Til dere som har BP/er det slik?

[Gjest Atman]

Har hatt masse energi i noen uker nå, tror jeg har hatt flere gode dager enn dårlige i sommer. Til og med i går, fikk gjort masse og hadde det gøy med ungene

I dag trodde jeg jeg var bra, stod opp og sminket meg...skalv litt og hadde feberfølelse. Men nektet å tro det, ville handle. Men da vi kom til butikkdøra måtte jeg snu, og sende sambo inn. Døsig satt jeg meg i bilen, og har holdt meg inne og i senga i dag. Snudde så plutselig.

Er dette noe å bite merke i med tanke på utredning for BP?

Eller har det ikke noe med det å gjøre?

Tror det har vært flere gode dager enn dårlige i sommer, det sier sambo og. Toppet seg helt i går kveld, helt gira. Så over i dag...

Har hatt masse turbotanker i sommer, de går i alle retninger. Kjenner meg trøtt i hodet nå, tankene går saktere.

[lealaus]

Ja og nei.

Jeg har også opplevd bråstopper på den måten at jeg har hatt høyt og enda høyere aktivitetsnivå, samt tanker som har flakset rundt og så omtrent fra en dag til en annen bare vært helt tømt for krefter og livsmot.

Samtidig synes jeg det kan høres ut som om kroppen din ganske enkelt reagerer på et litt for høyt tempo og resulterer i feberfølelse og trøtthet.

Jeg tenker det per i dag kan være to litt forskjellige ting, og jeg råder deg til å lytte til kroppen din og ta det med ro et par dager og se om det kommer seg. Hvis du begynner å få "dramatiske" tanker rundt det, grubler for mye eller prøver å gjøre mer enn du greier, er det en fare for at dagens (slitne?) tilstand forsteiner seg til depresjon.

La dette ligge så lenge, og så tar du episoden fram igjen om en uke eller to - da er det lettere å vurdere hva som skjedde fra i går til i dag. Jeg vet at jeg i tilsvarende situasjon ikke har nok oversikt til å kunne vite hva som er hva - dessverre er det enklere å vurdere retrospektivt.

Lykke til - jeg håper det går bra.

[Gjest Atman]

Ja og nei.

Jeg har også opplevd bråstopper på den måten at jeg har hatt høyt og enda høyere aktivitetsnivå, samt tanker som har flakset rundt og så omtrent fra en dag til en annen bare vært helt tømt for krefter og livsmot.

Samtidig synes jeg det kan høres ut som om kroppen din ganske enkelt reagerer på et litt for høyt tempo og resulterer i feberfølelse og trøtthet.

Jeg tenker det per i dag kan være to litt forskjellige ting, og jeg råder deg til å lytte til kroppen din og ta det med ro et par dager og se om det kommer seg. Hvis du begynner å få "dramatiske" tanker rundt det, grubler for mye eller prøver å gjøre mer enn du greier, er det en fare for at dagens (slitne?) tilstand forsteiner seg til depresjon.

La dette ligge så lenge, og så tar du episoden fram igjen om en uke eller to - da er det lettere å vurdere hva som skjedde fra i går til i dag. Jeg vet at jeg i tilsvarende situasjon ikke har nok oversikt til å kunne vite hva som er hva - dessverre er det enklere å vurdere retrospektivt.

Lykke til - jeg håper det går bra.

Takk! Har bare tatt det rolig i dag, har ikke klart ant men er fremdeles døsig og orker ingenting. Håper det er over i morgen, en kan jo ikke snakke depresjon om det bare varer noen dager. Tror jeg har vært mest "gira" den siste uke, alt har gått i ett "pang pang". Det er jo ikke min kropp vant til, ikke sååå turbo tanker heller. Så mulig du har rett i det, at kroppen har fått nok. Føler meg syk nå, er litt redd...tåler ikke så godt folk.

Har litt "merkelige" tanker, blir definitivt ikke cider i dag. Redd det er alvorlig, rar over alt. Må bare tenke at det går over.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noe av det mest givende jeg har gjort i mitt yrkesliv er å være med på psykoedukative grupper for personer med BP.

