Får man dekket fjerning av arr?

[Gjest 10 år siden]

For 10 år siden var jeg så desperat at jeg gikk løs på meg selv med en kniv. Det har jeg aldri gjort igjen, og har lært meg andre måter å takle ekstreme følelser på.

Nå har jeg fremdeles dype arr. Kan jeg få dekket fjerning av disse, i den grad det går an å fjerne de? Hva skal jeg si til fastlegen, og hvilke forbedringer kan jeg forvente meg etter behandling? Det er snakk om dype kniv-kutt.

[Gjest hilsen en helsearbeider]

Jeg kjenner ihvertfall to som ble henvist til vanlig sykehus for fjerning av slike arr. Men det er noen år tilbake. Den ene var på sykehuset et døgn, den andre kom ut samme dag. Regner med at ingen av dem betalte noe for det.

[florista]

Hei.

Ja, man kan få dekket av det offentlige å ordne på arr etter selvskading. Men man må ha vært unna selvskading i en lang periode (det har jo du).

Første instans er fastlegen eller behandler.

Det er likevel viktig å være klar over noen ting:

1. Det tar lang tid å få time både til kontroll og til selve inngrepet. Dette er ikke operasjoner som prioriteres.

2. Det er ikke sikkert arrene blir så mye bedre. Arrene vil fortsatt være der, men de kan feks sy de på nytt om det er brede arr, eller om arrene står "opp" av huden. (Det er likevel ikke en garanti at arrene ikke vil "stå opp av huden" ved neste gang.

Selv fikk jeg etter over 2 år komme inn til å ordne arrene mine. Det viste seg at jeg ikke hadde nok hud til å ta alle arrene. I tillegg var det ikke alle arrene som ville bli bedre. Jeg fikk to valg, enten ta noen av de største arrene som jeg ikke hadde gitt beskjed om og dermed ikke vært sydd, og gjøre de tynnere, eller å transplantere hud fra låret og ned på beina. Men da ville jeg få arr både på lårene og ved leggene. Jeg valgte det første.

Vær forberedt på at de arrene som kommer etter rekonstruksjonen vil være røde en stund.

Lykke til.

[Gjest 10 år siden]

Hei.

Ja, man kan få dekket av det offentlige å ordne på arr etter selvskading. Men man må ha vært unna selvskading i en lang periode (det har jo du).

Første instans er fastlegen eller behandler.

Det er likevel viktig å være klar over noen ting:

1. Det tar lang tid å få time både til kontroll og til selve inngrepet. Dette er ikke operasjoner som prioriteres.

2. Det er ikke sikkert arrene blir så mye bedre. Arrene vil fortsatt være der, men de kan feks sy de på nytt om det er brede arr, eller om arrene står "opp" av huden. (Det er likevel ikke en garanti at arrene ikke vil "stå opp av huden" ved neste gang.

Selv fikk jeg etter over 2 år komme inn til å ordne arrene mine. Det viste seg at jeg ikke hadde nok hud til å ta alle arrene. I tillegg var det ikke alle arrene som ville bli bedre. Jeg fikk to valg, enten ta noen av de største arrene som jeg ikke hadde gitt beskjed om og dermed ikke vært sydd, og gjøre de tynnere, eller å transplantere hud fra låret og ned på beina. Men da ville jeg få arr både på lårene og ved leggene. Jeg valgte det første.

Vær forberedt på at de arrene som kommer etter rekonstruksjonen vil være røde en stund.

Lykke til.

Jeg vil heller ha ett stort arr enn flere på rekke og rad, og jeg håper og tror det er nok hud på det området til at det går an å fjerne den arrete huden og sy det sammen til ett enkelt arr.

Hvordan møtte de deg? Følte du deg dømt og skamfull, eller gikk det greit?

[Gjest 10 år siden]

Jeg kjenner ihvertfall to som ble henvist til vanlig sykehus for fjerning av slike arr. Men det er noen år tilbake. Den ene var på sykehuset et døgn, den andre kom ut samme dag. Regner med at ingen av dem betalte noe for det.

Vet du noe om hvordan de ble møtt? Har hørt historier om folk som ble møtt med fordømmelse og elendighet.

[florista]

Jeg vil heller ha ett stort arr enn flere på rekke og rad, og jeg håper og tror det er nok hud på det området til at det går an å fjerne den arrete huden og sy det sammen til ett enkelt arr.

Hvordan møtte de deg? Følte du deg dømt og skamfull, eller gikk det greit?

Ingenting er bedre enn om det er nok hud til å få et "langt" arr enn mange små...

For min del gikk det ikke da begge beina var full i store og små arr.

