Jeg trodde at alle mennesker...

[Madelenemie]

Hei!

Jeg trodde at alle mennesker er snille mot meg, nesten alle, det er ca 20 tilfeller, små og store (jeg driver og regner på det nå) der utenforstående har blitt sinte på meg, og det er ikke mye sammenlignet med alle hyggelige ord og veiledning og hjelp jeg får, derfor føler jeg at mennesker er forunderlig snille alle sammen. (unntatt min mor og hennes familie)

At min biologilærer ble rasende sint på meg forstod jeg fordi han sa "nå blir jeg forbanna" det var pga av at han sa nei til at jeg skulle holde døren for han, men han mente ikke nei, han mente "det spør man ikke om, man ser jo det når man står med hendene fulle" med det resultat at han mistet bøkene i gulvet. Ingen ting gikk i stykker men likevel ble han forbanna på meg, jeg ble lei meg og begynte å tenke, men min psykiater sa, det var vel bare dum av han, så nå tenker jeg det. Han var nok bare hissig av seg eller hadde en dårlig dag.

Da jeg en gang på sykehuset spurte røntgenlegen om noen prikker på mitt barns røntgenbilde lente han seg tilbake og spurte om jeg var røntgenlege. jeg svarte nei det er jeg ikke, men at jeg ville ha en forklaring på de mørke flekkene da jeg mente dette kunne indikere noe i lungene likevel. Han bare gikk, og min mann sa han ble sint. Dette var heller ikke min skyld det var en gammel røntgenlege ca 65 år tror jeg og han ville nok ikke forklare så mye, bare ha lydige pasienter.

Dette er eksempler på sinte mennesker i mitt liv, men det jeg egentlig vil fortelle er at: Det kan være flere enn jeg vet, da jeg svært ofte ikke forstår at mennesker er sinte rundt meg. ?

Min psykiater sier det er også bra av og til, men jeg blir selv litt overrasket over at jeg mister så mye informasjon.

På ferie nå ble en dame sint på min mann da de diskuterte noe, jeg ble så overrasket da min mann sa at damen ble sint, ja for det merket ikke jeg noe til.

Det kan derfor være at jeg ikke vet, og at det er flere mennesker som har blitt irriterte/sinte på meg, men jeg kan jo ikke se dette på mennesker, jeg ser aldri nesten noen uttrykk i noen ansikts og jeg vet ikke hvorfor? Kanskje jeg ser for mye rundt meg og for lite på mennesker, jeg vet ikke? Men jeg hører stemmer, det gjør jeg, og de vet jeg å tolke, men de kan jeg ta feil av fordi jeg ikke klarer å sette det i en kontekst sier min psykiater.

Jeg skrev vel en gang at alle er snille mot meg, men det er altså en følelse, men da må man huske på at jeg altså ikke alltid oppfatter at andre er så sinte at de holder på å sprekke som min mann sier. ( det er en måte å si at noen er veldig sinte på)

Jeg tror det beste ville være en middelvei, at jeg oppfattet litt mer av det rundt meg, men kanskje ikke så mye som en mor som sier hun blir utslitt av at hun har sånn følere ute. (følehorn tenker jeg, men det er andre følere, sånne man har inni seg, jeg har dem vel ikke)

[Gjest prust]

Det er ikke ofte jeg opplever at mennesker utenom nær familie er sinte på meg. Jeg har opplevd det på en tidligere jobb - men det var en vanskelig periode med mye personalkonflikter.

Min søster og jeg har et litt komplisert forhold, og hun har vist et voldsomt sinne mot meg én gang, i tillegg til noen sinte/sårende meldinger. Godt mulig hun er mer sint på meg enn jeg oppfatter fordi vi ikke treffes ofte.

Jeg kan bli sint på barna mine, og de kan bli sinte på meg. Da bruker vi både stemme, ordbruk og ansitksuttrykk. Mannen min og jeg kan også bli sinte på hverandre - men ikke så ofte. Mer irriterte.

Du sier du ikke kan lese ansikter. Men hvis du kopler både HVA et menneske sier og HVORDAN han/hun sier det, vil du vel i de fleste tilfeller oppfatte det dersom hun/han er sint. Som sagt, så er det ikke ofte "bekjente" er sinte på hverandre, tror jeg. Tenker da på naboer, foreldre på skolen, folk du ser på butikken, kollegaer til din mann osv.