En kveld diskuterte pasientene om hypomani burde behandles. I hypmanien har en det bra, og en får utrettet mye. Tross dette var den enstemmige konklusjon at hypomanier bør behandles. Den utmattelsen som kommer etterpå er så belastende slitsom, at hypomanien ikke kan oppveie dette.

[Gjest Atman]

Noe av det mest givende jeg har gjort i mitt yrkesliv er å være med på psykoedukative grupper for personer med BP.

En kveld diskuterte pasientene om hypomani burde behandles. I hypmanien har en det bra, og en får utrettet mye. Tross dette var den enstemmige konklusjon at hypomanier bør behandles. Den utmattelsen som kommer etterpå er så belastende slitsom, at hypomanien ikke kan oppveie dette.

Så jeg kan ha hatt en hypomani?

Vet jeg har "rare" tanker, men hvis du ser dette, hvorfor kan ikke de i RL se det. Vil faktisk ha hjelp for det her. Sa til sambo i dag "Hvis jeg hadde fått prøvd lamictal fra desember kunne dette vært unngått". Ville det, nå aner de ikke hvordan jeg er. Hvorfor hører de ikke på meg?

[Gjest Atman]

Noe av det mest givende jeg har gjort i mitt yrkesliv er å være med på psykoedukative grupper for personer med BP.

En kveld diskuterte pasientene om hypomani burde behandles. I hypmanien har en det bra, og en får utrettet mye. Tross dette var den enstemmige konklusjon at hypomanier bør behandles. Den utmattelsen som kommer etterpå er så belastende slitsom, at hypomanien ikke kan oppveie dette.

Behandleren jeg har gått til nå, sa hun aldri hadde opplevd slike som meg. Må være rar jeg da, udiagnostiserbar...jaja mange diangoser men ingen behandlig for det. Og for å være ærlig nå, så tenker jeg at det er energier i universet som styrer meg. Det kan ikke jordfolk forstå, men jeg ser jo ut som et menneske. Ofte oppegående...

[Gjest Atman]

Noe av det mest givende jeg har gjort i mitt yrkesliv er å være med på psykoedukative grupper for personer med BP.

En kveld diskuterte pasientene om hypomani burde behandles. I hypmanien har en det bra, og en får utrettet mye. Tross dette var den enstemmige konklusjon at hypomanier bør behandles. Den utmattelsen som kommer etterpå er så belastende slitsom, at hypomanien ikke kan oppveie dette.

Og det er bra jeg er anonym, for det er krefter der ute. Akademikere hører på maktene over seg, de tror på det. Mye hemmeligholdes, men det vil komme litt og litt...når folk er klar for det. Holder dette for meg selv...bare så det er sakt.

[lealaus]

Noe av det mest givende jeg har gjort i mitt yrkesliv er å være med på psykoedukative grupper for personer med BP.

En kveld diskuterte pasientene om hypomani burde behandles. I hypmanien har en det bra, og en får utrettet mye. Tross dette var den enstemmige konklusjon at hypomanier bør behandles. Den utmattelsen som kommer etterpå er så belastende slitsom, at hypomanien ikke kan oppveie dette.

Det kan jeg definitivt skrive under på! Nå er jeg så heldig å ha en medisinkombinasjon som fungerer utrolig bra for tiden. Jeg har bra med energi, men er ingen strikkmotor for det. Har overskudd til å ta i når det trengs, men greier også roe ned og slappe av uten at det koster meg noe.

Full natts søvn er alfa og omega for meg, og når jeg er såpass godt regulert som jeg er om dagen, savner jeg ikke hypomanien i det minste, selv ikke når det rykker litt i godfoten og det er fristende å fortsette med div prosjekter når jeg er i gang - i stedet setter jeg meg ned og fokuserer på å kose meg og slappe av.

Som du sier NHD: en deilig hypomani har uansett alt for store omkostninger.

Bryr meg ikke om å snakke alt for høyt om hvilken medisinkombinasjon jeg står på all den tid merker og styrker alltid vil være individuelt.