Ferie og asperger syndrom

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har det virkelig bra på mine ferier i år, jeg må vel si ferier for min mann organiserer og jobber inni mellom og jeg lager mat og vasker hus og vanner planter. Jeg liker det. Jeg finner på stadig nye matoppskrifter og han blir så glad av god mat, men jeg finner matoppskriftene på dagbladet.no. (noe jeg har fortalt han)

Det er fint å ha det så bra, jeg tenkte at jeg burde egentlig bare få vanne planter og klipper roser så hvorfor er jeg ikke gartner?

Det lurer jeg på?

Men min mann vil ikke det og snart er det Blindern, men før det skal jeg til min psykiater og til syden, og for første gang gleder jeg meg. Ja for jeg trenger bare gå bak min mann å smile han ordner alt. (det er en erfaring, jeg snakker bare med mennesker når jeg vet hva jeg skal si)

Jeg elsker han, men fordi jeg har glemt å si det, vet han nok ikke det, men jeg klapper han ofte på hodet og sier, "du er en rar mann", og rar syns jeg han er, men på en fin måte, og i morgen blir han med meg til min psykiater for han har noe han vil spørre om.

Jeg vet at jeg har asperger syndrom og at jeg likevel blir så høyt elsket av min mann gjør meg glad, overrasket og imponert (for min mann ville hatt et annet liv med en kone uten asperger syndrom) (ja for han sier det fins ingen annen kvinne enn meg for han), ja sånn at han stadig klyper meg (det er vanlig at menn klyper sine koner vennskapelig), løper etter meg (også vanlig og stammer nok fra langt tilbake i tid, jeg skal ikke forklare mer men jeg har tenkt en masse på dette fenomenet), tuller med meg, tar meg med rundt omkring, kjøper kjoler til meg og ser dokumentarer med meg. Dokumentarer fra det ytre rom og han elsker dette sier han, for da kan vi sitte tett. Jeg syns det går fint så lenge jeg kan tenke på planetene og solsystemer, men av og til lurer jeg på hvorfor han ikke hører etter, da sier jeg "fikk du ikke med deg det?" også trykker jeg tilbake helt til han får det med seg. Min mann er egentlig intelligent (130 ), men hans interesse er mer på økonomi slik at han faller litt ut av programmene noen ganger. Det merker jeg jo når vi snakker etter på.

Han lar seg lett distrahere av feks ting rundt.

Ville bare fortelle at jeg er glad selv om jeg har asperger syndrom og nå forstår at dette er en utviklingsforstyrrelse og noe jeg må leve med. Men altså opp i dette er jo jo heldig som har blitt gift, fått barn, blir forsørget og elsket og verdsatt. Jeg syns min mann er et snilt menneske, videre i sommer skal jeg tenke på hva jeg kan gjøre for han, jeg vil gi han en spesiell gave.

Han har til og med sagt på jobben at hans kone har asperger syndrom og ikke ønsker mye sosialt, de var likevel hyggelige mot meg da jeg kom innom en dag, det ble jeg glad for.

Men de fleste skjønte ikke hva det var, selv om han forklarte litt, jeg skjønner ikke hva som fikk han til å si det, men han hadde vel behov for det da.

Ha en fin ferie

[FGT]

Dette høres jo flott ut. Dette kan gå begge veier, altså hvem som har det grunnleggende for å skape størst frustasjon i ekteskapet, og hvem som takler dette best. Jeg har vært den grunnleggende årsak til frustasjon i ekteskapet, men jeg har også taklet dette best. Grunnen er vel at det er hun som har hatt de største frustasjonene, men de har slått tilbake på meg igjen. Men siden du er kvinne, og har asperger, så skjønner jeg den siden også, og jeg tror at det kan være noe enklere siden kvinner kan være noe komplisert følelsemessig å forstå for en mann med AS, omvendt, tror du ikke det kan være noe i det ? Forsatt god ferie til dere begge.

