Gå til innhold

Jeg har litt problemer med å forstå dette helt..


Anbefalte innlegg

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Hei!

Ja jeg spurte selv min psykiater da jeg holdt på med medisin mellomfag om jeg ikke hadde den der lidelsen din. Da så hun på meg, med et blikk hun av og til bruker, men som jeg ikke forstår hva hun mener med, men hun sa også ordene, "Du har INGENTING annet enn asperger syndrom, og akkurat det er jeg 100 % sikker på".

Når hun har det blikket skal jeg ikke ta ting opp en gang til for man føler det er så bestemt at hun ikke vil høre om sånne ting/spørsmål mer.

Imponerende har jeg tenkt i ettertid at hun vet det så sikkert, men fint for meg.

Men jeg syns selv det er rart at min psykiater og din er så sikker.

Syns du at du kjenner deg igjen i ting jeg skriver?

Du syns jo heller ikke det var rare tanker jeg hadde ?

''Syns du at du kjenner deg igjen i ting jeg skriver?

Du syns jo heller ikke det var rare tanker jeg hadde ?''

Nei, syns egentlig ikke jeg kjenner meg igjen... men jeg vet jo ikke så mye om hva slags tanker du har, kanskje du kan utbrodere om dette? :-)

  • Svar 102
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Madelenemie

    24

  • frosken

    10

  • Mandolaika

    9

  • double

    2

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Er veldig sosial (les: oppsøkende og utadvendt) med folk jeg er trygge på, dvs. familien.

Ellers trekker jeg meg bare unna... kommer med unnskyldninger for å ikke være sosial...

Jeg trur ikke det går så mye på om man er pratsom eller taus, det avhengig vel mest av humør?

Hvordan jeg er... hmmm... nei jeg vet ikke..

Hei!

Okey.

Jeg er ganske så taus med familien, min mor pleier si til meg, " Ja og du har ingenting å si til din mor som vanlig", hun sier det så høyt at jeg kjemper med å ikke holde meg for ørene, men jeg prøver la være da jeg vet det er uhøflig.

Jeg vet de ikke vil høre om mine interesser, men det hender jeg møter mennesker som feks er interessert i å høre forskjellen på nyrefunksjonen hos saltvannsdyr/ ferskvannsdyr, da snakker jeg gjerne mye.

Jeg vet derfor ikke om jeg er utadvendt eller ikke, sosial eller ikke, jeg har ingen problemer med å snakke i forsamlinger, men da bør jeg snakke om mitt tema/interesseområde, alt utenfor er jeg det man kaller ganske blank på. (hvis du skjønner hva jeg mener?)

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Hei!

Jeg får lyst til å spørre min psykiater om jeg har din lidelse, ja siden du også henger deg opp.

Men hun er så 100 % sikker i sin sak, så jeg vet ikke om jeg tørr.

Selv om min psykiater alltid er snill og blid og hyggelig så føler jeg noen ganger at hun bestemmer ting, og det er jo også bra.

Jeg må nok legge meg nå, ha en hyggelig kveld,fint å bli bedre kjent med deg.

''Jeg får lyst til å spørre min psykiater om jeg har din lidelse, ja siden du også henger deg opp.''

Jeg vet ikke om det blir på samme måten, men bare spør. :-)

God natt ja, hyggelig prat... :-)

Skrevet

Godt nok til å vite at han har fått riktig diagnose.

Hei!

ja vel, men kanskje jeg har hans diagnose?

ja for jeg henger meg også opp i ting/temaer?

Hvis jeg har hans diagnose kan jo han ha min, ikke sant?

Spesielt når min psykiater er så sikker.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Hei!

Okey.

Jeg er ganske så taus med familien, min mor pleier si til meg, " Ja og du har ingenting å si til din mor som vanlig", hun sier det så høyt at jeg kjemper med å ikke holde meg for ørene, men jeg prøver la være da jeg vet det er uhøflig.

Jeg vet de ikke vil høre om mine interesser, men det hender jeg møter mennesker som feks er interessert i å høre forskjellen på nyrefunksjonen hos saltvannsdyr/ ferskvannsdyr, da snakker jeg gjerne mye.

Jeg vet derfor ikke om jeg er utadvendt eller ikke, sosial eller ikke, jeg har ingen problemer med å snakke i forsamlinger, men da bør jeg snakke om mitt tema/interesseområde, alt utenfor er jeg det man kaller ganske blank på. (hvis du skjønner hva jeg mener?)

