Gjest SMIRnøff Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Føles som moren min prøver å manipulere meg til å slutte med medisinene. Hun sier det er feil, diagnosen og medisinene. Hva feiler henne? Prøver hun å ødelegge meg, eller hva? Har lest om folk som ødelegger andre for å holde seg selv oppe... 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Jeg tror ikke det feiler henne noenting. Hun er bare som mødre flest og ønsker sitt barns beste. Hun vet riktignok ikke hva som er ditt beste fordi hun mangler kunnskap. Derfor synes jeg som sagt at du skal printe ut informasjon til henne, hvis det er slik at hun ikke er vant med pc-bruk. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Jeg tror ikke det feiler henne noenting. Hun er bare som mødre flest og ønsker sitt barns beste. Hun vet riktignok ikke hva som er ditt beste fordi hun mangler kunnskap. Derfor synes jeg som sagt at du skal printe ut informasjon til henne, hvis det er slik at hun ikke er vant med pc-bruk. Vel, det gjorde jeg. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Vel, det gjorde jeg. Så hun har allerede lest det? 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Så hun har allerede lest det? Ja, det lille jeg fant på norsk. (Nå blir jeg sikkert gjenkjent her. Føler jo at de følger med på hva jeg skriver, uten å si noe. De sletter loggen på PCen, slik at jeg ikke skal finne det ut, at de leser alt jeg skriver.) Men det var ikke riktig det, for jeg hadde det ikke bra nå (med de medisinene jeg gikk på). 0 Siter
Gjest sangsol Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Ja, det lille jeg fant på norsk. (Nå blir jeg sikkert gjenkjent her. Føler jo at de følger med på hva jeg skriver, uten å si noe. De sletter loggen på PCen, slik at jeg ikke skal finne det ut, at de leser alt jeg skriver.) Men det var ikke riktig det, for jeg hadde det ikke bra nå (med de medisinene jeg gikk på). Skjønte ikke alt du skrev her. Men din mor ønsker sikkert det beste for deg. Som Nickløsheletida, så tror jeg at hun ikke har kunnskap nok. Best å forholde seg til lege/psykiater/psykolog. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Skjønte ikke alt du skrev her. Men din mor ønsker sikkert det beste for deg. Som Nickløsheletida, så tror jeg at hun ikke har kunnskap nok. Best å forholde seg til lege/psykiater/psykolog. Nei, jeg begynner faktisk å tvile selv. Kanskje bare kutte alt som heter psykiatri og psykofarmaka... nei... så dum er jeg ikke. 0 Siter
Gjest sangsol Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Nei, jeg begynner faktisk å tvile selv. Kanskje bare kutte alt som heter psykiatri og psykofarmaka... nei... så dum er jeg ikke. Jeg stoler på leger, tannleger, politi, pass-kontrollører, elektrikere, snekkere osv osv. Jeg stoler på at de har mer kunnskap i sine respektive felt enn meg. Jeg ville heller stolt på snekkeren enn min mor når det gjaldt hvordan montere en dør. Likeledes er det sikkert lurere å stole på psykiater enn mor mht til psykiske diagnoser og behandling av disse. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Jeg stoler på leger, tannleger, politi, pass-kontrollører, elektrikere, snekkere osv osv. Jeg stoler på at de har mer kunnskap i sine respektive felt enn meg. Jeg ville heller stolt på snekkeren enn min mor når det gjaldt hvordan montere en dør. Likeledes er det sikkert lurere å stole på psykiater enn mor mht til psykiske diagnoser og behandling av disse. Ja... Jo. Får heller bare la være å snakke om dette med psykiatrien og hvordan jeg har det overhodet. 0 Siter
