Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

[Gjest nolifer]

Hei. I 2009 opplevde jeg et seksuelt overgrep av en tillitperson, han var treneren og læreren min. Jeg sliter veldig med dette nå. Jeg er sytten år og har flyttet ut for meg selv. Jeg har to jobber og går på skole. Jeg sliter forsatt veldig økonomisk, med tanke på hvor mye jeg jobber og jeg får ingen hjelp av andre( staten, foreldre o.l) . Begge jobbene mine er innen resturantbransjen, og når jeg jobber føler jeg meg bedre, siden jeg er i annen rolle. Men etter overgrepet slet min mor veldig, hun har vært ute av arbeid siden jeg gikk i sjette klasse. Jeg føler at det er på en måte min feil nå. Siden hun var veldig klar for jobb når overgrepet skjedde. Gjennom rettsaken og senere har hun vært veldig lei seg og mistet mye livsglede. Min far døde når jeg var rundt fem år og etter det har vi levd veldig vanskelig økonomisk. Min mor har graves sykdom tror jeg. Men gikk fra høyt stoffskifte til lavt stoffskifte etter en strålebehandling. Er det dette som gjør at vi at et vanskelig forhold? Og hva kan jeg gjøre? Etter overgrepene ble jeg gravid og tok abort. Det var veldig vanskelig for meg og mamma, men nå jeg har en veldig ekstrem vanskelighet med andre gutter. Jeg vil aldri bli gravid igjen, det er noe av det verste som har hendt meg. Det har ikke noe med at jeg er i mot barn, men jeg vil bare ikke gå igjennom alle smertene og "minnene" igjen. Jeg har gått i mange forskjellige perioder hvor jeg er veldig glad, men veldig lei meg senere. Legen min har sagt at jeg har en depresjon, men ikke forklart hva jeg skal gjøre med det? Jeg kan gråte mye om nettene og dager hvor jeg ikke klarer å gå på skolen, men jeg aner ikke hvorfor jeg gråter så mye? Mamma har en stor gjeld etter at gården vi bodde på ble tvangsolgt, vi har opplevd tunge tider og vi har tilogmed vært borti tilfeller hvor vi ikke har hatt noe sted å bo og jeg har "bodd" hos forskjellige venner. Etter rettsaken var jeg veldig syk og legene fant ut at jeg hadde cøliaki, det gjør det enda vanskeligere å leve. Etter en gastropi så de at jeg var veldig rød i spiserør og magen, jeg har fått påvist magekatar(som jeg ikke aner hva er) og en spiserørssykdom som heter noe som gastroøsofageal refluks . Når jeg er lei meg og gråter mye, svir det veldig mye i halsen og har syke smerter i magen, har dette noe med det å gjøre? Det jeg vil spørre om er hva jeg skal gjøre med livet mitt? Har du noen råd? Jeg er hos en psykolog på BUP, men jeg føler ikke at det hjelper eller at jeg får snakket ordentlig med noen. Jeg har utrolige smerter i magen etter at jeg har stresset mye eller er lei meg. Det er veldig plagsomt og det har gitt meg et stor fravær på skolen. Legene sier at det er vanlig å få vondt i magen når man er ungdom, men jeg vet at dette er andre smerter. Jeg oppsøkte ingen å snakke med etter overgrepet før i januar 2011 og har gått lenge rundt og tenkt. Jeg prøver så hardt, og jeg vil bare bli ordentlig frisk og klare å komme meg igjennom dette. Jeg har ingen nære venner lenger, og jeg har utelukket meg fra alt. Jeg er en person som er veldig positiv og jeg hadde klart meg kjempebra på skolen om jeg ikke hadde hatt så stort fravær. Men jeg har ingen motivasjon og jeg er veldig sliten. Jeg jobber rundt 100 timer i mnd. Og det tar mye tid og energi fra meg. Akkurat nå føler jeg at jeg ikke har noen rettigheter og kommer ingen vei i livet. Når skal jeg begynne å tro på meg selv igjen? Og når skal jeg få selvtillit og en god følelse?

[cathlin]

Leser at du har det strevsomt i livet for tiden og at det har vart lenge. Har du snakket med moren din hva du føler?

Har du fortalt psykologen det du skiver om? VIktig å snakke om det hvis du opplever at du ikke får kontakt med han/hun.

Tøft å jobbe såpass mye og gå på skole samtidig.

[frosken]

Jeg synes du er veldig ung til å skulle ha ansvaret for deg selv og din egen økonomi helt alene. Finnes det noen voksne rundt deg som du kan snakke med?

Hvis du ikke synes du får til å snakke ordentlig med psykologen på BUP, så kan du også skrive ting og ta med til vedkommende. Du kan f.eks. printe ut det du har skrevet i ditt innlegg her.

Har du fått medisin for magekatarren og reflukssykdommen din? Hvis ikke, så synes jeg du skal snakke med fastlegen din om magesmertene på nytt.

Det høres ut for meg som om du trenger mer hjelp enn du får. Dersom du og moren din ikke får til å ha en god kontakt slik at hun kan støtte deg i tiden fremover, så kan det være mulig å få hjelp fra barnevernet. Du kunne kanskje ha bodd på en hybel med støtte fra et voksent par eller tilsvarende, dersom det blir for strevsomt for deg med skole, jobb og de andre utfordringene du har med å mestre livet ditt. Du kan kontakte barnevernet selv og be om hjelp, eller du kan diskutere med BUP og be dem hjelpe til med å formidle kontakt.

Lykke til :-)