Gjest Tilbakevendende depresjon Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Hei Det er sikkert blitt skrevet mye her om hendelsene 22.7. Jeg har ikke orket å lese så mye. Jeg er ikke direkte berørt av hendelsene, men alikevel berører meg det sånn. Jeg klarer ikke forstå. Så fra begravelsene isted (men prøver å unngå nyheter) og jeg ble så uendelig trist. Er redd jeg holder på å gli inn i en ny depresjon. Kjenner mange av tegnene allerede Har noen noen gode råd? 0 Siter
Gjest fra meg til deg Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Jeg synes du skal fortsette å skjerme deg fra elendighet, siden du er så sårbar akkurat nå. Oppsøk heller glede av et eller annet slag. Se på blomster i naturen, snakk med mennesker, kjøp deg et ukeblad. Vend sansene dine utover, ikke innover. Gjør visualiseringsøvelser i løpet av dagen. Ta frem et godt og lykkelig minne. Bruk mye tid på å gjenskape det på alle måter. Hvordan er omgivelsene? Hvem er der? Hva skjer? Hvilke farger er det i bildet, hvordan kjennes det ut i kroppen din? Forestill deg at det skyller gjennom deg og over deg og er i bunnen der du står. Dette er mer virkningsfullt enn mange tror. Og sist, ikke hver redd depresjonen. Da synker en lenger ned. Det er normalt med tyngre dager, sier jeg til meg selv når jeg også er redd for å dette ned igjen. Om du kan justere opp på antidepressiva kan du kanskje gjøre det også. Lykke til og klem 0 Siter
Gjest Tilbakevendende depresjon Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Jeg synes du skal fortsette å skjerme deg fra elendighet, siden du er så sårbar akkurat nå. Oppsøk heller glede av et eller annet slag. Se på blomster i naturen, snakk med mennesker, kjøp deg et ukeblad. Vend sansene dine utover, ikke innover. Gjør visualiseringsøvelser i løpet av dagen. Ta frem et godt og lykkelig minne. Bruk mye tid på å gjenskape det på alle måter. Hvordan er omgivelsene? Hvem er der? Hva skjer? Hvilke farger er det i bildet, hvordan kjennes det ut i kroppen din? Forestill deg at det skyller gjennom deg og over deg og er i bunnen der du står. Dette er mer virkningsfullt enn mange tror. Og sist, ikke hver redd depresjonen. Da synker en lenger ned. Det er normalt med tyngre dager, sier jeg til meg selv når jeg også er redd for å dette ned igjen. Om du kan justere opp på antidepressiva kan du kanskje gjøre det også. Lykke til og klem Hei, ja jeg prøver å skjerme meg, men samtidig får jeg dårlig samvittighet for det og. Man får jo inntrykk av at man "Må" sørge ved å legge på roser (Jeg takler ikke stor folkeansamlinger) og være sammen med folk osv.. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Hei, ja jeg prøver å skjerme meg, men samtidig får jeg dårlig samvittighet for det og. Man får jo inntrykk av at man "Må" sørge ved å legge på roser (Jeg takler ikke stor folkeansamlinger) og være sammen med folk osv.. ''dårlig samvittighet for det og. Man får jo inntrykk av at man "Må" sørge ved å legge på roser (Jeg takler ikke stor folkeansamlinger) og være sammen med folk osv..'' DET skal du ihvertfall ikke bry deg om. Selv blir jeg nesten kvalm av Stoltenbergs oa.s "instruksjoner" om hvordan vi skal sørge. 0 Siter
Bookworm Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 ''dårlig samvittighet for det og. Man får jo inntrykk av at man "Må" sørge ved å legge på roser (Jeg takler ikke stor folkeansamlinger) og være sammen med folk osv..'' DET skal du ihvertfall ikke bry deg om. Selv blir jeg nesten kvalm av Stoltenbergs oa.s "instruksjoner" om hvordan vi skal sørge. ''Selv blir jeg nesten kvalm av Stoltenbergs oa.s "instruksjoner" om hvordan vi skal sørge.'' Jeg kan virkelig ikke si at jeg føler at jeg har fått noen instruksjoner om hvordan jeg skal sørge?! 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 ''Selv blir jeg nesten kvalm av Stoltenbergs oa.s "instruksjoner" om hvordan vi skal sørge.'' Jeg kan virkelig ikke si at jeg føler at jeg har fått noen instruksjoner om hvordan jeg skal sørge?! "Nå skal vi gråte sammen og holde hender og skrive i kondolanseprotokoller og kaste roser på vannet". Jeg oppfatter det som en "instruksjon", ja. Men jeg er ikke enig i at dette passer for alle. 0 Siter