Du er nok temmelig innadvendt da...

Jeg er ikke snill, men jeg er flink til å kunne være det...

Skrevet

''Syns du at du kjenner deg igjen i ting jeg skriver?

Du syns jo heller ikke det var rare tanker jeg hadde ?''

Nei, syns egentlig ikke jeg kjenner meg igjen... men jeg vet jo ikke så mye om hva slags tanker du har, kanskje du kan utbrodere om dette? :-)

Hei!

Trodde jeg hadde skrevet mye om dem?

Da kan du heller lese det jeg har skrevet.

Men hvis du ikke kjenner deg igjen så er det jo fint.

Da har du sin diagnose og jeg bare asperger syndrom, selv om jeg tviler til tider, men aksepterer at sånn er det.

Skrevet

Du er nok temmelig innadvendt da...

Jeg er ikke snill, men jeg er flink til å kunne være det...

Hei!

Er jeg?

ja kanskje?

Hvorfor sier du at du ikke er snill, mener du virkelig det?

jeg er et snilt menneske, andre sier det og jeg vet nå hvorfor, likevel tenker jeg stygge tanker, men jeg er vist snill likevel.

Jeg er redd for mennesker som ikke er snille, hva mener du med det?

Veldig rart og skummelt, tror du tuller nå.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Hei!

Trodde jeg hadde skrevet mye om dem?

Da kan du heller lese det jeg har skrevet.

Men hvis du ikke kjenner deg igjen så er det jo fint.

Da har du sin diagnose og jeg bare asperger syndrom, selv om jeg tviler til tider, men aksepterer at sånn er det.

Jo jeg har jo ikke lest alt du har skrevet her da... men noe... jeg ser jo at du henger deg opp i tanker... men jeg tror de tankene egentlig er normale, problemet er vel at du får "oppheng"?

Beklager om jeg tolker feil da...

Skrevet

''Jeg får lyst til å spørre min psykiater om jeg har din lidelse, ja siden du også henger deg opp.''

Jeg vet ikke om det blir på samme måten, men bare spør. :-)

God natt ja, hyggelig prat... :-)

Hei!

Jeg tørr nok ikke spørre for jeg har spurt...

Og jeg fikk det bestemte svaret.

God natt :)

Skrevet

Jo jeg har jo ikke lest alt du har skrevet her da... men noe... jeg ser jo at du henger deg opp i tanker... men jeg tror de tankene egentlig er normale, problemet er vel at du får "oppheng"?

Beklager om jeg tolker feil da...

Hei!

Nei da riktig det.

Men du får jo selv oppheng ser jeg :)

God natt. sov godt :)

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Hei!

Er jeg?

ja kanskje?

Hvorfor sier du at du ikke er snill, mener du virkelig det?

jeg er et snilt menneske, andre sier det og jeg vet nå hvorfor, likevel tenker jeg stygge tanker, men jeg er vist snill likevel.

Jeg er redd for mennesker som ikke er snille, hva mener du med det?

Veldig rart og skummelt, tror du tuller nå.

Hehe...

Jeg er vel ikke "slem" da, men jeg kunne vært et mye bedre menneske enn jeg er... jeg har veldig høy sosial intelligens, men bruker det ikke til noe. Bare tull og destruktivitet.

Skrevet

''Grunnen til at jeg spør om dette er at jeg sliter med dårlig samvittighet for min dårlige "fungering".

''

Jeg tror noe av problemet ditt er at du vet med deg selv at du ikke nødvendigvis gjør noe med det du kunne ha gjort noe med. Det er mange ting du ikke kan gjøre noe med, men det er også ting som du så avgjort er i stand til (som f.eks. personlig hygiene) og som du forteller at du forsømmer. Dermed er en del av den dårlige samvittigheten helt adekvat, men du har har sannsynligvis også dårlig samvittighet for det du ikke kan gjøre noe med.

Jeg har av og til sagt til folk at selv om de har en psykisk lidelse så er de ikke av den grunn fritatt fra vanlige moralske krav om å gjøre sitt beste, forsøke å bidra i den grad de klarer osv. Du ønsker egentlig en form for frikort som gir deg rett til å bare gjøre det som kjennes behagelig ut i øyeblikket - og jeg tror du istedet ville ha mye å hente ved å sette deg konkrete målsettinger og så tvinge deg til å gjennomføre dem.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

''Grunnen til at jeg spør om dette er at jeg sliter med dårlig samvittighet for min dårlige "fungering".

