjønner at du har det vondt, men jeg tror kanskje du trenger å sette deg ned og reflektere over din egen rolle når det gjelder disse tingene. Trekker du deg unna folk? Har du prøvd å oppsøke steder der du kan bli kjent med noen? Har du prøvd å kontakte gamle kjente, familie, venner? Ingen får et lass med venner helt av seg selv mens de sitter hjemme. Verken de som sliter eller de som er friske.

[Gjest togli]

Hva med å ringe Mental Helses kontakttelefon?

Etter det kanskje oppsøke et dagsenter for mennesker med psykiske belastninger. Det finnes mange slike sentra utover det ganske land. Der arragneres det ulike aktiviteter, turer og kurs. Kanskje vil du kunne kjenne et slags felleskap etterhvert, ikke minst fordi du der vil møte mennesker som vet hva ensomhet og psykiske belastninger er for noe.

Lykke til )

Det synes jeg var en god ide!

[Gjest togli]

Jeg kjenner INGEN! Jeg kan jo ikke bare ringe et tilfeldig nr, og forvente at noen skal gidde å snakke med meg???

Men du... du sier du har Facebook? Da har du vel venner/bekjente der?

[black wealch]

Jeg kjenner INGEN! Jeg kan jo ikke bare ringe et tilfeldig nr, og forvente at noen skal gidde å snakke med meg???

Kanskje det finnes kontaktplasser på nettet? Som er for å finne venner og ikke bare partnere..

Ellers finnes det kurs etc du kan melde deg på.

Du må nok ta noen grep for å få kontakt, ikke så bra og bare være aleine.

Lykke til!

[frosken]

Hei eksvimle :-)

Jeg har skrevet til deg før at jeg mener du trenger et dagtilbud. Et sted hvor du sakte men sikkert kan bli litt tryggere på det å være sammen med andre. Synes du skal prate med enten fastlegen eller hvis du fortiden har en behandler, om dette.

[frosken]

Hvordan i alle dager har du greid å gå gjennom livet uten å bli kjent med noen? Jeg skjønner at du har det vondt, men jeg tror kanskje du trenger å sette deg ned og reflektere over din egen rolle når det gjelder disse tingene. Trekker du deg unna folk? Har du prøvd å oppsøke steder der du kan bli kjent med noen? Har du prøvd å kontakte gamle kjente, familie, venner? Ingen får et lass med venner helt av seg selv mens de sitter hjemme. Verken de som sliter eller de som er friske.

''Trekker du deg unna folk? Har du prøvd å oppsøke steder der du kan bli kjent med noen? Har du prøvd å kontakte gamle kjente, familie, venner? Ingen får et lass med venner helt av seg selv mens de sitter hjemme. Verken de som sliter eller de som er friske.''

Du kan kanskje lære noe nytt hvis du googler f.eks. sosial fobi.

[tonie]

''Trekker du deg unna folk? Har du prøvd å oppsøke steder der du kan bli kjent med noen? Har du prøvd å kontakte gamle kjente, familie, venner? Ingen får et lass med venner helt av seg selv mens de sitter hjemme. Verken de som sliter eller de som er friske.''

Du kan kanskje lære noe nytt hvis du googler f.eks. sosial fobi.

Hun skriver ingenting om at hun lider av det, såvidt jeg kan se. Jeg kjenner ikke forhistorien her, men selv om det er det hun lider av må hun vel gjøre noe hvis hun har behov for kontakt med andre?

Jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å komme ut, men det blir jo ikke bedre av å sitte hjemme. Det er vanskelig å hjelpe en som isolerer seg totalt. Hvis det nå er det hun gjør.

[mariaflyfly]

Hun skriver ingenting om at hun lider av det, såvidt jeg kan se. Jeg kjenner ikke forhistorien her, men selv om det er det hun lider av må hun vel gjøre noe hvis hun har behov for kontakt med andre?

Jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å komme ut, men det blir jo ikke bedre av å sitte hjemme. Det er vanskelig å hjelpe en som isolerer seg totalt. Hvis det nå er det hun gjør.

Det er en lang og ganske ukul forhistorie såvidt jeg husker.

