Hasj/ereksjon og Neurontin

[Gjest Mazda86]

Hei! Jeg har et problem, eller det vil si, kjæresten min har et problem han ikke vil innrømme. Han røyker hasj hver dag opptil fem ganger om dagen. Han går også på Neurontin. Han er 30 år, og har røyket hasj siden han var 15. Han får aldri utløsning når vi har sex, uansett hva vi gjør og hvor lenge vi gjør det. Jeg sier til han at det er pga hasjen at han ikke kommer, men da sier han bare at det er medisinene. Jeg vet jo at hasjrøyking gjør at man kan ha problemer med ereksjon osv, og jeg konfronterer han med det, men han nekter plent. Og dermed så slutter han ikke heller. Jeg synes dette er utrolig vanskelig ettersom han aldri vil høre på meg. uansett hvordan jeg sier det, så nekter han for at det er hasjen. Han nekter forsåvidt på alt jeg sier som er negativt med røykingen. Jeg er også bekymret for medisinen han tar. Neurontin. Han har i hele forholdet vært sagt at han må ta medisiner for å få i seg næring. Først gikk han på valium. Nå har han begynt på Neurontin, og det står på pakken at han skal ta 1 stk 800 mg opp til to ganger daglig. Men han tar 2 stk opptil 5 ganger i døgnet. Jeg merker at han blir trøtt og sløv, av både medisinen og hasjen, og så mye som han tar kan vel ikke være riktig? Det nytter ikke å prate med han om det, for han bare prater det bort. Det er døgn han sover opptil 22 timer også. Dette kan da ikke være normalt? Så jeg lurer på hva din erfaring med dette er?

[Mandolaika]

Beklager, men ingenting av det du skriver virker normalt for meg.

[Lillemus]

Neurontin er en epliepsimedisin, brukes også mot smerter forårsaket av nerveskade. Har noe av dette?

Uansett - den hasjrøykingen han bedriver er selvfølgelig ikke sunt for kroppen på noen måte.

Om han ikke er villig til å komme under behandling for misbruket sitt (av både narkotika og medisiner) vil jeg anbefale deg å kutte ham ut. Han kommer neppe til å komme seg ut av dette ved egen hjelp og du vil ikke få et godt liv sammen med en slik mann. Finn i alle fall ikke på å inngå noen som helst økonomisk forpliktelser med ham og - det aller viktigste - få IKKE barn med ham!

[serenity777]

det er jo opptil deg, om du vil sløse bort livet med ett dophue. Men det er det han tydeligvis er. Jeg hadde ikke finnet meg i det, og stilt ett ultimatum. Hasj, eller meg, hadde jeg krevd. Neurotonin? Har han epilepsi?

[frosken]

Både hasj og neurontin kan gi impotens.

Hvorfor velger du å være sammen med ham?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, dette er langt fra normalt.

Min erfaring med dette er entydig. Disse menneskene har valgt dopet. Det viktige er at de ikke ødelegger andres liv i tillegg til sitt eget.

Jeg forundres stadig. Hva gir dette forholdet deg? Er det dette du vil bruke livet ditt på?

[Gjest mazda86]

Ja han har jo et problem. Han har ikke epilepsi eller fantomsmerter. jeg tror han er lystløgner. Det dukker stadig noe nytt opp med dette misbruket hans. Når jeg spør han hvorfor han tar så mange tabletter når det står to om dagen på pakken, så sier han at "kommunelegen blir så sinna hvis han ser det, og det er for at det skal se pent ut". Men da jeg ble sammen med han, i desember i fjor gikk han på valium. Han forklarte at han måtte ta beroligende for å roe ned tarmsystemet, sånn at ikke all maten kom ut igjen. Han tok de for å holde på næring, sa han. Da pleide han å ta en valium før hvert måltid. De få gangene han ikke tok noen valium før mpltid, gikk han fort på do. Det ble slutt mellom oss i april. Men da hadde jeg selvfølgelig blitt gravid. Jeg har valgt å beholde det, selvom det kanskje er litt dumt med tanke på hvem faren er. Men sånn er det nå hvertfall. Jeg gleder meg masse til å bli mamma! Om jeg så må bli alenemamma

