Er sosial angst arvelig?

[Enit78]

Jeg er en jente på 33 som har sosial angst. Jeg tenker mye på om jeg skal få barn eller ikke. Jeg er så redd for at jeg vil "gi" barnet mitt sosial angst. Vet det er mye miljø som bestemmer dette og hvordan du bygger opp selvtilliten til barnet, men er redd den vil lære dårlige vaner av meg. Jeg har selv en far som har samme diagnose, så de er mulig jeg "lært" litt uvaner av ham i oppveksten...

Tenker også mye på om jeg vil klare å følge opp barnet mitt slik det trenger. Er jo mange sosiale situasjoner man skal i når man har barn. Jeg hadde foreldre som sjelden involverte seg i barnehage/skole/fritidssysler osv. Det savnet jeg i oppveksten. De andre foreldrene var med på fotballkamper, i korpset, jobbet som frivillig på forskjellige arrangementer osv. Tror dette var med på å styrke selvtilliten til de andre barna. Jeg følte meg ofte alene når foreldrene mine ikke var der og støttet meg.

Vil bare så gjerne at barnet mitt skal slippe å gå igjennom det jeg har gjort... Men tenk hvis jeg ikke klarer å være den moren jeg ønsker at barnet mitt skal ha?

[Bella Dotte]

Hvordan er nettverket ditt? En god kandidat til barnefar? Har du venner og andre du føler deg trygg på? Da vil du ikke føle deg så alene om oppgaven. Det sies at det skal en hel landsby til for å oppdra et barn...

[Gjest winda]

Har du søkt hjelp og prøvd ut medisiner for din sosiale fobi?

[Enit78]

Har du søkt hjelp og prøvd ut medisiner for din sosiale fobi?

Ja, går på medisiner og har gått til behandling ved flere anledninger. Føler meg veldig bra nå, men vet jo av erfaring at dette svinger veldig.

[Enit78]

Hvordan er nettverket ditt? En god kandidat til barnefar? Har du venner og andre du føler deg trygg på? Da vil du ikke føle deg så alene om oppgaven. Det sies at det skal en hel landsby til for å oppdra et barn...

Jeg er singel nå, men tenker bare tanken nå hvis jeg skulle treffe noen. Eller hvis jeg bestemmer meg for å få barn alene.

Har en veldig støttende familie og gode venner, men likevel vil jeg jo være alene om de viktige tingene i barnets liv.

Jeg er vel bare så redd jeg skal "ødelegge" ungen..:/

[Gjest Arase]

Hvis du er sosial og har venner er det ingenting i veien for å få barn. Men hvis du var som min far, som ikke hadde venner og ville helst sitte hjemme, så må du først bli frisk.

[Helmi]

Jeg har hatt sosial angst i alle år. Har imidlertid aldri "gjort noe nummer av det", så ungene mine har egentlig ikke vært klar over hvor vanskelig enkelte ting har vært for meg. Det har kostet meg mye - men resultatet er 4 super-sosiale unge mennesker uten antydning til sosial angst

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ca 1/3 kan forklares ut fra arv.

[Enit78]

Jeg har hatt sosial angst i alle år. Har imidlertid aldri "gjort noe nummer av det", så ungene mine har egentlig ikke vært klar over hvor vanskelig enkelte ting har vært for meg. Det har kostet meg mye - men resultatet er 4 super-sosiale unge mennesker uten antydning til sosial angst

Så bra! Føler meg litt mer lettet nå

Har en bror som ike har et snev av sosial angst, så han har ikke blitt påvirket av det iallefall:). Så da er det vel håp for mine barn også...

[Helmi]

Så bra! Føler meg litt mer lettet nå

Har en bror som ike har et snev av sosial angst, så han har ikke blitt påvirket av det iallefall:). Så da er det vel håp for mine barn også...

Javisst! Det har noe å gjøre med hvordan din angst _ikke_ skal påvirke hverdagen til dine barn Da må en ha en bevisst holdning til akkurat dét. Og av erfaring vet jeg at det mulig å få det til.

Lykke til!

[Onsdag1365380628]

''Jeg hadde foreldre som sjelden involverte seg i barnehage/skole/fritidssysler osv. Det savnet jeg i oppveksten. De andre foreldrene var med på fotballkamper, i korpset, jobbet som frivillig på forskjellige arrangementer osv. ''

Du og jeg vokste nok opp i ca samme "generasjon", og som jeg husker fra min barndom, foreldre var mye mindre involvert i skole og fritid. Jeg kan aldri huske mine foreldre var med på noe som helst. De hadde ingen psykiske lidelser, det var slik det var. Fritidsaktiviteter begynte man med når man var moden nok til å organisere det selv.