[tonie]

Spiller det noen rolle om enkelte kanskje har vært sinte på deg for noe? Jeg tror man skal være ganske glatt for å surfe gjennom livet uten å irritere noen. Jeg er sikker på at selv mor Teresa opplevde at folk var sinte på henne.

Man gjør så godt man kan, og blir ting helt galet får man gå i seg selv og eventuelt gjøre noen justeringer hvis man finner det hensiktsmessig. Kanskje ikke så lett for deg som har asperger, men jeg kan forsikre deg om at det ikke alltid er så lett for oss andre heller;)

[frosken]

Det er bedre at du tolker verden litt for positivt enn litt for negativt, tenker jeg. Skjønner at det beste kanskje ville ha vært å klare å oppfange alle nyanser, men når du ikke helt har forutsetninger for det, så synes jeg du skal nyte opplevelsen av at folk er snille - noe jo også de aller fleste er :-)

[Gjest SMIRnøff]

Trur du dette innlegget er veldig beskrivende for det å ha asperger?

[Madelenemie]

Spiller det noen rolle om enkelte kanskje har vært sinte på deg for noe? Jeg tror man skal være ganske glatt for å surfe gjennom livet uten å irritere noen. Jeg er sikker på at selv mor Teresa opplevde at folk var sinte på henne.

Man gjør så godt man kan, og blir ting helt galet får man gå i seg selv og eventuelt gjøre noen justeringer hvis man finner det hensiktsmessig. Kanskje ikke så lett for deg som har asperger, men jeg kan forsikre deg om at det ikke alltid er så lett for oss andre heller;)

Hei!

Ja mange ble sinte på Mor Teresa.

Og jeg er god til å gå i meg selv, bemerkelsesverdig og uvanlig sa faktisk min psykiater i går.

Jeg vet ikke om det er i forhold til alle mennesker eller til hennes asperger pasienter, jeg syns imidlertid det var hyggelig sagt, for jeg prøver.

[Madelenemie]

Det er ikke ofte jeg opplever at mennesker utenom nær familie er sinte på meg. Jeg har opplevd det på en tidligere jobb - men det var en vanskelig periode med mye personalkonflikter.

Min søster og jeg har et litt komplisert forhold, og hun har vist et voldsomt sinne mot meg én gang, i tillegg til noen sinte/sårende meldinger. Godt mulig hun er mer sint på meg enn jeg oppfatter fordi vi ikke treffes ofte.

Jeg kan bli sint på barna mine, og de kan bli sinte på meg. Da bruker vi både stemme, ordbruk og ansitksuttrykk. Mannen min og jeg kan også bli sinte på hverandre - men ikke så ofte. Mer irriterte.

Du sier du ikke kan lese ansikter. Men hvis du kopler både HVA et menneske sier og HVORDAN han/hun sier det, vil du vel i de fleste tilfeller oppfatte det dersom hun/han er sint. Som sagt, så er det ikke ofte "bekjente" er sinte på hverandre, tror jeg. Tenker da på naboer, foreldre på skolen, folk du ser på butikken, kollegaer til din mann osv.

Selv om jeg kobler hva de sier med hvordan de sier det, så oppfatter jeg likevel ikke hvilken følesesmessig stemning de er i.

De må si dette tydelig til meg, men hvis de sier som en kollega sa til meg, "nå holder du kjeft ellers skal jeg slå deg ned i asfalten" da skjønner jeg det jo at vedkommende er sint.

Da ble jeg både sjokkert og helt stille for å bli slått ned i asfalten virket meget skremmende!

Jeg forstår bare ikke hvorfor hun sa det?

[Madelenemie]

Det er bedre at du tolker verden litt for positivt enn litt for negativt, tenker jeg. Skjønner at det beste kanskje ville ha vært å klare å oppfange alle nyanser, men når du ikke helt har forutsetninger for det, så synes jeg du skal nyte opplevelsen av at folk er snille - noe jo også de aller fleste er :-)

Hei!

Takk for den opplysningen, det stemmer med min erfaring, mitt inntrykk og det min psykiater har sagt.

[Madelenemie]

Trur du dette innlegget er veldig beskrivende for det å ha asperger?

Hei!

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener med det?

Jeg skrev bare en oppklaring til noe jeg har skrevet før.

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener med det?

Jeg skrev bare en oppklaring til noe jeg har skrevet før.

Nei, du skriver jo om hvordan det er å være deg. Du har vel asperger, såvidt meg bekjent. Lurer på om det er typisk for asperger det du beskriver?