Men tilbake til bruket hans. Det var en gang han kom en tur til meg etter det ble slutt, da hadde han fått "en eller annen pille av kompisen sin". Det var det han sa. Han var utrolig sløv. Så forteller han videre etterhvert, at denne pillen fungerte på mageproblemet hans. Han mener det er nerveproblemer i ryggen som forårsaker disse fordøyelsesproblemene. Jeg har alltid vært i tvil med han. Han er ellers et helt utrolig menneske! Synd at noe sånt som dette skal ødelegge. Men hvertfall, han gikk til legen og sa at disse pillene fungerte, så han får de nå på resept. Men det jeg ikke skjønner er at han har jo alltid nok medisiner, selvom han bruker langt over dobbelt så mye som står på boksen. Jeg tror også at han har funnet opp dette mageproblemet, og har løyet til lege og spesialist i to år. For nå får han jo "lovlige" medisiner siden han får dem av legen sin. Så slipper han å kjøpe de på gata.

Dette er så vanskelig for meg. Jeg hater at han bruker falske unnskyldninger for å bruke det. Jeg er ikke dum, jeg skjønner mye mer enn han tror, men han nekter og nekter og så blir det krangling. Jeg kan vel ikke si at vi er ordentlige kjærester nå, men han er hos meg, vi har hatt det veldig koselig, men jeg merker at jeg holder litt tilbake pga rusproblemet hans.

Men han sier han skal slutte, jeg har lyst til å se om han kommer til å gjøre det. Jeg har termin 9 desember, og han sier han skal slutte før den tid. Burde jeg gi han et par måneder? Jeg vil så gjerne tro på han, føler at det er noe som ikke er riktig, det har jeg alltid gjort, og intuisjonen min er sterk. Jeg er veldig glad i gutten, kunne bare ønske at han kunne være nykter og den gode personen han egentlig er.

[frosken]

Ja han har jo et problem. Han har ikke epilepsi eller fantomsmerter. jeg tror han er lystløgner. Det dukker stadig noe nytt opp med dette misbruket hans. Når jeg spør han hvorfor han tar så mange tabletter når det står to om dagen på pakken, så sier han at "kommunelegen blir så sinna hvis han ser det, og det er for at det skal se pent ut". Men da jeg ble sammen med han, i desember i fjor gikk han på valium. Han forklarte at han måtte ta beroligende for å roe ned tarmsystemet, sånn at ikke all maten kom ut igjen. Han tok de for å holde på næring, sa han. Da pleide han å ta en valium før hvert måltid. De få gangene han ikke tok noen valium før mpltid, gikk han fort på do. Det ble slutt mellom oss i april. Men da hadde jeg selvfølgelig blitt gravid. Jeg har valgt å beholde det, selvom det kanskje er litt dumt med tanke på hvem faren er. Men sånn er det nå hvertfall. Jeg gleder meg masse til å bli mamma! Om jeg så må bli alenemamma

Men tilbake til bruket hans. Det var en gang han kom en tur til meg etter det ble slutt, da hadde han fått "en eller annen pille av kompisen sin". Det var det han sa. Han var utrolig sløv. Så forteller han videre etterhvert, at denne pillen fungerte på mageproblemet hans. Han mener det er nerveproblemer i ryggen som forårsaker disse fordøyelsesproblemene. Jeg har alltid vært i tvil med han. Han er ellers et helt utrolig menneske! Synd at noe sånt som dette skal ødelegge. Men hvertfall, han gikk til legen og sa at disse pillene fungerte, så han får de nå på resept. Men det jeg ikke skjønner er at han har jo alltid nok medisiner, selvom han bruker langt over dobbelt så mye som står på boksen. Jeg tror også at han har funnet opp dette mageproblemet, og har løyet til lege og spesialist i to år. For nå får han jo "lovlige" medisiner siden han får dem av legen sin. Så slipper han å kjøpe de på gata.

Dette er så vanskelig for meg. Jeg hater at han bruker falske unnskyldninger for å bruke det. Jeg er ikke dum, jeg skjønner mye mer enn han tror, men han nekter og nekter og så blir det krangling. Jeg kan vel ikke si at vi er ordentlige kjærester nå, men han er hos meg, vi har hatt det veldig koselig, men jeg merker at jeg holder litt tilbake pga rusproblemet hans.

