Om behandling NHD/andre

[Gjest Huldra-puldra]

Jeg har vært ørten år i psykiatrien. Har diagnosene Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse impulsiv/bordeline og PTSD. Hra opplevd mange grove overgrep. I vinter tenkte jeg seriøst på å ta livet av meg i flere måneder. Har også vært psykotisk. Kan ikke ha større mengder medisiner hjemme for da er faren for at jeg tar dem i et jafs stor i et svakt øyeblikk. Jeg har mange sterke følelser men det har vært lite selvskading siste året. Kanskje 4-5 episoder og en intox. Har også vært en del alkoholmisbruk, men føler jeg har kontroll over dette nå. Det jeg lurer på er om jeg blir sykeliggjort og dermed ikke bedre. Skal begynne i gruppeterapi med andre selvskadere der fokuset skal være å endre atferden. Kan dette trigge trangen til å skade seg selv? Jeg er veldig empatisk av meg. Har hjulpet mange mennesker i mitt liv med råd, støtte og engasjement, også rent praktisk. Tror det vil bli tøfft for meg å høre om andres sorger og lidelser, og jeg har det med å straks gå inn i en "hjelper-rolle" når jeg står ovenfor slike mennesker. Er det slik at en vet/føler selv når en er klar for å stå på egne bein eller kan en bli hengende igjen i psykiatri-sumpen?

[frosken]

Jeg mener å huske at du har skrevet at du til høsten skulle i gang med et mer spesialisert behandlingsopplegg enn tidligere. Innebærer det kun gruppeterapi eller er det også andre elementer i behandlingsopplegget?

Gruppeterapi kan være så mangt og "reglene" knyttet til behandlingen varierer. I mange opplegg vil pasientene måtte inngå en avtale om å ikke se hverandre utenom gruppemøtene. Dette ville være en fordel for deg for på den måten vil muligheten til å gå inn i hjelperrollen bli mindre. Dersom dette kun skjer på gruppemøtene, så vil også gruppa kunne hjelpe deg til å balansere bedre mellom det å ta opp egne problemer og det å ville hjelpe andre. Gruppeterapi kan være svært egnet nettopp til å få til denne balansen bedre.

Jeg synes forøvrig ofte det kan være vanskelig å vite hva som er fornuftig å si til deg fordi det er så stort sprik mellom det du skriver om i gode og dårlige stunder. Kanskje ville det vært bedre for deg om du kunne frigjøre deg fra psykiatrien, kanskje opprettholdes en del symptomer pga sekundærgevinster. Samtidig så har du en ganske sammensatt problematikk hvor kanskje impulsivitet ofte virker ødeleggende. Hvis dette er tilfellet, så synes jeg det er viktig at oppsatte planer holdes og at din "avslutning" i psykiatrien gjennomføres på en kontrollert måte. Tipper at du ikke er helt klart for å være uten støtte foreløpig, men kanskje du er der om et år eller to ?

[Gjest Huldra-puldra]

Jeg mener å huske at du har skrevet at du til høsten skulle i gang med et mer spesialisert behandlingsopplegg enn tidligere. Innebærer det kun gruppeterapi eller er det også andre elementer i behandlingsopplegget?

Gruppeterapi kan være så mangt og "reglene" knyttet til behandlingen varierer. I mange opplegg vil pasientene måtte inngå en avtale om å ikke se hverandre utenom gruppemøtene. Dette ville være en fordel for deg for på den måten vil muligheten til å gå inn i hjelperrollen bli mindre. Dersom dette kun skjer på gruppemøtene, så vil også gruppa kunne hjelpe deg til å balansere bedre mellom det å ta opp egne problemer og det å ville hjelpe andre. Gruppeterapi kan være svært egnet nettopp til å få til denne balansen bedre.

Jeg synes forøvrig ofte det kan være vanskelig å vite hva som er fornuftig å si til deg fordi det er så stort sprik mellom det du skriver om i gode og dårlige stunder. Kanskje ville det vært bedre for deg om du kunne frigjøre deg fra psykiatrien, kanskje opprettholdes en del symptomer pga sekundærgevinster. Samtidig så har du en ganske sammensatt problematikk hvor kanskje impulsivitet ofte virker ødeleggende. Hvis dette er tilfellet, så synes jeg det er viktig at oppsatte planer holdes og at din "avslutning" i psykiatrien gjennomføres på en kontrollert måte. Tipper at du ikke er helt klart for å være uten støtte foreløpig, men kanskje du er der om et år eller to ?

Formen min er kanskje svart/hvit. Det er enten eller ofte. Men nå i sommer har jeg følt meg midt på treet. Ingen "utskeielser" som har ført til legekontoret.

Opplegget jeg skal begynne på er invidualterapi og gruppeterapi. En time av hver. Hadde sikkert vært smart at vi på forhånd gjorde avtaler om å ikke treffest privat. En periode jeg var innlagt på psykiatrisk ble jeg skjermet fra de andre fordi jeg ble som en psykolog for mange pasienter og ansatte. Gud det var slitsomt.

[frosken]

Formen min er kanskje svart/hvit. Det er enten eller ofte. Men nå i sommer har jeg følt meg midt på treet. Ingen "utskeielser" som har ført til legekontoret.

Opplegget jeg skal begynne på er invidualterapi og gruppeterapi. En time av hver. Hadde sikkert vært smart at vi på forhånd gjorde avtaler om å ikke treffest privat. En periode jeg var innlagt på psykiatrisk ble jeg skjermet fra de andre fordi jeg ble som en psykolog for mange pasienter og ansatte. Gud det var slitsomt.

''Men nå i sommer har jeg følt meg midt på treet. Ingen "utskeielser" som har ført til legekontoret.''

Dette er kjempebra, men perioden er altfor kort til at du bør avslutte behandling av den grunn.

Når det gjelder gruppebehandlingen, så tipper jeg at gruppeleder vil formidle første gang at deltagelse i gruppen innebærer at man må være villig til å avstå fra privat omgang utenom gruppen.

Jeg er egentlig glad og optimistisk på dine vegne over at du omsider skal få mer målrettet og kompetent behandling :-)