Er så usikker...

[Gjest Innja]

Hvet ikke hva det er som har feilet meg i det siste men har hatt en god del singninger på humøret mitt. Har nylig flyttet i en hybel alene, 2 timer unna familien min, fordi jeg har begynt som kokke læling. Noe jeg har hatt lyst til å bli siden 10 klasse, men nå... hver dag gruver jeg meg til å dra på jobb og hver dag gleder jeg meg til fri dagene mine. Er det normalt? Men når jeg er hjem, er jeg trist, ensom og ubestemt. Tenker en del og så må jeg ringe hjemm minst 3 ganger daglig for å høre min mors stemme. Mine hobbyer gidder jeg ikke å sette meg den med, sitter bare å ser tv! Tar fort til tårer! føler meg som en unge som må ha trøst, hjelp og svar fra mor! Spørsmålene som går i hode mitt er, Vil jeg bli kokk? er det det jeg virkeli vil bli? Hvorfor ser jeg ikke frem til arbeidsdagene mine og bare til fri ig ferie dagene? Denne usikkerheten har jeg hatt siden jeg fikk besøk fra kjøkkensjefen som ville ha meg på prøve dager for dem. Da jikk jeg egentlig som servitør og var allerede da usikker på om jeg ville det. Jeg dro ikke, løy og sa jeg var dårlig. Så kom han igjen og spurte igjen. Jeg dro, og alt gjikk greit. Plutselig så hadde jeg sagt ja til å være lærling der, når jeg egentlig skulle på folkehøg skole, noe jeg hadde sett mye frem til! Har jo selfølgelig det bra på arbeidet også, men... æ e så forvirra! Alt æ hi skrevvi her no e sekkert bare rotåt og rart, men e trist og ensom! Hi hatt et år me my dålige hendelsa, men hi allti hatt familien der fer mæ, men no så e æ alein. Å tørs itj å sei te dæm at æ e usekker igjæn, redd fer ka dæm vil tru og mein. Vill itj skuff dæm og vis at æ ikke kanj ta vare på mæ sjæl. Koffer ska d vårra så vanskeli?!

[Gjest sangsol]

De fleste ungdommer er usikre. Det er ikke lett å velge vei.

Men forsøk å fullfør det du har begynt på. Da har du noe å falle tilbake på. Det er ingenting i veien for å etterpå ta tak i noe annet.

Savn av familie er også normalt- noe som forsterker følelsen av å være alene eller ensom. Tenk så heldig du er som faktisk har noen du kan savne.

Hva du gjør med din situasjon akkurat nå, er ditt valg. Du kan gruble videre- men ærlig talt tror jeg ikke det hjelper. Eller du kan velge fokusere på andre tanker mens du feks fullfører. Det er det sistnevnte jeg, som "godt voksen", tror er best.