''

Jeg tror noe av problemet ditt er at du vet med deg selv at du ikke nødvendigvis gjør noe med det du kunne ha gjort noe med. Det er mange ting du ikke kan gjøre noe med, men det er også ting som du så avgjort er i stand til (som f.eks. personlig hygiene) og som du forteller at du forsømmer. Dermed er en del av den dårlige samvittigheten helt adekvat, men du har har sannsynligvis også dårlig samvittighet for det du ikke kan gjøre noe med.

Jeg har av og til sagt til folk at selv om de har en psykisk lidelse så er de ikke av den grunn fritatt fra vanlige moralske krav om å gjøre sitt beste, forsøke å bidra i den grad de klarer osv. Du ønsker egentlig en form for frikort som gir deg rett til å bare gjøre det som kjennes behagelig ut i øyeblikket - og jeg tror du istedet ville ha mye å hente ved å sette deg konkrete målsettinger og så tvinge deg til å gjennomføre dem.

''Jeg tror noe av problemet ditt er at du vet med deg selv at du ikke nødvendigvis gjør noe med det du kunne ha gjort noe med. Det er mange ting du ikke kan gjøre noe med, men det er også ting som du så avgjort er i stand til (som f.eks. personlig hygiene) og som du forteller at du forsømmer. Dermed er en del av den dårlige samvittigheten helt adekvat, men du har har sannsynligvis også dårlig samvittighet for det du ikke kan gjøre noe med. ''

Du har nok rett i dette ja. Mam føler seg jo dessuten bedre jo mer man klarer å gjøre, så, jeg burde absolutt klare mer...

''Jeg har av og til sagt til folk at selv om de har en psykisk lidelse så er de ikke av den grunn fritatt fra vanlige moralske krav om å gjøre sitt beste, forsøke å bidra i den grad de klarer osv. Du ønsker egentlig en form for frikort som gir deg rett til å bare gjøre det som kjennes behagelig ut i øyeblikket - og jeg tror du istedet ville ha mye å hente ved å sette deg konkrete målsettinger og så tvinge deg til å gjennomføre dem.''

Nei, her tar du nok feil.... jeg er ikke ute etter noe frikort. Jeg ønsker å komme snarest mulig i jobb. Ønsker å være sunn og slank. Ha det såpass rent i leiligheten at det ikke kommer dyr.

Skrevet

Hehe...

Jeg er vel ikke "slem" da, men jeg kunne vært et mye bedre menneske enn jeg er... jeg har veldig høy sosial intelligens, men bruker det ikke til noe. Bare tull og destruktivitet.

Hei!

Okey, da er vi forskjellig, det er nok det min psykiater ser.

Jeg har svært lav sosial intelligens, dette oppga min mann som en grunn til at jeg ikke liker å være sosial med hans kolleger.

Men jeg har 164 i IQ, men dette hjelper meg ikke i sosiale situasjoner, selv om jeg er flink på å huske utenat hva jeg bør si/svare.

Min mann har 130 i IQ, men enda bedre sosial IQ, jeg ville foretrukket det, det ser fint ut å være så spontan og lett få til det å være med andre mennesker.

Du kan jo få mange venner du da?

Da burde du sikkert jobbe i servicebransjen eller være diplomat,

jeg mener hvis du har høy sosial IQ

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Hei!

Okey, da er vi forskjellig, det er nok det min psykiater ser.

Jeg har svært lav sosial intelligens, dette oppga min mann som en grunn til at jeg ikke liker å være sosial med hans kolleger.

Men jeg har 164 i IQ, men dette hjelper meg ikke i sosiale situasjoner, selv om jeg er flink på å huske utenat hva jeg bør si/svare.

Min mann har 130 i IQ, men enda bedre sosial IQ, jeg ville foretrukket det, det ser fint ut å være så spontan og lett få til det å være med andre mennesker.

Du kan jo få mange venner du da?

