Jeg har litt problemer med å forstå dette helt..

[Gjest SMIRnøff]

Sett at man har en lidelsen i schizofrenispekteret - noe jeg antar er lidelser som schizofreni, schizotyp lidelse og schizoaffektiv lidelse - og har endel paranoide tanker - med "paranoid tanker" mener jeg ikke nødvendigvis tanker som går ut på forfølgelse, men alle slags tanker som er så uvanlige at de ikke kan være normale - men likevel vet at man er syk, og innser dette og tar medisiner fordi man er sikker på at man trenger det mot denne tilstanden. Hvor syk er man egentlig da? Jeg vet ikke helt hvordan man regner ut "hvor syk man er", men kan noen gi meg en pekepinn?

Grunnen til at jeg spør om dette er at jeg sliter med dårlig samvittighet for min dårlige "fungering".

Jeg vet at dette med "funksjon" er essensielt innen sykdomsbedømmelse, men det jeg er ute etter er i hvilken grad man _symptommessig_ er syk.

Jeg vet jeg ikke får noe eksakt svar på dette, men som sagt har jeg veldig lyst på svar allikevel. Det er fordi jeg som sagt sliter med dårlig samvittighet for å være den jeg er. Jeg har jo ingen jobb eller studerer ikke, for å nevne noe (venter på tiltak gjennom NAV for tiden). Det er også mange sosiale ting jeg ikke fungerer i forhold til også, som jeg ikke trenger å komme inn på her, men er ting som jeg burde og egnetlig ville ha klart å gjennomføre, men som jeg ikke klarer eller som jeg i alle fall viker unna.

Vet at det finnes noe som heter GAF, men jeg er ikke ute etter noe tall på dette, for jeg vet det blir umulig over nettet.

Men i den grad et svar kan gies, så er jeg takknemlig for det. Det er jeg.

Hvem vet, kanskje en av grunnene til at jeg snakker så mye om sykdom er at jeg sliter med dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg har så lite symptomer, og fungerer såpass dårlig... altså at jeg dermed føler jeg må "leite etter" symptomene, for å fremstå for meg selv og andre som en som har mer symptomer enn det jeg har - men dette blir selvsagt bare spekulasjon.

På forhånd takk for svar!

[Madelenemie]

Hei!

Jeg ville selv hatt et tall på hvor jeg er på asperger skalaen, men jeg får vist ikke dette tallet.-

Jeg har selv uro i meg fordi jeg ikke ser syk ut/utviklingshemmet ut, jeg ser helt normal ut og har normale evner.

Derfor føler jeg ofte en tristhet over at jeg nettopp derfor ikke blir ferdig med utdanning/kommer i jobb/ klarer jobbintervju (blikk-kontakt)

Min mann blir iblant svært frustrert også fordi han syns jeg kaster bort tid på grublerier og han blir sint når ting blir utsatt.

Han tror vist jeg er helt A 4 som man sier, men jeg er ikke det, selv om jeg ser sånn ut.

Det gjør meg ofte fortvilt.

Noen ganger sier jeg til han, "Men jeg var på NIC Waal, det er noe alvorlig galt selv om du ikke ser det", da tenker han litt/ ser på meg og sier unnskyld. Det er jo ikke noe å be om unnskyldning for, men det er ikke lett for meg/han når man ser så normal ut, klarer så mange ting, er flink på så mye, men likevel IKKE kommer i jobb/ blir ferdig med utdanning.

Deler bare noen tanker med deg for jeg føler at vi der har noe felles.

Men jeg har ikke svaret, men jeg vet litt om hvordan det føles.

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

Jeg ville selv hatt et tall på hvor jeg er på asperger skalaen, men jeg får vist ikke dette tallet.-

Jeg har selv uro i meg fordi jeg ikke ser syk ut/utviklingshemmet ut, jeg ser helt normal ut og har normale evner.

Derfor føler jeg ofte en tristhet over at jeg nettopp derfor ikke blir ferdig med utdanning/kommer i jobb/ klarer jobbintervju (blikk-kontakt)

Min mann blir iblant svært frustrert også fordi han syns jeg kaster bort tid på grublerier og han blir sint når ting blir utsatt.

