Dory Skrevet 9. august 2011 Skrevet 9. august 2011 Plutselig her en dag kom jeg på hvor syk jeg kanskje var for en del år tilbake. Fant noen gamle notater, og skjønner hvor bra jeg egentlig har dte nå. Ja, jeg sliter nesten hver dag, jeg bekymrer meg utrolig mye, grubler og har mye dårlig samvittighet. Men! - jeg kan gå fritt ute uten å få panikkangst. uten å tvile for mye. Jeg kan gå på jobb hver dag uten panikkanfall. Jeg slipper å kaste mat i redlse for at det ikke er rent nok. Måtte det vare:) Tross "litt" bekymringer og grublinger osv, kan jeg sannelig ikke klage. 0 Siter
frosken Skrevet 9. august 2011 Skrevet 9. august 2011 Jeg husker godt hvordan du beskrev livet ditt for en del år siden; særlig har det med hvor redd du var for smitte satt seg fast i hukommelsen min. De senere årene har jeg forbundet deg deg mest med sykling, skigåing og benbrudd. Litt av en forandring :-) 0 Siter
Gjest Zyprexus Skrevet 9. august 2011 Skrevet 9. august 2011 Dette ligner på meg, jeg har også jaget all angst på dør, men grubler en del og sånn da. Det er nok ikke umulig å bli kvitt det også, men som alt psykisk så tar det tid og hard jobbing. Stå på og tenk masse på det som er positivt! Lykke til videre! 0 Siter
Dory Skrevet 10. august 2011 Forfatter Skrevet 10. august 2011 Dette ligner på meg, jeg har også jaget all angst på dør, men grubler en del og sånn da. Det er nok ikke umulig å bli kvitt det også, men som alt psykisk så tar det tid og hard jobbing. Stå på og tenk masse på det som er positivt! Lykke til videre! Tusen takk- og lykke til selv:) Stå på... Kan være litt tidkrevende denne grublingen og ja, så vi får jobbe på og jage den vekk... 0 Siter
Dory Skrevet 10. august 2011 Forfatter Skrevet 10. august 2011 Jeg husker godt hvordan du beskrev livet ditt for en del år siden; særlig har det med hvor redd du var for smitte satt seg fast i hukommelsen min. De senere årene har jeg forbundet deg deg mest med sykling, skigåing og benbrudd. Litt av en forandring :-) Hehe, ja det er skjedd en temmelig stor forandring ja. Jeh ble nesten litt overrasket da jeg så mine gamle notater, hvor redd jeg var... Da skjønte jeg hvor inderlig bra jeg har det nå, tross grubling. Jeg kan iallefall ferdes fritt uten angst- og det er befriende!! Da blir grublerier over benbrudd ikke så farlig;) Håper du og har det fint frosken! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.