Forelsket, utbrent og psyk

[Gjest theLove]

Jeg har greid å bli forelsket og vet ikke hva som er lurt å gjøre. Det er en person jeg bare har pratet bitte litt med men føler at det er noen jeg kunne levd livet med. Har på en måte skapt meg et bilde av personligheten uten at jeg egentlig vet så mye.

Problemet er at jeg har borderline og sliter veldig med angst og paranoia. I tillegg har jeg blitt utbrent pga jobb og press i livet.

Blir så usikker på om det er lurt av meg å gå videre med dette, eller om jeg bør spare oss begge for evt. problemer knyttet til meg selv. Selv om jeg tenker at jeg ikke skal gjøre de samme feilene som i tidligere forhold. Det er vel litt i borderlineres natur å ønske å gjøre alt bra, men ikke få det til selv om man ønsker det beste?

Samtidig vil jeg angre fælt om jeg ikke gjør et forsøk på å bli bedre kjent og spørre om en date.

Er jeg, med mine problemer, i en situasjon hvor jeg bør vente med slike ting til jeg har mer orden på meg selv og livet? Og hvor åpent må jeg evt. være om min psykehistorie hvis jeg gir det et forsøk?

[Gjest SMIRnøff]

Alt jeg vet om deg er det du skriver om diagnosen din, og man kan ikke svare på dette ut i fra dette. Jeg vet ikke hvordan du fungerer sosialt. Må nesten høre med fagpersonell.

[XbellaX]

"Har på en måte skapt meg et bilde av personligheten uten at jeg egentlig vet så mye".

Sier ikke dette seg selv? Du kjenner jo knapt vedkommende. Det er fantasien om ham/henne du er forelsket i. Jeg leser ofte råd om at man skal vente med kjærester og den slags til man er mer stabil, i og for seg ikke et dumt råd, problemet er at man ikke kan bestille kjærester til den tiden det passer, slike "kjæresteemner" kommer veldig ofte når vi minst venter det. Slå fra deg tanken på at dette er en du skal dele livet med akkurat nå, hva skader det å gå sakte frem. Bli venner. Å utbasunere at du har det ene og det andre å slite med er ikke et bra triks, la det komme naturlig og når det passer seg men før dere -evt- skulle finne ut at dere vil gå videre med det.

[Gjest theLove]

"Har på en måte skapt meg et bilde av personligheten uten at jeg egentlig vet så mye".

Sier ikke dette seg selv? Du kjenner jo knapt vedkommende. Det er fantasien om ham/henne du er forelsket i. Jeg leser ofte råd om at man skal vente med kjærester og den slags til man er mer stabil, i og for seg ikke et dumt råd, problemet er at man ikke kan bestille kjærester til den tiden det passer, slike "kjæresteemner" kommer veldig ofte når vi minst venter det. Slå fra deg tanken på at dette er en du skal dele livet med akkurat nå, hva skader det å gå sakte frem. Bli venner. Å utbasunere at du har det ene og det andre å slite med er ikke et bra triks, la det komme naturlig og når det passer seg men før dere -evt- skulle finne ut at dere vil gå videre med det.

Jeg skal tenke over det. Takk for svar