Jeg tror at om du får ditt eget barn vil det kanskje være positivt for psyken din. Du har en liten å tenke på å ta deg av, det er mye man "må" som småbarnsforelder. Man må forholde seg til helsestasjon, barnehage og skole. Det gir fin mulighet til å treffe andre.

Nå vet jeg ikke hvor syk du er, men om du fungerer greit i hverdagen skulle det ikke være noe i veien for å få et barn. Sosial angst er noe arvelig, men det er mye du kan gjøre selv for å forhindre det.

Ønsker deg alt godt.

[Enit78]

''Jeg hadde foreldre som sjelden involverte seg i barnehage/skole/fritidssysler osv. Det savnet jeg i oppveksten. De andre foreldrene var med på fotballkamper, i korpset, jobbet som frivillig på forskjellige arrangementer osv. ''

Du og jeg vokste nok opp i ca samme "generasjon", og som jeg husker fra min barndom, foreldre var mye mindre involvert i skole og fritid. Jeg kan aldri huske mine foreldre var med på noe som helst. De hadde ingen psykiske lidelser, det var slik det var. Fritidsaktiviteter begynte man med når man var moden nok til å organisere det selv.

Jeg tror at om du får ditt eget barn vil det kanskje være positivt for psyken din. Du har en liten å tenke på å ta deg av, det er mye man "må" som småbarnsforelder. Man må forholde seg til helsestasjon, barnehage og skole. Det gir fin mulighet til å treffe andre.

Nå vet jeg ikke hvor syk du er, men om du fungerer greit i hverdagen skulle det ikke være noe i veien for å få et barn. Sosial angst er noe arvelig, men det er mye du kan gjøre selv for å forhindre det.

Ønsker deg alt godt.

Ja, er enig i det du sier. Jeg tror også at barn vil gjøre meg bedre siden jeg er nødt til å forholde meg til flere sosiale situasjoner. Så trening blir det masse av:). Det blir også mindre grubling, som jeg er så god på, siden et barn opptar det meste av tiden. Godt å bekymre seg for noen andre enn seg selv av og til:)

Takk for gode råd:)

[frosken]

''Vil bare så gjerne at barnet mitt skal slippe å gå igjennom det jeg har gjort... Men tenk hvis jeg ikke klarer å være den moren jeg ønsker at barnet mitt skal ha?''

Jeg synes at dette er viktige refleksjoner. Barn fortjener foreldre som fungerer rimelig godt. Slik jeg ser det, så er det viktig at barnets far ikke har samme typer vansker som deg.

[Gjest SMIRnøff]

For å være helt ærlig, så skal jeg si noe ganske annet enn det resten her har sagt. Jeg syns du skal gi blanke i din sosiale angst når det kommer til å få unger (men selvsagt gjøre ditt beste for at de ikke skal få det, såklart). Det begrunner jeg med at du helt sikkert er snill og moden. Det er _veldig_ mange mennesker med unger som ikke er det! Men de får likevel unger.

Hvis du uroer deg for mye kan du vel kanskje forsøke adopsjon da, da har du _garantert_ ikke "ødelagt noe"...

Håper ikke noen støtes av ordbruken min her nå... jeg er klønete med ord. Jeg mener essensielt bare at jeg ikke tror sosial angst er den rette måten å ødelegge et barn på.

(Det er vel heller all tvilen på seg selv som gjerne kan følge med en slik lidelse som skaper denne skepsisen...)

[Lillemus]

For å være helt ærlig, så skal jeg si noe ganske annet enn det resten her har sagt. Jeg syns du skal gi blanke i din sosiale angst når det kommer til å få unger (men selvsagt gjøre ditt beste for at de ikke skal få det, såklart). Det begrunner jeg med at du helt sikkert er snill og moden. Det er _veldig_ mange mennesker med unger som ikke er det! Men de får likevel unger.

Hvis du uroer deg for mye kan du vel kanskje forsøke adopsjon da, da har du _garantert_ ikke "ødelagt noe"...

Håper ikke noen støtes av ordbruken min her nå... jeg er klønete med ord. Jeg mener essensielt bare at jeg ikke tror sosial angst er den rette måten å ødelegge et barn på.

(Det er vel heller all tvilen på seg selv som gjerne kan følge med en slik lidelse som skaper denne skepsisen...)

''Hvis du uroer deg for mye kan du vel kanskje forsøke adopsjon da, da har du _garantert_ ikke "ødelagt noe"...''

Med sterk sosial angst blir man neppe godkjent som adoptivforeldre. Heldigvis. Et adoptivbarn har ofte en bakgrunn som gjør at det kan kreve en god del mer enn et egenfødt barn.