[Madelenemie]

Dette høres jo flott ut. Dette kan gå begge veier, altså hvem som har det grunnleggende for å skape størst frustasjon i ekteskapet, og hvem som takler dette best. Jeg har vært den grunnleggende årsak til frustasjon i ekteskapet, men jeg har også taklet dette best. Grunnen er vel at det er hun som har hatt de største frustasjonene, men de har slått tilbake på meg igjen. Men siden du er kvinne, og har asperger, så skjønner jeg den siden også, og jeg tror at det kan være noe enklere siden kvinner kan være noe komplisert følelsemessig å forstå for en mann med AS, omvendt, tror du ikke det kan være noe i det ? Forsatt god ferie til dere begge.

Hei!

Vet ikke om jeg helt forstod deg rett, men jeg kan forsøke å svare.

Min mann er svært vanskelig å forstå seg på, da han både er et følelsesmenneske og liker romantikk, samt formulerer seg gjerne med slike ord, "en billig vaskemaskin går i stykker i morgen", da tenker jeg mye og blir oppgitt, men jeg har måttet lære meg hva slike formuleringer betyr og at de ikke kan kalles løgn. (klar tale fra min psykiater)

Nå går det fremover og meget bedre for meg på det området der, da jeg både har lest litt om hva en partner forventer, min psykiater forklarer ting for meg, samt at vi har vært på noen seminarer sammen.

Der fikk jeg kan du si oppskriften :

1) Si jeg elsker deg en til to ganger pr dag.

2) Spør din kjære om hvordan den har hatt det på jobb, videre still oppfølgingsspørsmål. Vis at du er oppriktig interessert i det som betyr noe for din kjære.

3) Stryk din kjære på ryggen med sakte og rolige bevegelser, forsøk å være i klemmen og la ikke den andre få følelsen av at dette må snart være over/evt ikke tell høyt.

4) la heller ikke din kjære oppdage at du følger en oppskrift, da dette vil gjøre gleden mindre for mennesker.

Jeg følger dette opplegget og jeg har gjort en fantastisk erfaring og opplevelse. Ja etter at jeg begynte å stille min mann inngående spørsmål om økonomi, ble jeg mer og mer interessert og nå er jeg såpass interessert i dette at jeg lytter med vitebegjærlighet og interesse, da min mann kan mye om økonomi, noe som er en god forutsetning for å forstå den politiske situasjonen i verden osv...

Klemmingen er jeg dårlig på, men jeg gjør det og jeg sier ordene nokså regelmessig, men nå er det ferie. Jeg later da som om det er hyggelig å bli klemt, noe min psykiater syns jeg bør, men jeg har alltid så mye å gjøre. Men jeg kan godt gi en klem, men den bør ikke bli gjengjeldt. Det er vanskelig det der med nærhet, men jeg jobber med saken for jeg vet det betyr mye for min mann og vi må møtes der vi begge kan ha det bra.

Jeg tror på sett og vis det ville vært enklere å være gift med en mann med asperger, da jeg har en forestilling om at vi da hadde mere hatt det samme behovet for avstand.

Jeg kjenner noen gutter med asperger og jeg tenker meg at det ville vært fint å være gift med noen som er så lik en selv, men barn ville nok vært vanskelig. Jeg snakker mer på samme måten som visse med asperger, jeg slipper ikke temaer så fort, jeg tenker på dem lenge og går ganske mye opp i emner.

Men jeg ser helt klart fordelene ved å ha en mann uten AS da min mann har mye overskudd, oversikt, og kan ha mange tanker og baller i luften. (hvis du skjønner hva jeg mener)

Jeg beundrer han for evnene hans. Likevel sier min psykiater at vi er et bra team, at vi utfyller hverandre osv...

Lykke til med din bok Du er flink.

[Gjest prust]

Hei!

Vet ikke om jeg helt forstod deg rett, men jeg kan forsøke å svare.