Men han sier han skal slutte, jeg har lyst til å se om han kommer til å gjøre det. Jeg har termin 9 desember, og han sier han skal slutte før den tid. Burde jeg gi han et par måneder? Jeg vil så gjerne tro på han, føler at det er noe som ikke er riktig, det har jeg alltid gjort, og intuisjonen min er sterk. Jeg er veldig glad i gutten, kunne bare ønske at han kunne være nykter og den gode personen han egentlig er.

''Jeg har termin 9 desember, og han sier han skal slutte før den tid. Burde jeg gi han et par måneder? ''

Nei, du bør ikke gi ham flere sjanser. Kutt kontakten av hensyn til deg selv og det kommende barnet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja han har jo et problem. Han har ikke epilepsi eller fantomsmerter. jeg tror han er lystløgner. Det dukker stadig noe nytt opp med dette misbruket hans. Når jeg spør han hvorfor han tar så mange tabletter når det står to om dagen på pakken, så sier han at "kommunelegen blir så sinna hvis han ser det, og det er for at det skal se pent ut". Men da jeg ble sammen med han, i desember i fjor gikk han på valium. Han forklarte at han måtte ta beroligende for å roe ned tarmsystemet, sånn at ikke all maten kom ut igjen. Han tok de for å holde på næring, sa han. Da pleide han å ta en valium før hvert måltid. De få gangene han ikke tok noen valium før mpltid, gikk han fort på do. Det ble slutt mellom oss i april. Men da hadde jeg selvfølgelig blitt gravid. Jeg har valgt å beholde det, selvom det kanskje er litt dumt med tanke på hvem faren er. Men sånn er det nå hvertfall. Jeg gleder meg masse til å bli mamma! Om jeg så må bli alenemamma

Men tilbake til bruket hans. Det var en gang han kom en tur til meg etter det ble slutt, da hadde han fått "en eller annen pille av kompisen sin". Det var det han sa. Han var utrolig sløv. Så forteller han videre etterhvert, at denne pillen fungerte på mageproblemet hans. Han mener det er nerveproblemer i ryggen som forårsaker disse fordøyelsesproblemene. Jeg har alltid vært i tvil med han. Han er ellers et helt utrolig menneske! Synd at noe sånt som dette skal ødelegge. Men hvertfall, han gikk til legen og sa at disse pillene fungerte, så han får de nå på resept. Men det jeg ikke skjønner er at han har jo alltid nok medisiner, selvom han bruker langt over dobbelt så mye som står på boksen. Jeg tror også at han har funnet opp dette mageproblemet, og har løyet til lege og spesialist i to år. For nå får han jo "lovlige" medisiner siden han får dem av legen sin. Så slipper han å kjøpe de på gata.

Dette er så vanskelig for meg. Jeg hater at han bruker falske unnskyldninger for å bruke det. Jeg er ikke dum, jeg skjønner mye mer enn han tror, men han nekter og nekter og så blir det krangling. Jeg kan vel ikke si at vi er ordentlige kjærester nå, men han er hos meg, vi har hatt det veldig koselig, men jeg merker at jeg holder litt tilbake pga rusproblemet hans.

Men han sier han skal slutte, jeg har lyst til å se om han kommer til å gjøre det. Jeg har termin 9 desember, og han sier han skal slutte før den tid. Burde jeg gi han et par måneder? Jeg vil så gjerne tro på han, føler at det er noe som ikke er riktig, det har jeg alltid gjort, og intuisjonen min er sterk. Jeg er veldig glad i gutten, kunne bare ønske at han kunne være nykter og den gode personen han egentlig er.

''kunne bare ønske at han kunne være nykter og den gode personen han egentlig er.''

_Egentlig_ er vi slik som vi fremstår med vår totale adferd. Han er _egentlig_ slik du beskriver han.