[Gjest SMIRnøff]

''Hvis du uroer deg for mye kan du vel kanskje forsøke adopsjon da, da har du _garantert_ ikke "ødelagt noe"...''

Med sterk sosial angst blir man neppe godkjent som adoptivforeldre. Heldigvis. Et adoptivbarn har ofte en bakgrunn som gjør at det kan kreve en god del mer enn et egenfødt barn.

Det er jo sant...

Men det virket jo som trådstarter hadde det bra/greit nå. Jeg kjenner ikke reglene.

Uansett syns jeg det viktigste en kan gi et barn er kjærlighet. Det hele fremstår på meg som litt "fjernt" når jeg hører om hvor mye rart det er der ute...

[Lillemus]

Det er jo sant...

Men det virket jo som trådstarter hadde det bra/greit nå. Jeg kjenner ikke reglene.

Uansett syns jeg det viktigste en kan gi et barn er kjærlighet. Det hele fremstår på meg som litt "fjernt" når jeg hører om hvor mye rart det er der ute...

''Uansett syns jeg det viktigste en kan gi et barn er kjærlighet.''

Joda, men det er en del mer som trengs for å skape et harmonisk og trygt menneske... Grenser, trygghet og sånt.

[Gjest SMIRnøff]

''Uansett syns jeg det viktigste en kan gi et barn er kjærlighet.''

Joda, men det er en del mer som trengs for å skape et harmonisk og trygt menneske... Grenser, trygghet og sånt.

Du har vel rett.

[frosken]

Det er jo sant...

Men det virket jo som trådstarter hadde det bra/greit nå. Jeg kjenner ikke reglene.

Uansett syns jeg det viktigste en kan gi et barn er kjærlighet. Det hele fremstår på meg som litt "fjernt" når jeg hører om hvor mye rart det er der ute...

''Uansett syns jeg det viktigste en kan gi et barn er kjærlighet. Det hele fremstår på meg som litt "fjernt" når jeg hører om hvor mye rart det er der ute...''

Jeg er enig i at det aller viktigste er kjærlighet, men for at barn skal vokse opp og få et ok liv, så er det en fordel at en haug med andre ting fungerer i hjemmet i tillegg. Jeg synes ikke man skal tenke at man ikke bør få barn som følge av at man har sosial angst, men jeg tenker at det så avgjort er ansvarlig å tenke seg nøye om i forhold til hvordan en del utfordringer i såfall skal takles.

Jeg har kjent noen voksne som har vokst opp i hjem med en form for symbiose mellom mor og barnet (og evt. far), og hvor man har hatt en tendens til å betrakte de ytre omgivelser som potensielt farlige og "best å holde seg unna". De jeg har kjent med en slik bakgrunn, har slitt mye i sitt voksne når det gjelder relasjoner til andre.

Ingen kan være de perfekte foreldre, men det er greit å være seg bevisst sine svakheter _og_ gjøre noe i forhold til å redusere konsekvensene av dem på sine barn. Jeg er av dem som mener at det ikke er nok å _vite_ om sine vansker.

[Gjest SMIRnøff]

''Uansett syns jeg det viktigste en kan gi et barn er kjærlighet. Det hele fremstår på meg som litt "fjernt" når jeg hører om hvor mye rart det er der ute...''

Jeg er enig i at det aller viktigste er kjærlighet, men for at barn skal vokse opp og få et ok liv, så er det en fordel at en haug med andre ting fungerer i hjemmet i tillegg. Jeg synes ikke man skal tenke at man ikke bør få barn som følge av at man har sosial angst, men jeg tenker at det så avgjort er ansvarlig å tenke seg nøye om i forhold til hvordan en del utfordringer i såfall skal takles.

Jeg har kjent noen voksne som har vokst opp i hjem med en form for symbiose mellom mor og barnet (og evt. far), og hvor man har hatt en tendens til å betrakte de ytre omgivelser som potensielt farlige og "best å holde seg unna". De jeg har kjent med en slik bakgrunn, har slitt mye i sitt voksne når det gjelder relasjoner til andre.

Ingen kan være de perfekte foreldre, men det er greit å være seg bevisst sine svakheter _og_ gjøre noe i forhold til å redusere konsekvensene av dem på sine barn. Jeg er av dem som mener at det ikke er nok å _vite_ om sine vansker.

Et godt innlegg, og jeg er enig jeg.

Er bare det at det er så ufattelig mye "rart" med hvordan barn blir oppdratt. Syns det virker langt bedre å bli oppdratt av noen med sosial angst enn av en "halvpsykopat", for å si det sånn...

Men såklart, man kan jo ikke bruke massene som argument på sannhet.