Han tror vist jeg er helt A 4 som man sier, men jeg er ikke det, selv om jeg ser sånn ut.

Det gjør meg ofte fortvilt.

Noen ganger sier jeg til han, "Men jeg var på NIC Waal, det er noe alvorlig galt selv om du ikke ser det", da tenker han litt/ ser på meg og sier unnskyld. Det er jo ikke noe å be om unnskyldning for, men det er ikke lett for meg/han når man ser så normal ut, klarer så mange ting, er flink på så mye, men likevel IKKE kommer i jobb/ blir ferdig med utdanning.

Deler bare noen tanker med deg for jeg føler at vi der har noe felles.

Men jeg har ikke svaret, men jeg vet litt om hvordan det føles.

Hyggelig med svar! :-)

Det jeg for min del har problemer med i forhold til dette, er når jeg blir (eller _er_) så lat at jeg bare ligger i sengen, ikke bryr meg om renhold, spiser dårlig mat, ikke trener, ikke jobber, ikke studerer, ikke er sosial, etc, etc.

Om jeg visste sikkert at tankene mine var syke, så ville det forklare denne adferden...

[Madelenemie]

Hyggelig med svar! :-)

Det jeg for min del har problemer med i forhold til dette, er når jeg blir (eller _er_) så lat at jeg bare ligger i sengen, ikke bryr meg om renhold, spiser dårlig mat, ikke trener, ikke jobber, ikke studerer, ikke er sosial, etc, etc.

Om jeg visste sikkert at tankene mine var syke, så ville det forklare denne adferden...

Hei!

Ja det forstår jeg, men

hvilke tanker spør du om er syke?

Det er jo noe som er galt når man ligger sånn, men jeg er ofte fristet til det samme, men jeg er så rastløs at jeg bare ofte sliter ut meg selv,

Går og går, rydder og rydder, det er noe litt tvangspreget ved det, men jeg vet ikke det heller jeg.

[Madelenemie]

Hyggelig med svar! :-)

Det jeg for min del har problemer med i forhold til dette, er når jeg blir (eller _er_) så lat at jeg bare ligger i sengen, ikke bryr meg om renhold, spiser dårlig mat, ikke trener, ikke jobber, ikke studerer, ikke er sosial, etc, etc.

Om jeg visste sikkert at tankene mine var syke, så ville det forklare denne adferden...

Hei!

Forresten var jeg på et kroppskurs for mennesker med autisme.

Det var det to damer som trodde alt mulig galt om alle, de var åone og sa dette, feks syns de foredragsholder smilte falskt Osv... ?

Jeg ble sjokkert og kunne ikke skjønne at sånne paranoide mennesker kunne ha asperger syndrom, men det sa min psykiater at de kunne, bare at de hadde hatt så mange dårlige erfaringer i sitt liv, derfor trodde de det verste eller mistenkte det verste i alle.

Hva er din diagnoser egentlig ?

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

Ja det forstår jeg, men

hvilke tanker spør du om er syke?

Det er jo noe som er galt når man ligger sånn, men jeg er ofte fristet til det samme, men jeg er så rastløs at jeg bare ofte sliter ut meg selv,

Går og går, rydder og rydder, det er noe litt tvangspreget ved det, men jeg vet ikke det heller jeg.

Tja, jeg vet at tankene er syke...

Tenker f.eks. at NHD og psykiateren min er i kontakt, og diskuterer meg...

Har også en slags frykt for at NAV og psykiatrien skal få meg i fengsel, og jeg derfor bør holde meg unna behandleren min og trygdeytelsene...

At jeg plager folk, og at jeg dermed må holde meg isolert.

At folk rundt meg vet om min aktivitet på DOL, men ikke sier noe til meg.

Men jeg vet jo de er syke.

Men er _jeg_ syk, når jeg vet det?

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

Forresten var jeg på et kroppskurs for mennesker med autisme.