[Gjest Nei, det synes jeg ikke]

Ja han har jo et problem. Han har ikke epilepsi eller fantomsmerter. jeg tror han er lystløgner. Det dukker stadig noe nytt opp med dette misbruket hans. Når jeg spør han hvorfor han tar så mange tabletter når det står to om dagen på pakken, så sier han at "kommunelegen blir så sinna hvis han ser det, og det er for at det skal se pent ut". Men da jeg ble sammen med han, i desember i fjor gikk han på valium. Han forklarte at han måtte ta beroligende for å roe ned tarmsystemet, sånn at ikke all maten kom ut igjen. Han tok de for å holde på næring, sa han. Da pleide han å ta en valium før hvert måltid. De få gangene han ikke tok noen valium før mpltid, gikk han fort på do. Det ble slutt mellom oss i april. Men da hadde jeg selvfølgelig blitt gravid. Jeg har valgt å beholde det, selvom det kanskje er litt dumt med tanke på hvem faren er. Men sånn er det nå hvertfall. Jeg gleder meg masse til å bli mamma! Om jeg så må bli alenemamma

Men tilbake til bruket hans. Det var en gang han kom en tur til meg etter det ble slutt, da hadde han fått "en eller annen pille av kompisen sin". Det var det han sa. Han var utrolig sløv. Så forteller han videre etterhvert, at denne pillen fungerte på mageproblemet hans. Han mener det er nerveproblemer i ryggen som forårsaker disse fordøyelsesproblemene. Jeg har alltid vært i tvil med han. Han er ellers et helt utrolig menneske! Synd at noe sånt som dette skal ødelegge. Men hvertfall, han gikk til legen og sa at disse pillene fungerte, så han får de nå på resept. Men det jeg ikke skjønner er at han har jo alltid nok medisiner, selvom han bruker langt over dobbelt så mye som står på boksen. Jeg tror også at han har funnet opp dette mageproblemet, og har løyet til lege og spesialist i to år. For nå får han jo "lovlige" medisiner siden han får dem av legen sin. Så slipper han å kjøpe de på gata.

Dette er så vanskelig for meg. Jeg hater at han bruker falske unnskyldninger for å bruke det. Jeg er ikke dum, jeg skjønner mye mer enn han tror, men han nekter og nekter og så blir det krangling. Jeg kan vel ikke si at vi er ordentlige kjærester nå, men han er hos meg, vi har hatt det veldig koselig, men jeg merker at jeg holder litt tilbake pga rusproblemet hans.

Men han sier han skal slutte, jeg har lyst til å se om han kommer til å gjøre det. Jeg har termin 9 desember, og han sier han skal slutte før den tid. Burde jeg gi han et par måneder? Jeg vil så gjerne tro på han, føler at det er noe som ikke er riktig, det har jeg alltid gjort, og intuisjonen min er sterk. Jeg er veldig glad i gutten, kunne bare ønske at han kunne være nykter og den gode personen han egentlig er.

Jeg har vært i ett hasjforhold(han røykte). Vi har ett barn sammen. Jeg gav han sjanse til å bedre seg - og jeg godtok selvsagt veldig(altfor) mye.

Nå har jeg kommet vekk, han ga seg ikke med røykinga selv med ultimatum.

Du kan ikke forsvare hans bruk. At han skal slutte innen fødselen..det trur jeg det jeg vil om - been there. Holdt opp en liten periode før det var på`an igjen.. Nei, dere fortjener et bedre liv enn dette du er i nå(og barnet når det kommer).

[Gjest dump ham]

Nei, dette er langt fra normalt.

Min erfaring med dette er entydig. Disse menneskene har valgt dopet. Det viktige er at de ikke ødelegger andres liv i tillegg til sitt eget.

Jeg forundres stadig. Hva gir dette forholdet deg? Er det dette du vil bruke livet ditt på?

Enig med deg, jeg var selv i et slikt forhold, bare at der var det alkoholen som var i bildet. Jeg følte meg som en martyr og at det var min livsoppgave å passe på han, kanskje ble han nykter en dag, ville få seg jobb og leve et normalt liv... men neida,

alkoholen var viktigere enn meg og alt annet, det var et slit. Og jeg måtte ikke finne på å dra fra han, da skulle han ta livet sitt.

ER så glad jeg kom meg fra han til slutt, innså at hans liv ikke er mitt ansvar, dette forholdet ga meg ingenting og der var 99 % flere grunner til å gå enn å bli.