Da burde du sikkert jobbe i servicebransjen eller være diplomat,

jeg mener hvis du har høy sosial IQ

Jøsses, har du virkelig 164 i IQ? Det er jo imponerende. :-)

Jeg burde ikke jobbet med mennesker pga. lidelsen min, men jeg mener likevel jeg har veldig høy sosial intelligens. Den bare "fungerer ikke" - akkurat som en langrennsløper ikke er sprek om vedkommende har influensa. Med det mener jeg at jeg er veldig skarp til å forstå andre mennesker, men jeg er likevel ikke flink til å bruke det i handling...

Skrevet

''Jeg tror noe av problemet ditt er at du vet med deg selv at du ikke nødvendigvis gjør noe med det du kunne ha gjort noe med. Det er mange ting du ikke kan gjøre noe med, men det er også ting som du så avgjort er i stand til (som f.eks. personlig hygiene) og som du forteller at du forsømmer. Dermed er en del av den dårlige samvittigheten helt adekvat, men du har har sannsynligvis også dårlig samvittighet for det du ikke kan gjøre noe med. ''

Du har nok rett i dette ja. Mam føler seg jo dessuten bedre jo mer man klarer å gjøre, så, jeg burde absolutt klare mer...

''Jeg har av og til sagt til folk at selv om de har en psykisk lidelse så er de ikke av den grunn fritatt fra vanlige moralske krav om å gjøre sitt beste, forsøke å bidra i den grad de klarer osv. Du ønsker egentlig en form for frikort som gir deg rett til å bare gjøre det som kjennes behagelig ut i øyeblikket - og jeg tror du istedet ville ha mye å hente ved å sette deg konkrete målsettinger og så tvinge deg til å gjennomføre dem.''

Nei, her tar du nok feil.... jeg er ikke ute etter noe frikort. Jeg ønsker å komme snarest mulig i jobb. Ønsker å være sunn og slank. Ha det såpass rent i leiligheten at det ikke kommer dyr.

Grunnen til at jeg skrev det med "frikortet", er at du her på dol har så vanskelig for å forholde deg til både sosiale koder og konkrete retningslinjer du har fått. Du har f.eks. mange ganger fått beskjed om å ikke starte så mange tråder, men hver gang du har det vanskelig så bare gjør du det allikevel. Jeg er helt sikker på at du er i stand til å la det være, selv om jeg også forstår at du har det vanskelig når du gjør det. Du gir deg selv rett til å ignorere fellesskapets behov og retningslinjene som har blitt gitt. Hvorfor?

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Grunnen til at jeg skrev det med "frikortet", er at du her på dol har så vanskelig for å forholde deg til både sosiale koder og konkrete retningslinjer du har fått. Du har f.eks. mange ganger fått beskjed om å ikke starte så mange tråder, men hver gang du har det vanskelig så bare gjør du det allikevel. Jeg er helt sikker på at du er i stand til å la det være, selv om jeg også forstår at du har det vanskelig når du gjør det. Du gir deg selv rett til å ignorere fellesskapets behov og retningslinjene som har blitt gitt. Hvorfor?

Det er ingenting som gir meg rett til det, selvsagt. :-)

Det bare sklir ut, som du sier...

(Jeg antar spørsmålet ditt var retorisk, eller skal jeg svare?)

Skrevet

Det er ingenting som gir meg rett til det, selvsagt. :-)

Det bare sklir ut, som du sier...

(Jeg antar spørsmålet ditt var retorisk, eller skal jeg svare?)

Det var ikke egentlig retorisk ment (eller jeg prøver å argumentere for at du gir deg selv frikort), jeg er genuint nysgjerrig på hvordan du tenker når du gir deg selv lov til å skli ut gang på gang. Jeg lurer på hva som skal til for at du kan stoppe deg selv fra å være såpass selvdestruktiv sosialt sett.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Det var ikke egentlig retorisk ment (eller jeg prøver å argumentere for at du gir deg selv frikort), jeg er genuint nysgjerrig på hvordan du tenker når du gir deg selv lov til å skli ut gang på gang. Jeg lurer på hva som skal til for at du kan stoppe deg selv fra å være såpass selvdestruktiv sosialt sett.

Saken er vel at jeg ofte gir blaffen...

(Uten at jeg mener det er rettferdigbart.)

Skrevet

Saken er vel at jeg ofte gir blaffen...

(Uten at jeg mener det er rettferdigbart.)

''Saken er vel at jeg ofte gir blaffen...

''

...og på den måten undergraver du din egen mulighet for en ok selvfølelse, tror jeg. Dårlig samvittighet er jo en helt adekvat reaksjon i etterkant.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...