Det var det to damer som trodde alt mulig galt om alle, de var åone og sa dette, feks syns de foredragsholder smilte falskt Osv... ?

Jeg ble sjokkert og kunne ikke skjønne at sånne paranoide mennesker kunne ha asperger syndrom, men det sa min psykiater at de kunne, bare at de hadde hatt så mange dårlige erfaringer i sitt liv, derfor trodde de det verste eller mistenkte det verste i alle.

Hva er din diagnoser egentlig ?

Hum, det var da noen merkelige mennesker...

Sist jeg fikk diagnose hos spesialist var det schizoaffektiv lidelse. Men da jeg var innlagt hadde jeg schizotyp lidelse. Same shit, egentlig.

[Madelenemie]

Tja, jeg vet at tankene er syke...

Tenker f.eks. at NHD og psykiateren min er i kontakt, og diskuterer meg...

Har også en slags frykt for at NAV og psykiatrien skal få meg i fengsel, og jeg derfor bør holde meg unna behandleren min og trygdeytelsene...

At jeg plager folk, og at jeg dermed må holde meg isolert.

At folk rundt meg vet om min aktivitet på DOL, men ikke sier noe til meg.

Men jeg vet jo de er syke.

Men er _jeg_ syk, når jeg vet det?

Hei!

Hm ja sånne tanker.

Litt rare...(min mening)

Men når du vet at det egentlig ikke er sånn, ja så er det vel ikke syke tanker.

Jeg har tenkt på å skyte en del av min familie, jeg sa det til min psykiater og jeg gjentok det for en tid tilbake. Hun sa, "det er jo sånne tanker man alle tenker"..

Akkurat det overrasket meg samtidig som jeg syns det var hyggelig sagt, ja for jeg tenker disse tankene, men har for mye sperrer for å gjøre slike ting. Jeg kan tenke slike tanker i øyeblikk av veldig smerte, da er jeg alene, og det virke som det eneste å gjøre. ( forferdelige tanker å ha , fint å dele med noen)

Jeg mener med dette å si, at, man kan tenke mye, så lenge det er med tankene så er det greit nok.

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

Hm ja sånne tanker.

Litt rare...(min mening)

Men når du vet at det egentlig ikke er sånn, ja så er det vel ikke syke tanker.

Jeg har tenkt på å skyte en del av min familie, jeg sa det til min psykiater og jeg gjentok det for en tid tilbake. Hun sa, "det er jo sånne tanker man alle tenker"..

Akkurat det overrasket meg samtidig som jeg syns det var hyggelig sagt, ja for jeg tenker disse tankene, men har for mye sperrer for å gjøre slike ting. Jeg kan tenke slike tanker i øyeblikk av veldig smerte, da er jeg alene, og det virke som det eneste å gjøre. ( forferdelige tanker å ha , fint å dele med noen)

Jeg mener med dette å si, at, man kan tenke mye, så lenge det er med tankene så er det greit nok.

Det er nok sykt å tenke sånn, for jeg får jo medisin mot de tankene... men jeg føler meg bare ikke syk nok til å leve det tragiske livet jeg gjør...

[Madelenemie]

Hum, det var da noen merkelige mennesker...

Sist jeg fikk diagnose hos spesialist var det schizoaffektiv lidelse. Men da jeg var innlagt hadde jeg schizotyp lidelse. Same shit, egentlig.

Hei!

En jeg kjenner har vist diagnosen shizoid personlighetsforstyrrelse, men egentlig i følge konen tror hun det er asperger.

Det er ikke asperger syndrom med deg også da ?

Jeg bruker ingen medisiner jeg da, jeg vil helst ikke, min mann vil ikke og min psykiater sier at "det er nok ikke nødvendig i nåværende situasjon", med det mener hun at jeg har tendenser til oppheng av en sånn intensitet at det muligens vil være bra med SSRI.

Men min mann sier Nei, og da sier hun "okey", og jeg sier bare det min mann sier, men jeg syns til tider det er slitsomt, men jeg vil ikke bli verre enn jeg er. Og min mann sier medisiner har så mange bivirkninger, han vil bare jeg skal være sånn som jeg er nå.

heldigvis.