[marlenexxx27]

Ja han har jo et problem. Han har ikke epilepsi eller fantomsmerter. jeg tror han er lystløgner. Det dukker stadig noe nytt opp med dette misbruket hans. Når jeg spør han hvorfor han tar så mange tabletter når det står to om dagen på pakken, så sier han at "kommunelegen blir så sinna hvis han ser det, og det er for at det skal se pent ut". Men da jeg ble sammen med han, i desember i fjor gikk han på valium. Han forklarte at han måtte ta beroligende for å roe ned tarmsystemet, sånn at ikke all maten kom ut igjen. Han tok de for å holde på næring, sa han. Da pleide han å ta en valium før hvert måltid. De få gangene han ikke tok noen valium før mpltid, gikk han fort på do. Det ble slutt mellom oss i april. Men da hadde jeg selvfølgelig blitt gravid. Jeg har valgt å beholde det, selvom det kanskje er litt dumt med tanke på hvem faren er. Men sånn er det nå hvertfall. Jeg gleder meg masse til å bli mamma! Om jeg så må bli alenemamma

Men tilbake til bruket hans. Det var en gang han kom en tur til meg etter det ble slutt, da hadde han fått "en eller annen pille av kompisen sin". Det var det han sa. Han var utrolig sløv. Så forteller han videre etterhvert, at denne pillen fungerte på mageproblemet hans. Han mener det er nerveproblemer i ryggen som forårsaker disse fordøyelsesproblemene. Jeg har alltid vært i tvil med han. Han er ellers et helt utrolig menneske! Synd at noe sånt som dette skal ødelegge. Men hvertfall, han gikk til legen og sa at disse pillene fungerte, så han får de nå på resept. Men det jeg ikke skjønner er at han har jo alltid nok medisiner, selvom han bruker langt over dobbelt så mye som står på boksen. Jeg tror også at han har funnet opp dette mageproblemet, og har løyet til lege og spesialist i to år. For nå får han jo "lovlige" medisiner siden han får dem av legen sin. Så slipper han å kjøpe de på gata.

Dette er så vanskelig for meg. Jeg hater at han bruker falske unnskyldninger for å bruke det. Jeg er ikke dum, jeg skjønner mye mer enn han tror, men han nekter og nekter og så blir det krangling. Jeg kan vel ikke si at vi er ordentlige kjærester nå, men han er hos meg, vi har hatt det veldig koselig, men jeg merker at jeg holder litt tilbake pga rusproblemet hans.

Men han sier han skal slutte, jeg har lyst til å se om han kommer til å gjøre det. Jeg har termin 9 desember, og han sier han skal slutte før den tid. Burde jeg gi han et par måneder? Jeg vil så gjerne tro på han, føler at det er noe som ikke er riktig, det har jeg alltid gjort, og intuisjonen min er sterk. Jeg er veldig glad i gutten, kunne bare ønske at han kunne være nykter og den gode personen han egentlig er.

Håper det er noen kloke mennesker rundt dere som melder denne saken til barnevernet, slik at ungen slipper å vokse opp med en sånn far. Og med tanke på at du faktisk velger å være kjæreste med denne fyren, så er du vel ikke helt god, du heller. Synd at folk som dere får barn.

[Gjest så ikke døm]

Håper det er noen kloke mennesker rundt dere som melder denne saken til barnevernet, slik at ungen slipper å vokse opp med en sånn far. Og med tanke på at du faktisk velger å være kjæreste med denne fyren, så er du vel ikke helt god, du heller. Synd at folk som dere får barn.

Det kan være mange grunner vi ikke kjenner til.

[Mandolaika]

Det kan være mange grunner vi ikke kjenner til.

''Det kan være mange grunner vi ikke kjenner til.''

Det forandrer ikke på de faktaopplysningene trådstarter gir.

[Lillemus]

Ja han har jo et problem. Han har ikke epilepsi eller fantomsmerter. jeg tror han er lystløgner. Det dukker stadig noe nytt opp med dette misbruket hans. Når jeg spør han hvorfor han tar så mange tabletter når det står to om dagen på pakken, så sier han at "kommunelegen blir så sinna hvis han ser det, og det er for at det skal se pent ut". Men da jeg ble sammen med han, i desember i fjor gikk han på valium. Han forklarte at han måtte ta beroligende for å roe ned tarmsystemet, sånn at ikke all maten kom ut igjen. Han tok de for å holde på næring, sa han. Da pleide han å ta en valium før hvert måltid. De få gangene han ikke tok noen valium før mpltid, gikk han fort på do. Det ble slutt mellom oss i april. Men da hadde jeg selvfølgelig blitt gravid. Jeg har valgt å beholde det, selvom det kanskje er litt dumt med tanke på hvem faren er. Men sånn er det nå hvertfall. Jeg gleder meg masse til å bli mamma! Om jeg så må bli alenemamma