Selv var jeg forberedt på å bli møtt med stygge blikk og irritasjon fordi en jeg vet om ble møtt med det, og jeg skulle på samme sykehus. (Hun fikk forøvrig beskjed om at ingenting kunne gjøres). Jeg tok derfor med meg en venninne fordi jeg var så nervøs, som i tillegg er sykepleier. Hun presenterte seg likegodt som sykepleier (også navnet). Det tror jeg kanskje gjorde at de "tok seg sammen".

Hun var med på første konsultasjon og på selve operasjonsdagen. Hun fikk i tillegg være med inn på operasjonsrommet.

Legen som opererte meg var egentlig hyggelig. Og sykepleierne sa ikke så mye.

Ved etterkontrollen møtte jeg legen som opererte meg. (Denne gangen hadde jeg med min mann). Han tok seg god tid og så på hvordan det var blitt (et halvt år etterpå eller noe) og sa at det ikke var nok hud til å ta flere arr. En løsning som han skisserte var at de kunne ta hud fra lårene mine og lappe over på begge leggene mine. Men da ville jeg få et veldig stort arr på lårene og jeg ville få ett arr på hver legg som gikk rundt hele leggen liksom, på begge sider. Han mente det ikke var en så god løsning.

I ettertid er jeg usikker på om jeg ville valgt den metoden likevel. Men der og da (og sikkert nå også) tror jeg dette var den beste løsningen.

[Gjest 10 år siden]

Ingenting er bedre enn om det er nok hud til å få et "langt" arr enn mange små...

For min del gikk det ikke da begge beina var full i store og små arr.

Selv var jeg forberedt på å bli møtt med stygge blikk og irritasjon fordi en jeg vet om ble møtt med det, og jeg skulle på samme sykehus. (Hun fikk forøvrig beskjed om at ingenting kunne gjøres). Jeg tok derfor med meg en venninne fordi jeg var så nervøs, som i tillegg er sykepleier. Hun presenterte seg likegodt som sykepleier (også navnet). Det tror jeg kanskje gjorde at de "tok seg sammen".

Hun var med på første konsultasjon og på selve operasjonsdagen. Hun fikk i tillegg være med inn på operasjonsrommet.

Legen som opererte meg var egentlig hyggelig. Og sykepleierne sa ikke så mye.

Ved etterkontrollen møtte jeg legen som opererte meg. (Denne gangen hadde jeg med min mann). Han tok seg god tid og så på hvordan det var blitt (et halvt år etterpå eller noe) og sa at det ikke var nok hud til å ta flere arr. En løsning som han skisserte var at de kunne ta hud fra lårene mine og lappe over på begge leggene mine. Men da ville jeg få et veldig stort arr på lårene og jeg ville få ett arr på hver legg som gikk rundt hele leggen liksom, på begge sider. Han mente det ikke var en så god løsning.

I ettertid er jeg usikker på om jeg ville valgt den metoden likevel. Men der og da (og sikkert nå også) tror jeg dette var den beste løsningen.

Men du har ikke tilfeldigvis undersøkt pris på å ta det privat?

2 år høres lenge ut, + jeg kjenner et par plastikkirurger i byen, og er ikke så veldig gira på å la de få innblikk i saken.

[florista]

Men du har ikke tilfeldigvis undersøkt pris på å ta det privat?

2 år høres lenge ut, + jeg kjenner et par plastikkirurger i byen, og er ikke så veldig gira på å la de få innblikk i saken.

Hei igjen.

Nei, jeg har ikke undersøkt priser privat. Men går kanskje an å sende en mail til noen som du ikke kjenner? Kanskje de kan gi deg ca pris?

Jeg fikk dette gjort for ca 3 1/2 år siden. Kan jo være det er annerledes nå. Kanskje fastlegen kan ta en tlf og høre?

Lykke til!

[miakami]

Ja, man får det dekket. Vet av ei som ble operert på colluseum (?) og på henne er det umulig å se at det noen gang var arr der. Armen hennes er helt perfekt. En annen fikk sine arr bedret noe, men var ikke alle det kunne gjøres noe med. Mine egne fikkjeg bare en runde med laser på, så de ble hvitere istedet for røde. Gikk ikke an å operere dem eller noe.

[rose23]

Vet du noe om hvordan de ble møtt? Har hørt historier om folk som ble møtt med fordømmelse og elendighet.

Jeg ble ståendes i flere år på venteliste for fjerning av arrene ved sykehuset. Jeg ble så lei av å vente at jeg gjorde det ved en privat klinikk. Medie3. Betalte ca. 2000 tror jeg det var. Legen der skar opp igjen arrene og sydde de sammen i et nytt mønster. Men forbedringen ble bare mikroskopisk, så det var egentlig bortkastet.