Min mann er svært vanskelig å forstå seg på, da han både er et følelsesmenneske og liker romantikk, samt formulerer seg gjerne med slike ord, "en billig vaskemaskin går i stykker i morgen", da tenker jeg mye og blir oppgitt, men jeg har måttet lære meg hva slike formuleringer betyr og at de ikke kan kalles løgn. (klar tale fra min psykiater)

Nå går det fremover og meget bedre for meg på det området der, da jeg både har lest litt om hva en partner forventer, min psykiater forklarer ting for meg, samt at vi har vært på noen seminarer sammen.

Der fikk jeg kan du si oppskriften :

1) Si jeg elsker deg en til to ganger pr dag.

2) Spør din kjære om hvordan den har hatt det på jobb, videre still oppfølgingsspørsmål. Vis at du er oppriktig interessert i det som betyr noe for din kjære.

3) Stryk din kjære på ryggen med sakte og rolige bevegelser, forsøk å være i klemmen og la ikke den andre få følelsen av at dette må snart være over/evt ikke tell høyt.

4) la heller ikke din kjære oppdage at du følger en oppskrift, da dette vil gjøre gleden mindre for mennesker.

Jeg følger dette opplegget og jeg har gjort en fantastisk erfaring og opplevelse. Ja etter at jeg begynte å stille min mann inngående spørsmål om økonomi, ble jeg mer og mer interessert og nå er jeg såpass interessert i dette at jeg lytter med vitebegjærlighet og interesse, da min mann kan mye om økonomi, noe som er en god forutsetning for å forstå den politiske situasjonen i verden osv...

Klemmingen er jeg dårlig på, men jeg gjør det og jeg sier ordene nokså regelmessig, men nå er det ferie. Jeg later da som om det er hyggelig å bli klemt, noe min psykiater syns jeg bør, men jeg har alltid så mye å gjøre. Men jeg kan godt gi en klem, men den bør ikke bli gjengjeldt. Det er vanskelig det der med nærhet, men jeg jobber med saken for jeg vet det betyr mye for min mann og vi må møtes der vi begge kan ha det bra.

Jeg tror på sett og vis det ville vært enklere å være gift med en mann med asperger, da jeg har en forestilling om at vi da hadde mere hatt det samme behovet for avstand.

Jeg kjenner noen gutter med asperger og jeg tenker meg at det ville vært fint å være gift med noen som er så lik en selv, men barn ville nok vært vanskelig. Jeg snakker mer på samme måten som visse med asperger, jeg slipper ikke temaer så fort, jeg tenker på dem lenge og går ganske mye opp i emner.

Men jeg ser helt klart fordelene ved å ha en mann uten AS da min mann har mye overskudd, oversikt, og kan ha mange tanker og baller i luften. (hvis du skjønner hva jeg mener)

Jeg beundrer han for evnene hans. Likevel sier min psykiater at vi er et bra team, at vi utfyller hverandre osv...

Lykke til med din bok Du er flink.

Så godt å høre at du og mannen din har det mye bedre sammen nå! De fire punktene høres kloke ut. Fint at du jobber med det å vise og motta nærhet.

Ønsker deg en fortsatt god sommer!

[FGT]

Hei!

Vet ikke om jeg helt forstod deg rett, men jeg kan forsøke å svare.

Min mann er svært vanskelig å forstå seg på, da han både er et følelsesmenneske og liker romantikk, samt formulerer seg gjerne med slike ord, "en billig vaskemaskin går i stykker i morgen", da tenker jeg mye og blir oppgitt, men jeg har måttet lære meg hva slike formuleringer betyr og at de ikke kan kalles løgn. (klar tale fra min psykiater)

Nå går det fremover og meget bedre for meg på det området der, da jeg både har lest litt om hva en partner forventer, min psykiater forklarer ting for meg, samt at vi har vært på noen seminarer sammen.