Men tilbake til bruket hans. Det var en gang han kom en tur til meg etter det ble slutt, da hadde han fått "en eller annen pille av kompisen sin". Det var det han sa. Han var utrolig sløv. Så forteller han videre etterhvert, at denne pillen fungerte på mageproblemet hans. Han mener det er nerveproblemer i ryggen som forårsaker disse fordøyelsesproblemene. Jeg har alltid vært i tvil med han. Han er ellers et helt utrolig menneske! Synd at noe sånt som dette skal ødelegge. Men hvertfall, han gikk til legen og sa at disse pillene fungerte, så han får de nå på resept. Men det jeg ikke skjønner er at han har jo alltid nok medisiner, selvom han bruker langt over dobbelt så mye som står på boksen. Jeg tror også at han har funnet opp dette mageproblemet, og har løyet til lege og spesialist i to år. For nå får han jo "lovlige" medisiner siden han får dem av legen sin. Så slipper han å kjøpe de på gata.

Dette er så vanskelig for meg. Jeg hater at han bruker falske unnskyldninger for å bruke det. Jeg er ikke dum, jeg skjønner mye mer enn han tror, men han nekter og nekter og så blir det krangling. Jeg kan vel ikke si at vi er ordentlige kjærester nå, men han er hos meg, vi har hatt det veldig koselig, men jeg merker at jeg holder litt tilbake pga rusproblemet hans.

Men han sier han skal slutte, jeg har lyst til å se om han kommer til å gjøre det. Jeg har termin 9 desember, og han sier han skal slutte før den tid. Burde jeg gi han et par måneder? Jeg vil så gjerne tro på han, føler at det er noe som ikke er riktig, det har jeg alltid gjort, og intuisjonen min er sterk. Jeg er veldig glad i gutten, kunne bare ønske at han kunne være nykter og den gode personen han egentlig er.

'' Det ble slutt mellom oss i april. Men da hadde jeg selvfølgelig blitt gravid. Jeg har valgt å beholde det, selvom det kanskje er litt dumt med tanke på hvem faren er. Men sånn er det nå hvertfall. Jeg gleder meg masse til å bli mamma! Om jeg så må bli alenemamma :)''

Om du fortsetter å treffe ham og være sammen med ham håper jeg virkelig at barnevernet kommer på døra di - for ungens skyld! Denne fyren er på ingen måte noen dugelig far for et barn!

For barnets skyld bør du flytte langt unna og kutte all kontakt med dette dophuet og håpe at han glemmer at han en gang hadde en gravid kjæreste.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Det kan være mange grunner vi ikke kjenner til.''

Det forandrer ikke på de faktaopplysningene trådstarter gir.

Kun faktabasert har du rett. Trådstarter er i en meget vanskelig situasjon og vet nok sikkert at oppvekst med en narkoman far ikke er bra for barnet. Hun har bedt om råd, og hun har fått klare råd.

Jeg foreslår at vi lar det stoppe der.

[Mandolaika]

Kun faktabasert har du rett. Trådstarter er i en meget vanskelig situasjon og vet nok sikkert at oppvekst med en narkoman far ikke er bra for barnet. Hun har bedt om råd, og hun har fått klare råd.

Jeg foreslår at vi lar det stoppe der.

Jeg mente kun faktabasert.

[Gjest]

Kun faktabasert har du rett. Trådstarter er i en meget vanskelig situasjon og vet nok sikkert at oppvekst med en narkoman far ikke er bra for barnet. Hun har bedt om råd, og hun har fått klare råd.

Jeg foreslår at vi lar det stoppe der.

Barnet er i magen nå, ikke utenfor. Som Nils sier her, jeg ber om råd, ikke barnevernet. Jeg bruker ikke dop, det er det viktigste. Og så lenge det er forandret når ungen er her, så syns jeg ikke dere burde komme med utsagn om barnevernet! Det er tross alt en grunn til at jeg skriver her. Hadde jeg vært riktig person for barnevernet hadde jeg aldri skrivd dette.