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

En jeg kjenner har vist diagnosen shizoid personlighetsforstyrrelse, men egentlig i følge konen tror hun det er asperger.

Det er ikke asperger syndrom med deg også da ?

Jeg bruker ingen medisiner jeg da, jeg vil helst ikke, min mann vil ikke og min psykiater sier at "det er nok ikke nødvendig i nåværende situasjon", med det mener hun at jeg har tendenser til oppheng av en sånn intensitet at det muligens vil være bra med SSRI.

Men min mann sier Nei, og da sier hun "okey", og jeg sier bare det min mann sier, men jeg syns til tider det er slitsomt, men jeg vil ikke bli verre enn jeg er. Og min mann sier medisiner har så mange bivirkninger, han vil bare jeg skal være sånn som jeg er nå.

heldigvis.

Nei er visst ikke asperger... jeg har spurt om jeg har dette, og da bare ler de. :-) De sier jeg er "motsatt", hva de nå enn mener med dette...

[double]

Hei!

En jeg kjenner har vist diagnosen shizoid personlighetsforstyrrelse, men egentlig i følge konen tror hun det er asperger.

Det er ikke asperger syndrom med deg også da ?

Jeg bruker ingen medisiner jeg da, jeg vil helst ikke, min mann vil ikke og min psykiater sier at "det er nok ikke nødvendig i nåværende situasjon", med det mener hun at jeg har tendenser til oppheng av en sånn intensitet at det muligens vil være bra med SSRI.

Men min mann sier Nei, og da sier hun "okey", og jeg sier bare det min mann sier, men jeg syns til tider det er slitsomt, men jeg vil ikke bli verre enn jeg er. Og min mann sier medisiner har så mange bivirkninger, han vil bare jeg skal være sånn som jeg er nå.

heldigvis.

''Det er ikke asperger syndrom med deg også da ?''

Nei, han har ikke Asperger!

[Madelenemie]

Det er nok sykt å tenke sånn, for jeg får jo medisin mot de tankene... men jeg føler meg bare ikke syk nok til å leve det tragiske livet jeg gjør...

Hei!

En ting har vi felles

Vi henger oss opp i ting og kommer ikke så lett videre

Det er vanskelig med oppheng i tanker...

Min mann sier noen ganger til meg når det blir ille, da slutter jeg, jeg vil ikke irritere han eller andre, nå vet jeg at jeg er repititiv på visse områder og da prøver jeg å ha det i bakhodet 8som man sier)

Men det er ikke lett.

Jeg kan selv gjøre meg rare tanker, men nå som jeg har noen som hjelper meg med dem, min psykiater, går det bedre. hun korrigerer dem, det er fint, både for meg selv og ikke minst for min mann.

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

En ting har vi felles

Vi henger oss opp i ting og kommer ikke så lett videre

Det er vanskelig med oppheng i tanker...

Min mann sier noen ganger til meg når det blir ille, da slutter jeg, jeg vil ikke irritere han eller andre, nå vet jeg at jeg er repititiv på visse områder og da prøver jeg å ha det i bakhodet 8som man sier)

Men det er ikke lett.

Jeg kan selv gjøre meg rare tanker, men nå som jeg har noen som hjelper meg med dem, min psykiater, går det bedre. hun korrigerer dem, det er fint, både for meg selv og ikke minst for min mann.

''Vi henger oss opp i ting og kommer ikke så lett videre :)''

Ja, det har du rett i. :-)

Kanskje det er dette som er endel av likhetene mellom autismespekteret og schizospekteret...

[Madelenemie]

Nei er visst ikke asperger... jeg har spurt om jeg har dette, og da bare ler de. :-) De sier jeg er "motsatt", hva de nå enn mener med dette...

Hei!

Ja det lurer jeg på også?

Er du veldig sosial av deg?

Jeg er nokså enten eller, dvs. veldig pratsom eller taus.

Lite midt i mellom.