Bookworm Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 "Nå skal vi gråte sammen og holde hender og skrive i kondolanseprotokoller og kaste roser på vannet". Jeg oppfatter det som en "instruksjon", ja. Men jeg er ikke enig i at dette passer for alle. Jøss - jeg tror det er viktig for mange å føle at de deltar på en eller annen måte. Jeg er enig i at man ikke skal blir fortalt hvordan man skal sørge, men at du oppfatter dette som instruksjoner tror jeg nesten du må ta på din egen kappe... 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Jøss - jeg tror det er viktig for mange å føle at de deltar på en eller annen måte. Jeg er enig i at man ikke skal blir fortalt hvordan man skal sørge, men at du oppfatter dette som instruksjoner tror jeg nesten du må ta på din egen kappe... Jeg føler meg ganske utenfor dette samholdet. Jeg orker ikke å oppsøke folkemengder og har ikke noe ønske om å klemme ukjente. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skulle bære meg at for å skaffe eller avlevere blomster. 0 Siter
Kalevaala Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 ''dårlig samvittighet for det og. Man får jo inntrykk av at man "Må" sørge ved å legge på roser (Jeg takler ikke stor folkeansamlinger) og være sammen med folk osv..'' DET skal du ihvertfall ikke bry deg om. Selv blir jeg nesten kvalm av Stoltenbergs oa.s "instruksjoner" om hvordan vi skal sørge. ''Selv blir jeg nesten kvalm av Stoltenbergs oa.s "instruksjoner" om hvordan vi skal sørge.'' Instruksjoner? Dette må være din helt personlige oppfatning. Jeg har grått hver dag, men har ikke lagt ned blomster eller holdt noens hender og overhodet ikke følt meg forpliktet til å gjøre hverken det ene eller det andre. 0 Siter
Kalevaala Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Du trenger ikke hverken legge ned blomster eller se flere nyhetssendinger enn du selv synes at du tåler. Vi lever jo i et fritt land :-) 0 Siter
megler Smekk Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 "Nå skal vi gråte sammen og holde hender og skrive i kondolanseprotokoller og kaste roser på vannet". Jeg oppfatter det som en "instruksjon", ja. Men jeg er ikke enig i at dette passer for alle. ''Jeg oppfatter det som en "instruksjon"'' Da har du oppfattet helt feil. 0 Siter
Ugga Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Jeg føler meg ganske utenfor dette samholdet. Jeg orker ikke å oppsøke folkemengder og har ikke noe ønske om å klemme ukjente. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skulle bære meg at for å skaffe eller avlevere blomster. Jeg har heller ikke oppsøkt folkemengder, holdt hender eller kjøpt blomster. Men om andre ønsker å gjøre det, så synes jeg det er hyggelig. Jeg har aldri opplevd det som en oppfordring. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Det beste du kan gjøre er å vende tilbake til det normale livet og i tillegg prøve å gjøre noe som er hyggelig og lystfylt. Mediene og journalistene vil gjøre det de kan for at denne saken skal holdes varm fremover. Det kommer til å drøvtygges og drøvtygges. Hold deg derfor mest mulig borte fra tv, radio, papiraviser og nettaviser. En kort titt på nyhetene en gang i døgnet vil gjøre at du får med deg alt som er vesentlig. Om ikke dette er nok, bør du snakke med fastlege/behandler. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 "Nå skal vi gråte sammen og holde hender og skrive i kondolanseprotokoller og kaste roser på vannet". Jeg oppfatter det som en "instruksjon", ja. Men jeg er ikke enig i at dette passer for alle. Det er da grenser for hvor mye Jensemann skal få skylda for.... 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Det beste du kan gjøre er å vende tilbake til det normale livet og i tillegg prøve å gjøre noe som er hyggelig og lystfylt. Mediene og journalistene vil gjøre det de kan for at denne saken skal holdes varm fremover. Det kommer til å drøvtygges og drøvtygges. Hold deg derfor mest mulig borte fra tv, radio, papiraviser og nettaviser. En kort titt på nyhetene en gang i døgnet vil gjøre at du får med deg alt som er vesentlig. Om ikke dette er nok, bør du snakke med fastlege/behandler. Takk for at du bidrar til å balansere situasjonen.. 0 Siter
black wealch Skrevet 29. juli 2011 Skrevet 29. juli 2011 Jeg føler meg ganske utenfor dette samholdet. Jeg orker ikke å oppsøke folkemengder og har ikke noe ønske om å klemme ukjente. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skulle bære meg at for å skaffe eller avlevere blomster. ''Jeg vet ikke engang hvordan jeg skulle bære meg at for å skaffe eller avlevere blomster.'' Blomsterbutikk :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.