Gjest sangsol Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Ja... Jo. Får heller bare la være å snakke om dette med psykiatrien og hvordan jeg har det overhodet. Det er lov å informere familie, og fortelle det en vil fortelle. Behandling, derimot, er noe for leger/psykiatere/psykologer. Akkurat likens når du pusser opp leiligheta. Du informerer om hva du vil gjøre, men det er fagfolk som ordner det elektriske/gjør rørleggerarbeid etc 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Ja, det lille jeg fant på norsk. (Nå blir jeg sikkert gjenkjent her. Føler jo at de følger med på hva jeg skriver, uten å si noe. De sletter loggen på PCen, slik at jeg ikke skal finne det ut, at de leser alt jeg skriver.) Men det var ikke riktig det, for jeg hadde det ikke bra nå (med de medisinene jeg gikk på). Det er vanskelig å si hva som gjør at hun ikke tror på deg for en utenforstående. Det kan være at vi kjenner deg på en annen måte vi her inne enn det hun ser i det daglige. Hun er ingen tankeleser og ser ikke paranoiaen og vrangforestillingene. Kanskje hun forventer å se deg "tippe over" med denne diagnosen? Kanskje hun også burde lære seg forskjellen på Schizofreni og din diagnose? Hun ser kanskje bare den manglende tiltakslysten og vil bare se deg oppe og gå, uten å skjønne hva du ellers sliter med? Som mor burde hun være litt interesert i å sette seg ordentlig inn i diagnosen. Rart hun ikke forsøker. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 3. august 2011 Skrevet 3. august 2011 Nei, jeg begynner faktisk å tvile selv. Kanskje bare kutte alt som heter psykiatri og psykofarmaka... nei... så dum er jeg ikke. ''Nei, jeg begynner faktisk å tvile selv'' Dette er vel bare en del av det du sliter med på samme måte som du diagnostiserer deg selv med alle mulige andre diagnoser innimellom. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 4. august 2011 Skrevet 4. august 2011 Hei! Kanskje din mor kunne trenge en time med din psykiater for å få forklart ting? Jeg fikk tilbud om dette etter diagnosen at familien kunne komme på et informasjonsmøte for forklaringer om diagnosen. Jeg avslo dette , men at min mann av og til kan ta kontakt med min psykiater hvis det er noe, finner jeg betryggende, ja at både min mann og min psykiater samarbeider og mener det samme er en god hjelp for meg, det gir meg trygghet. 0 Siter
frosken Skrevet 4. august 2011 Skrevet 4. august 2011 Nei, hun prøver ikke å ødelegge noe. Sannsynligvis blir hun fortvilet over at du virker initiativløs og utafor, også prøver hun å se etter løsninger. Jeg synes din mor burde få anledning til å prate med din psykiater. Enten at dere har en fellessamtale eller at du gir tillatelse til at de to har en samtale alene. Det å ha en voksen sønn med såpass omfattende vansker som du har, kan være en ganske kompleks utfordring - og jeg synes hun bør gis best mulig støtte til å være rasjonell i forhold til deg. Hvis du synes det kunne være ok med en slik samtale, så bør du sørge for å fortelle psykiateren om hennes holdning til det med medisiner på forhånd, slik at han kan sørge for å tematisere nettopp det. 0 Siter
frosken Skrevet 4. august 2011 Skrevet 4. august 2011 Ja, det lille jeg fant på norsk. (Nå blir jeg sikkert gjenkjent her. Føler jo at de følger med på hva jeg skriver, uten å si noe. De sletter loggen på PCen, slik at jeg ikke skal finne det ut, at de leser alt jeg skriver.) Men det var ikke riktig det, for jeg hadde det ikke bra nå (med de medisinene jeg gikk på). Du virker litt paranoid, nå Smir. Har du og psykiateren diskutert hvordan du kan gjenkjenne og forholde deg til paranoide tanker? 0 Siter
Helmi Skrevet 4. august 2011 Skrevet 4. august 2011 Det som "feiler" henne, er at hun er din mor, og klarer bare ikke å forstå/akseptere det du har fortalt - og håper at dette med din sykdom må være en slags misforståelse. Hun vil nok skjønne det etterhvert, bare gi henne litt mer tid 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.