Jeg prater om det som er mine interesser, lytter til andre, men er utover det taus, mest fordi jeg tenker best når jeg er alene, derfor tenker jeg ofte påd et mennesker sier til meg, men jeg har lite kommentarer.

Hvordan er du da?

Jeg har venner sier min psykiater, men ikke vet jeg hvordan hun vet det? Ja hvem som er mine venner? Jeg blir lett kjent med mennesker, men jeg vet ikke hva man gjør med venner, jeg trives veldig godt for meg selv. Av og til blir jeg ensom, men sender noen sms avslår jeg alle forslag, jeg liker ikke å bli forstyrret, heller ikke midt i mine ensomme tanker.

Det syns jeg er et paradoks.

[Madelenemie]

''Det er ikke asperger syndrom med deg også da ?''

Nei, han har ikke Asperger!

Hei!

Nei vel!

Du kjenner han vel godt du da?

[Madelenemie]

''Vi henger oss opp i ting og kommer ikke så lett videre :)''

Ja, det har du rett i. :-)

Kanskje det er dette som er endel av likhetene mellom autismespekteret og schizospekteret...

Hei!

Ja jeg spurte selv min psykiater da jeg holdt på med medisin mellomfag om jeg ikke hadde den der lidelsen din. Da så hun på meg, med et blikk hun av og til bruker, men som jeg ikke forstår hva hun mener med, men hun sa også ordene, "Du har INGENTING annet enn asperger syndrom, og akkurat det er jeg 100 % sikker på".

Når hun har det blikket skal jeg ikke ta ting opp en gang til for man føler det er så bestemt at hun ikke vil høre om sånne ting/spørsmål mer.

Imponerende har jeg tenkt i ettertid at hun vet det så sikkert, men fint for meg.

Men jeg syns selv det er rart at min psykiater og din er så sikker.

Syns du at du kjenner deg igjen i ting jeg skriver?

Du syns jo heller ikke det var rare tanker jeg hadde ?

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

Ja det lurer jeg på også?

Er du veldig sosial av deg?

Jeg er nokså enten eller, dvs. veldig pratsom eller taus.

Lite midt i mellom.

Jeg prater om det som er mine interesser, lytter til andre, men er utover det taus, mest fordi jeg tenker best når jeg er alene, derfor tenker jeg ofte påd et mennesker sier til meg, men jeg har lite kommentarer.

Hvordan er du da?

Jeg har venner sier min psykiater, men ikke vet jeg hvordan hun vet det? Ja hvem som er mine venner? Jeg blir lett kjent med mennesker, men jeg vet ikke hva man gjør med venner, jeg trives veldig godt for meg selv. Av og til blir jeg ensom, men sender noen sms avslår jeg alle forslag, jeg liker ikke å bli forstyrret, heller ikke midt i mine ensomme tanker.

Det syns jeg er et paradoks.

Er veldig sosial (les: oppsøkende og utadvendt) med folk jeg er trygge på, dvs. familien.

Ellers trekker jeg meg bare unna... kommer med unnskyldninger for å ikke være sosial...

Jeg trur ikke det går så mye på om man er pratsom eller taus, det avhengig vel mest av humør?

Hvordan jeg er... hmmm... nei jeg vet ikke..

[double]

Hei!

Nei vel!

Du kjenner han vel godt du da?

Godt nok til å vite at han har fått riktig diagnose.

[Madelenemie]

''Vi henger oss opp i ting og kommer ikke så lett videre :)''

Ja, det har du rett i. :-)

Kanskje det er dette som er endel av likhetene mellom autismespekteret og schizospekteret...

Hei!

Jeg får lyst til å spørre min psykiater om jeg har din lidelse, ja siden du også henger deg opp.

Men hun er så 100 % sikker i sin sak, så jeg vet ikke om jeg tørr.

Selv om min psykiater alltid er snill og blid og hyggelig så føler jeg noen ganger at hun bestemmer ting, og det er jo også bra.

Jeg må nok legge meg nå, ha en hyggelig kveld,fint å bli bedre kjent med deg.