Hvorfor en slik behandlingsmetode?

[Gjest det lurer jeg på i dag]

For noen år siden flyttet legen jeg hadde samtaler hos og jeg måtte begynne hos en assistentlege. Der var tonen en helt annen enn med lege nr 1:

Hun hevdet å drive psykodynamisk metode med psykoanalytisk orientering (?).

Jeg opplevde stadig vekk å bli avbrutt, mistolket (direkte feilaktige gjengivelser, noe som sikkert skyldtes at hun var utenlandsk), og reaksjoner ut fra det, som kunne være svært irriterte og kjeftete i tonen. Jeg kviet meg derfor for å ta opp vanskelige ting jeg bar på.

Generelt bar timene preg av at h*n tygget intenst på røyketyggis, så på klokka, og virket generelt irritert.

En gang ventet jeg på timen i 45 minutter, og gikk da bort i luken for å høre om det kunne ha skjedd en misforståelse. (Jeg hadde timekortet med meg, og jeg hadde ikke bommet. Jeg hadde en annen avtale etterpå jeg eventuelt måtte booke om hvis det kom til å ta mye lengre tid.) De ringte henne, og hun kom ned etter en stund, og var irritert igjen. Vel oppe på kontoret var jeg så forknytt igjen at jeg igjen ikke greide å åpne meg opp. Hun nærmest ropte: "Hva, kommer du her og trenger deg på, og så har du ikke en gang noe å si?" ...og jeg følte meg nok en gang ubrukelig og uønsket at jeg brøt helt sammen og måtte ta meg utrolig hardt sammen for ikke å ta livet av meg selv.

Jeg flyttet etter hvert, og turte ikke oppsøke noen ny på flere år, og livet roet seg på andre kanter. Nå for litt siden begynte jeg hos nr 3, som det fungerer like bra med som nr 1. Det fikk meg til å tenke tilbake på nr 2:

Jeg var sikkert veldig irriterende på den tiden, fordi jeg var helt nedbrutt etter vold og en mildt sagt utfordrende oppvekst. I tillegg var jeg veldig engstelig etter å ha levd med drapstrusler og vold i et par år. Men hva var det som gjorde at hun valgte en slik fremgangsmåte? Jeg skjønner ikke hva som skulle komme ut av det. Nr 3 får meg til å føle meg trygg, jeg slipper å frykte reaksjonene hans, og han vil jeg skal snakke om fortiden, mens hos henne fikk jeg bare øyerulling og kjeft hvis jeg så mye som nevnte ordene mamma eller pappa.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Men hva var det som gjorde at hun valgte en slik fremgangsmåte? ''

Hun valgte ikke en slik fremgangsmåte. Hun var inkompetent og udugelig med en personlighet uegnet for faget.

[Gjest det lurer jeg på i dag]

''Men hva var det som gjorde at hun valgte en slik fremgangsmåte? ''

Hun valgte ikke en slik fremgangsmåte. Hun var inkompetent og udugelig med en personlighet uegnet for faget.

Så det har ingenting å gjøre med at hun trodde hun måtte være kranglete og vrang for at jeg skulle åpne meg, vise mine umodne sider eller noe sånn?

I såfall skjønner jeg ingen ting, for hun var godt voksen, og er nå mest sannsynlig ferdig psykiater. Rart hun ikke valgte en annen spesialisering, da.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så det har ingenting å gjøre med at hun trodde hun måtte være kranglete og vrang for at jeg skulle åpne meg, vise mine umodne sider eller noe sånn?

I såfall skjønner jeg ingen ting, for hun var godt voksen, og er nå mest sannsynlig ferdig psykiater. Rart hun ikke valgte en annen spesialisering, da.

Nei, det er ingen god faglig vurdering som ligger til grunn for en slik uterapeutisk oppførsel.

[Gjest det lurer jeg på i dag]

Nei, det er ingen god faglig vurdering som ligger til grunn for en slik uterapeutisk oppførsel.

Men har ikke assistentlegene veiledning, som burde kunne hindre slikt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men har ikke assistentlegene veiledning, som burde kunne hindre slikt?

Jo, det burde være slik, men det fungerer ikke alltid. Dessverre.