Der fikk jeg kan du si oppskriften :

1) Si jeg elsker deg en til to ganger pr dag.

2) Spør din kjære om hvordan den har hatt det på jobb, videre still oppfølgingsspørsmål. Vis at du er oppriktig interessert i det som betyr noe for din kjære.

3) Stryk din kjære på ryggen med sakte og rolige bevegelser, forsøk å være i klemmen og la ikke den andre få følelsen av at dette må snart være over/evt ikke tell høyt.

4) la heller ikke din kjære oppdage at du følger en oppskrift, da dette vil gjøre gleden mindre for mennesker.

Jeg følger dette opplegget og jeg har gjort en fantastisk erfaring og opplevelse. Ja etter at jeg begynte å stille min mann inngående spørsmål om økonomi, ble jeg mer og mer interessert og nå er jeg såpass interessert i dette at jeg lytter med vitebegjærlighet og interesse, da min mann kan mye om økonomi, noe som er en god forutsetning for å forstå den politiske situasjonen i verden osv...

Klemmingen er jeg dårlig på, men jeg gjør det og jeg sier ordene nokså regelmessig, men nå er det ferie. Jeg later da som om det er hyggelig å bli klemt, noe min psykiater syns jeg bør, men jeg har alltid så mye å gjøre. Men jeg kan godt gi en klem, men den bør ikke bli gjengjeldt. Det er vanskelig det der med nærhet, men jeg jobber med saken for jeg vet det betyr mye for min mann og vi må møtes der vi begge kan ha det bra.

Jeg tror på sett og vis det ville vært enklere å være gift med en mann med asperger, da jeg har en forestilling om at vi da hadde mere hatt det samme behovet for avstand.

Jeg kjenner noen gutter med asperger og jeg tenker meg at det ville vært fint å være gift med noen som er så lik en selv, men barn ville nok vært vanskelig. Jeg snakker mer på samme måten som visse med asperger, jeg slipper ikke temaer så fort, jeg tenker på dem lenge og går ganske mye opp i emner.

Men jeg ser helt klart fordelene ved å ha en mann uten AS da min mann har mye overskudd, oversikt, og kan ha mange tanker og baller i luften. (hvis du skjønner hva jeg mener)

Jeg beundrer han for evnene hans. Likevel sier min psykiater at vi er et bra team, at vi utfyller hverandre osv...

Lykke til med din bok Du er flink.

Takk for det. Det er fint å lese at du tenker slik om forholdet til din mann med å gjøre slike ting som nevner. Jeg har oppdaget etter hvert at kona tenker mer forhold, og jeg tenker hvordan jeg kan gjøre henne lykkelig. Er det fordi jeg har AS eller mer fordi jeg er en mann ? Jeg tror for vår del at det kanskje hadde vært lettere hvis min kone hadde AS og ikke jeg.

[miakami]

Du har asperger, men på tross av dette, eller kanskje på grunn av dette, så beskriver du kjærligheten mellom deg og din mann på den mest rørende og vakre måte jeg har sett.

[Madelenemie]

Takk for det. Det er fint å lese at du tenker slik om forholdet til din mann med å gjøre slike ting som nevner. Jeg har oppdaget etter hvert at kona tenker mer forhold, og jeg tenker hvordan jeg kan gjøre henne lykkelig. Er det fordi jeg har AS eller mer fordi jeg er en mann ? Jeg tror for vår del at det kanskje hadde vært lettere hvis min kone hadde AS og ikke jeg.

Hei!

Det er lettere for menn å ha asperger enn kvinner, dette sier min psykiater er udiskutabelt.

Hun grunngir det med at trekkene er mer forenlig med den mannlige måten å tenke på, logisk, konkret og bokstavelig.

I møte med mange kvinner kommer jeg fort til kort, jeg ble før lei meg og sliten, det blir jeg noen ganger fortsatt, men det at jeg kan si at sånn er det ikke for meg fordi jeg har asperger gjør det i blant lettere.