Det er han som har et rusproblem, ikke jeg. Hva jeg velger å gjøre når ungen kommer, kan være en helt annen ting enn det som er nå! Jeg har selv valgt å snakke med barnevernet pga situasjonen! Så barnevernet vet allerede hva som skjer.

Det beste for et barn er å vokse opp med to nyktere foreldre! Det er derfor jeg i det hele tatt prøver! Jeg har tross alt noen måneder til på meg før barnet kommer! Det vigtigste er at jeg ikke bruker dop!

[frosken]

Barnet er i magen nå, ikke utenfor. Som Nils sier her, jeg ber om råd, ikke barnevernet. Jeg bruker ikke dop, det er det viktigste. Og så lenge det er forandret når ungen er her, så syns jeg ikke dere burde komme med utsagn om barnevernet! Det er tross alt en grunn til at jeg skriver her. Hadde jeg vært riktig person for barnevernet hadde jeg aldri skrivd dette.

Det er han som har et rusproblem, ikke jeg. Hva jeg velger å gjøre når ungen kommer, kan være en helt annen ting enn det som er nå! Jeg har selv valgt å snakke med barnevernet pga situasjonen! Så barnevernet vet allerede hva som skjer.

Det beste for et barn er å vokse opp med to nyktere foreldre! Det er derfor jeg i det hele tatt prøver! Jeg har tross alt noen måneder til på meg før barnet kommer! Det vigtigste er at jeg ikke bruker dop!

''Jeg har selv valgt å snakke med barnevernet pga situasjonen! Så barnevernet vet allerede hva som skjer.

Det beste for et barn er å vokse opp med to nyktere foreldre! Det er derfor jeg i det hele tatt prøver! Jeg har tross alt noen måneder til på meg før barnet kommer! Det vigtigste er at jeg ikke bruker dop!''

Jeg ble glad over å lese dette. Du forsøker etter beste evne å ta ansvar for både deg selv og barnet, og du har også søkt hjelp for å få støtte til dette. Det står det stor respekt av!

Jeg håper at du klarer å frigjøre deg fra kjæresten din, men synes ikke det er så vanskelig å skjønne at det også kan være vanskelig. Han har sikkert noen gode sider, selv om han nok ikke er en god person for et barn å vokse opp med. Etter så mange års misbruk, så vil det koste ham svært stor innsats å komme ut av misbruket, og når han da heller ikke selv innser problemet, så synes jeg kanskje du må gi opp håpet om at han skal endre seg. Du må ikke bruke energien din på å prøve å hjelpe ham, men ta godt vare på deg selv i tiden fremover.

Håper du har god støtte i familie og andre, og at du fortsetter å be om den hjelpen du evt. måtte trenge fra hjelpeapparatet.

Også har jeg lyst til å ønske deg lykke til med resten av svangerskapet :-)

[Cilien]

Barnet er i magen nå, ikke utenfor. Som Nils sier her, jeg ber om råd, ikke barnevernet. Jeg bruker ikke dop, det er det viktigste. Og så lenge det er forandret når ungen er her, så syns jeg ikke dere burde komme med utsagn om barnevernet! Det er tross alt en grunn til at jeg skriver her. Hadde jeg vært riktig person for barnevernet hadde jeg aldri skrivd dette.

Det er han som har et rusproblem, ikke jeg. Hva jeg velger å gjøre når ungen kommer, kan være en helt annen ting enn det som er nå! Jeg har selv valgt å snakke med barnevernet pga situasjonen! Så barnevernet vet allerede hva som skjer.

Det beste for et barn er å vokse opp med to nyktere foreldre! Det er derfor jeg i det hele tatt prøver! Jeg har tross alt noen måneder til på meg før barnet kommer! Det vigtigste er at jeg ikke bruker dop!

Dette høres bra ut, du forsøker å ta ansvar for barnet du bærer på. Men husk at det ikke er nok at du selv er dopfri, barnet må vokse opp i et hjem der INGEN bruker dop. For å være ærlig tviler jeg på at kjæresten din klarer å bli dopfri før barnet kommer, han virker for lite interessert i å få hjelp.