[Katt-ja]

Nei, du skriver jo om hvordan det er å være deg. Du har vel asperger, såvidt meg bekjent. Lurer på om det er typisk for asperger det du beskriver?

Det er i alle fall et veldig typisk Madelenemie-innlegg :-)

[Gjest prust]

Selv om jeg kobler hva de sier med hvordan de sier det, så oppfatter jeg likevel ikke hvilken følesesmessig stemning de er i.

De må si dette tydelig til meg, men hvis de sier som en kollega sa til meg, "nå holder du kjeft ellers skal jeg slå deg ned i asfalten" da skjønner jeg det jo at vedkommende er sint.

Da ble jeg både sjokkert og helt stille for å bli slått ned i asfalten virket meget skremmende!

Jeg forstår bare ikke hvorfor hun sa det?

Sa hun virkelig det? Slik oppførsel er bare helt forkastelig. Å uttrykke seg slik når en er et voksent menneske. Hun mente det nok ikke at hun virkelig ville slå deg, men bare å si det var et voldsomt overtramp.

Synes du skal høre på frosken, og nyte at du oppfatter folk som positive - for de fleste mennesker er snille og gode mennsekr som sjelden blir sinte :-)

[Madelenemie]

Nei, du skriver jo om hvordan det er å være deg. Du har vel asperger, såvidt meg bekjent. Lurer på om det er typisk for asperger det du beskriver?

Hei!

Jeg vet ikke?

Men i følge min psykiater er jeg et skoleeksempel, jeg tror hun sier det fordi jeg ikke skal tvile på at jeg har asperger. Det er jo ellers ikke noe bra å være et skoleeksempel, det betyr vel at ingen andre vil tvile.

Jeg tviler kun når jeg ikke har symptomlisten foran meg, jeg oppdager feks at jeg er diplomatisk i en situasjon og da tenker jeg kanskje = kan ikke ha asperger syndrom, så glemmer jeg alle de andre symptomene, men nå har jeg begynt å tenke;

Tenk på listen,

og da kommer jeg fort på hvorfor jeg fikk diagnosen av voksenhabiliteringen.

Jeg har også en annen bok som minner meg om dette, men dilemmaet er jo at jeg ikke ser det i speilet, og jeg har ingen gentester eller blodprøver som gjør meg sikker.

Men det trengs vist ikke heller ifølge min psykiater.

Derfor kan det jo hende det er typisk asperger, for mange med asperger som ikke kan skrive har skrevet til meg at jeg skriver akkurat sånn som de selv tenker og opplever verden.

[Madelenemie]

Sa hun virkelig det? Slik oppførsel er bare helt forkastelig. Å uttrykke seg slik når en er et voksent menneske. Hun mente det nok ikke at hun virkelig ville slå deg, men bare å si det var et voldsomt overtramp.

Synes du skal høre på frosken, og nyte at du oppfatter folk som positive - for de fleste mennesker er snille og gode mennsekr som sjelden blir sinte :-)

Hei!

Ja ble ble ganske redd så jeg sa det til min sjef og hun som sa det fikk sparken. Det var flere som ikke likte henne tror jeg, men jeg vet ikke hvorfor, for inntil hun sa dette trodde jeg hun var hyggelig.

Jeg tror hun kanskje var ustabil av seg. Men i min erindring knyttet hun neven mot meg, så jeg tror hun hadde slått om jeg ikke lukket øynene og ble helt stille.

Jeg skulle bare ønske jeg hadde skjønt hvorfor hun sa det.

[Madelenemie]

Nei, du skriver jo om hvordan det er å være deg. Du har vel asperger, såvidt meg bekjent. Lurer på om det er typisk for asperger det du beskriver?

Hei!

Jeg viste forresten ikke at jeg skrev om hvordan det er å være meg, det var en ny tanke, men du har sikkert rett, så derfor skal jeg tenke på det i natt, men først må jeg prøvekjøre en bil og gjøre mye annet.

Jeg ville som sagt bare rette opp/opplyse fordi jeg kom på at jeg muligens var upresis tidligere og jeg liker ikke upresisheter for de blir fort en gråsone av mulig løgn for meg.

Men jeg tror ikke andre mennesker tenker på upresisheter som løgn og det er jo egentlig fint, men jeg tenker på det også, dette vil nok lette den daglige kontakten med mennesker.

[brilleslangen]

Det er i alle fall et veldig typisk Madelenemie-innlegg :-)

ja og madelenemie grubler på mye :-)