Fryse "status quo" (onsdagens innlegg)

[Gjest SMIRnøff]

Hvordan i all verden kan jeg få til å fryse sånn jeg er akkurat nå, og har det akkurat nå?

Det er onsdag nå, og jeg kommer ikke til å starte flere tråder for torsdag. :-P

Men jeg syns jeg har det så bra nå, og jeg syns jeg oppfører meg tilfredsstillende (selv om jeg helt sikkert bommer endel)...

Men jeg føler på meg at dette kommer til å "skli ut" uansett...

Det er ikke noe jeg kan gjøre da? For å hindre det? Jeg vet det til syvende og sist er "just do it", men... hvis det var enkelt, ville vel alle gjort det... og jeg syns faktisk folk flest "der ute" sliter med adferden sin, altså, for å være helt ærlig...

[Gjest pigini]

Kanskje burde du skrive ned hva du tenker, gjør, har gjort idag siden du har det så bra? Heng dette på veggen og les det minst to ganger daglig.

[Gjest SMIRnøff]

Kanskje burde du skrive ned hva du tenker, gjør, har gjort idag siden du har det så bra? Heng dette på veggen og les det minst to ganger daglig.

Kanskje det, men det er ikke først og fremst at jeg har det så bra, det er oppførselen min...

Jeg har snakket endel med familien om hvordan jeg har det... det er det eneste jeg kan komme på. :-)

[XbellaX]

Jeg og frosk vil gjerne vite om du har vært på tur i dag?

[Gjest SMIRnøff]

Jeg og frosk vil gjerne vite om du har vært på tur i dag?

Nei, har ikke det. Er så deprimert... ligger bare i sengen og grubler hele dagen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg. Det er lenge til behandleren min kommer på jobb igjen. Eller jeg _vet_ ikke om jeg er deprimert, da, men... jeg ligger i alle fall i sengen hele dagen og grubler og føler meg slettes ikke bra. Det virker som de paranoide tankene har gitt seg endel nå, men, så har jeg blitt deprimert i stedet.

[XbellaX]

Nei, har ikke det. Er så deprimert... ligger bare i sengen og grubler hele dagen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg. Det er lenge til behandleren min kommer på jobb igjen. Eller jeg _vet_ ikke om jeg er deprimert, da, men... jeg ligger i alle fall i sengen hele dagen og grubler og føler meg slettes ikke bra. Det virker som de paranoide tankene har gitt seg endel nå, men, så har jeg blitt deprimert i stedet.

Bra har du det ihvertfall ikke. Problemet er (og dette vet du) at fokuserer man mye på noe vokser det større. Kan du på et eller annet vis gi deg selv pauser fra denne grublingen? Sett av tid til å filosofere (jeg vet du vet alt dette), tenke og gruble men ikke la det ta over en hel dag.

Du har din situasjon per dags dato, sengeliggende, grublende, evt deprimert. Dersom du får en oppskrift på noe som faktisk kan være med på å hjelpe deg, hvorfor ikke ta imot?

Jeg skal ikke blande meg inn i din tilstand eller diagnoser, men ut å gå Smir, enda du hater det og enda du ikke orker.

Forøvrig leste jeg et eller annet sted at du hadde åpnet deg litt for din familie? Den fortjener du rungende applaus for, jeg vil tro det ikke var det enkleste å gjøre. Som pårørende er det en ufattelig god opplevelse når den som har det vondt på en eller annen måte klarer å sette ord på, vise noe av seg selv, komme litt i møte, fordi man hele tiden som pårørende føler seg hjelpeløs og utenfor.

[Gjest SMIRnøff]

Bra har du det ihvertfall ikke. Problemet er (og dette vet du) at fokuserer man mye på noe vokser det større. Kan du på et eller annet vis gi deg selv pauser fra denne grublingen? Sett av tid til å filosofere (jeg vet du vet alt dette), tenke og gruble men ikke la det ta over en hel dag.

Du har din situasjon per dags dato, sengeliggende, grublende, evt deprimert. Dersom du får en oppskrift på noe som faktisk kan være med på å hjelpe deg, hvorfor ikke ta imot?

Jeg skal ikke blande meg inn i din tilstand eller diagnoser, men ut å gå Smir, enda du hater det og enda du ikke orker.

Forøvrig leste jeg et eller annet sted at du hadde åpnet deg litt for din familie? Den fortjener du rungende applaus for, jeg vil tro det ikke var det enkleste å gjøre. Som pårørende er det en ufattelig god opplevelse når den som har det vondt på en eller annen måte klarer å sette ord på, vise noe av seg selv, komme litt i møte, fordi man hele tiden som pårørende føler seg hjelpeløs og utenfor.

Takk for fint svar. Det er vel bare en ting å gjøre ja, og det er å presse seg i aktivitet... enn så lenge behandleren er borte, i alle fall... jeg skal det i morgen!

[XbellaX]

Takk for fint svar. Det er vel bare en ting å gjøre ja, og det er å presse seg i aktivitet... enn så lenge behandleren er borte, i alle fall... jeg skal det i morgen!

Heia!