Man sier ofte at kvinner forventer at menn forstår det usagte, i vårt forhold er det derfor snudd mer på hodet, det er jeg som skuffer min mann fordi jeg ikke tar "signalene" han sender, alt fra lei seg, til blomster og vin osv...

Jeg har likevel teknisk lært meg mer å tolke visse signasler, samt at min mann har fått råd fra min psykiater om at han må være tydelig og ikke kan forvente at jeg forstår det usagte, hun sa i går til han, "vil du ha en klem, si det!".

Min mann tar rådene og syns det er helt nødvendig for vårt forhold at vi begge gjør det vi kan.

Min mann tenker MYE forhold, jeg tenker på min liste over hva jeg skal gjøre sånn at han er glad i hjertet sitt, det blir vel egentlig litt sånn som du har det. Min psykiater sier at for andre ville slike lister være kunstige , men for meg er de hjelpen jeg trenger.

[Madelenemie]

Du har asperger, men på tross av dette, eller kanskje på grunn av dette, så beskriver du kjærligheten mellom deg og din mann på den mest rørende og vakre måte jeg har sett.

Hei!

Gjør jeg det? Så rart, tror jeg må lese det jeg har skrevet igjen da og kanskje vise noe av det til min mann?

Min mann ler noen ganger over mine mail til min psykiater han syns de er så lange og fulle av de merkeligste spørsmål og tanker også sier han kanskje " Ja dette må mann være psykiater for å forstå".

Derfor er jeg litt tilbakeholden med å la han lese ting jeg skriver fordi jeg liker ikke å bli ledd av. det er greit hvis han sier, "Nå ler jeg fordi..." også grunngir hvorfor, men jeg vet jo ikke hva han ler av.

I går fikk han råd om å si, "Nå hever jeg stemmen fordi...." også komme med grunnen til dette. For siden jeg ikke tolker ansiktsutrykk så tror det heving av stemmen er synonymt med at noen er sinte på meg. Jeg blir redd, min mann mener jeg bør forstå at når han er begeistret og hever stemmen er han da ikke sint, men jeg ser ikke begeistring i ansiktet hans, jeg syns ansikter er veldig vanskelige å forstå.

Takk i alle fall.

[FGT]

Hei!

Det er lettere for menn å ha asperger enn kvinner, dette sier min psykiater er udiskutabelt.

Hun grunngir det med at trekkene er mer forenlig med den mannlige måten å tenke på, logisk, konkret og bokstavelig.

I møte med mange kvinner kommer jeg fort til kort, jeg ble før lei meg og sliten, det blir jeg noen ganger fortsatt, men det at jeg kan si at sånn er det ikke for meg fordi jeg har asperger gjør det i blant lettere.

Man sier ofte at kvinner forventer at menn forstår det usagte, i vårt forhold er det derfor snudd mer på hodet, det er jeg som skuffer min mann fordi jeg ikke tar "signalene" han sender, alt fra lei seg, til blomster og vin osv...

Jeg har likevel teknisk lært meg mer å tolke visse signasler, samt at min mann har fått råd fra min psykiater om at han må være tydelig og ikke kan forvente at jeg forstår det usagte, hun sa i går til han, "vil du ha en klem, si det!".

Min mann tar rådene og syns det er helt nødvendig for vårt forhold at vi begge gjør det vi kan.

Min mann tenker MYE forhold, jeg tenker på min liste over hva jeg skal gjøre sånn at han er glad i hjertet sitt, det blir vel egentlig litt sånn som du har det. Min psykiater sier at for andre ville slike lister være kunstige , men for meg er de hjelpen jeg trenger.

Nettopp. Dette forstår jeg, alt hva du sier der.

Lykke til videre.

[Madelenemie]

Nettopp. Dette forstår jeg, alt hva du sier der.

Lykke til videre.

Hei!

Fint, lykke til videre for deg også, håper mange kjøper din bok