[frosken]

Hun skriver ingenting om at hun lider av det, såvidt jeg kan se. Jeg kjenner ikke forhistorien her, men selv om det er det hun lider av må hun vel gjøre noe hvis hun har behov for kontakt med andre?

Jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å komme ut, men det blir jo ikke bedre av å sitte hjemme. Det er vanskelig å hjelpe en som isolerer seg totalt. Hvis det nå er det hun gjør.

Nei, før hun klarer å leve litt mindre isolert så vil nok kontaktflaten også bli svært liten.

[frosken]

Hun skriver ingenting om at hun lider av det, såvidt jeg kan se. Jeg kjenner ikke forhistorien her, men selv om det er det hun lider av må hun vel gjøre noe hvis hun har behov for kontakt med andre?

Jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å komme ut, men det blir jo ikke bedre av å sitte hjemme. Det er vanskelig å hjelpe en som isolerer seg totalt. Hvis det nå er det hun gjør.

Jeg ser nå at min første kommentar er blitt lagt under ditt innlegg, mens jeg mente å legge det under togli sitt, som jo også er det jeg siterer fra. Beklager :-)

[Ugga]

Hun skriver ingenting om at hun lider av det, såvidt jeg kan se. Jeg kjenner ikke forhistorien her, men selv om det er det hun lider av må hun vel gjøre noe hvis hun har behov for kontakt med andre?

Jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å komme ut, men det blir jo ikke bedre av å sitte hjemme. Det er vanskelig å hjelpe en som isolerer seg totalt. Hvis det nå er det hun gjør.

Bare det at hun skriver inn til psykiatriforumet kan jo gi oss et hint om at hun lider av et eller annet, i tillegg til at hun skriver at hun ønsker hun var død.

Jeg tror ikke det er så lett som at "man bare kan ta seg sammen" og prøve å ta kontakt med gamle venner.

[tonie]

Bare det at hun skriver inn til psykiatriforumet kan jo gi oss et hint om at hun lider av et eller annet, i tillegg til at hun skriver at hun ønsker hun var død.

Jeg tror ikke det er så lett som at "man bare kan ta seg sammen" og prøve å ta kontakt med gamle venner.

Nei, det er vel så, men noe må jo skje hvis hun skal få kontakt med andre mennesker. Jeg kan ikke se at dette kan gå seg til uten at hun gjør _noe_? Søker hjelp eller tar imot hjelp, eller hva hun nå orker eller kan klare.

[tonie]

Jeg ser nå at min første kommentar er blitt lagt under ditt innlegg, mens jeg mente å legge det under togli sitt, som jo også er det jeg siterer fra. Beklager :-)

Neida, det er vel mitt du siterer fra, tror jeg. Jeg kjenner ikke alle ekeltskjebnene her inne, men når når jeg nå vet hva det er snakk om er det jo klart at det nok ikke er lett å gjøre som jeg foreslår. Men noe må hun jo likevel gjøre. Jeg mener, det må vel et slags initiativ fra hennes side til for at folk skal kunne hjelpe henne?

[frosken]

Neida, det er vel mitt du siterer fra, tror jeg. Jeg kjenner ikke alle ekeltskjebnene her inne, men når når jeg nå vet hva det er snakk om er det jo klart at det nok ikke er lett å gjøre som jeg foreslår. Men noe må hun jo likevel gjøre. Jeg mener, det må vel et slags initiativ fra hennes side til for at folk skal kunne hjelpe henne?

Tror jeg trenger nye briller så mye som jeg blingser i dag;-)

Sannsynligvis er hun helt nødt til mobilisere noe vilje til å tåle det ubehaget hun risikerer ved samvær med andre. Jeg tror at veien å gå når man strever så mye som eksvimle har gjort i mange år, er å be helsevesenet om hjelp til å finne en dagaktivitet.

Når det er sagt, så synes jeg faktisk også det er trist at relativt unge mennesker kan bli gående så isolert år etter år. Jeg ønsker meg et system som i noe større grad legger merke til de som isolerer seg så mye og som er mer på tilbuds-/press-siden mht å komme seg ut av isolasjon.