Jer eier ikke struktur, har en haug med inkassokrav etc. over meg.

[Gjest Knekker snart]

Jeg vet jeg av andre blir betegnet som oppadgående, og tildels vellykket, utifra standard nordmenns liv og levnet.

Har det utad på stell, det meste.Men,jeg eier ikke struktur på noen ting.

Jeg kan ha penger på kontoen,men lar være å betale regninger. Disse blir liksom bare liggende, her og der. Vi har vært på nippet å miste huset, og jeg har så mange krev fra namsmann og inkassobyråer, at jeg bare graver meg ned.Det dummeste av alt, er at jeg lot dette påvirke meg i siste jobb, lot være å betale regninger der også. Og der hadde vi nok av penger på kontoen. Helt merkelig, for en oppførsel.Og jeg er jo klar over feilene!

Innser jo at dersom jeg hadde betalt dem til rett tid, ville alt vært så mye bedre,men det blir ikke slik.Uansett hvor mange ganger jeg tar meg i nakken.

Ikke lider jeg av noen særlig kjøpegalskap heller, det blir mest at pengene går til det daglige, litt for mye av godsaker kanskje, ekstra skinkepålegg etc. Vi har ikke god råd,men ligger vel litt under midt på treet. Hadde klart oss dersom alt ble betalt til tide.

Til slutt er der så mange regninger,og jeg er så på etterskudd, at det blir aldri betalt.

Jeg er slik vedr. påmeldiger til ting også. Kan si ja,men trekker meg i siste sekund, og får meg ikke til å ringe å si nei likevel.Folk begynner å se skjevt på meg.Ikke rart det da!

Jeg har hatt en oppvekst med puter under armene og fri flyt av penger for det meste. Selv om det var strenge grenser for hvor lenge jeg fikk være ute, var det flyt i andre grenser, ser jeg nå.Hadde heller ingen far tilstede, han ble tiet ihjel...Vokste opp med min mor og besteforeldre.De døde da jeg var henholdsvis 12 og 14 år. Jeg er nå 37.

Jeg har hatt problemer med at jeg velger voldelige menn, og for å komme ut av det giftet jeg meg med en dørgende kjedelig mann, og lever nå i et lidenskapsløst forhold.Ble voldtatt av en tidligere ekstremt sjalu kjæreste,anmeldte forholdet og kom ut av den saken som taperen. De hadde innflytelse,drog i tråder, etc.

Jeg gjør bare dumme ting, selv om jeg lover meg selv at _denne_ gangen....

Hva kan jeg gjøre? Er så lei av alt rotet jeg har laget i livet mitt, at jeg er redd jeg ender opp som en konkurs gamel og bitter dame.

Det var pinlig å fortelle alt dette,og ikke kom med forslag om megling og slikt noe.Jeg graver meg bare ned da. Ikke tør jeg ta telefonen heller, når inkassokravene strømmer som værst...mannen min vet litt, har prøvd å hjelpe til,men vi har jo faste utgifter også. Jeg trikser litt med barna sin konto, og får litt penger i smug av mamma. Så jeg holder det gående sånn helt på eggen.

Jeg har holdt på slik siden jeg som 18 åring bet på en bokselger på gata, og angret da regningen kom...

Noen hjelp å få her?

Takker på forhånd.

[Gjest Joppis]

Hei!

For de første må du få oversikt over all gjeld du har. Finn ut hvor mye du kan betale pr. mnd. Ta kontakt med kreditorene og prøv å få til en ordning du kan leve med. Dette MÅ du gjøre, ellers går det som du sier; rett utforbakke!

Kan du ikke betale mer enn 1000,- pr mnd, så ikke si 1200,- ,for da er karusellen igang igjen.

Be om å få tilsendt betalingsblanketter hver mnd. Disse kan du da godt lever i banken og ordne som avtalegiro. Da slipper du å lure på om de blir betalt.

Alt blir 100 ganger mye bedre når du får en oversikt over ting og ikke bare lar alt skure og gå. Du er jo en oppegående person, så ta deg sammen nå.....Dette fikser du.

Lykke til!

Vennlig hilsen

[livato]

Hvis du føler at du ikke klarer å få orden på egenhånd, så har kommunene gratis gjeldsrådgivningstjeneste. Kanskje en psykolog også hadde vært tingen? Det viktigste er at du selv VIL ut av det. Og da må du ta det første steget og hoppe i det og ikke gi opp.

[drua]

kjenner meg ganske godt igjen i det du skriver her. Er slik jeg også, når det gjelder å betale regningene mine. Hadde en kontroll over det før men nå har jeg ikke det lenger. Nå holder jeg på å ordne opp for meg håper jeg. Har startet opp med noe som heter interimskonto på sosialkontoret. Forhåpentligvis kommer jeg til å klare å komme inn i en rytme der jeg klarer å betale andre regninger enn de faste utgiftene jeg har.

Er ikke sikkert dette er løsningen for deg men for meg er det det nå.

Men jeg ønsker deg lykke til og håper du vil få orden på økonomien og de tingene der...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg oppfatter at du mer spør om hva det kan være/hvorfor det er slik, enn praktiske råd om hvordan du skal endre på problemene.

Det finnes noe som heter passiv-aggressiv personlighet. Dvs. at en protesterer mot noe på en passiv måte ved å sabotere/la være å gjøre..

Du kan lese om dette her:

http://forum.doktoronline.no/mp/article?_cmd=screen&id=146815

Er dette skivebom, eller kjenner du igjen litt av deg selv?

[Gjest Knekker snart]

Jeg oppfatter at du mer spør om hva det kan være/hvorfor det er slik, enn praktiske råd om hvordan du skal endre på problemene.

Det finnes noe som heter passiv-aggressiv personlighet. Dvs. at en protesterer mot noe på en passiv måte ved å sabotere/la være å gjøre..

Du kan lese om dette her:

http://forum.doktoronline.no/mp/article?_cmd=screen&id=146815

Er dette skivebom, eller kjenner du igjen litt av deg selv?

Takk. selv om det var rotete formulert, forstod du hvor jeg ville.

Men jeg ble litt bekymret nå da. Burde jeg søke hjelp?

Jeg har, de siste dagene bestemt meg for at i dag, skal jeg gjøre det,men det blir liksom ikke noe av det likevel....Jeg finner alltid en måte å fortrenge/glemme det på.

Er dette syndromet noe folk går til behandling for? tror forrsten jeg vil ha problemer me då fortelle det til en fagperson, sånn ansikt til ansikt. Sitter å koker nå av flauhet....hvordan det skulle bli å snakke om det,innrømme hvor dum jeg er, det føles veldig mektig.