Gjest fsh Skrevet 9. august 2011 Skrevet 9. august 2011 Hei. Vi har en ung sønn på som ila videregående skole begynte å falle utenfor venneflokken. Dette pga hans spesiellle tanker og meninger. Følte han hadde sosial angst. Han er meget skoleflink og satt kun hjemme over bøkene. Vennene ble borte. Han mener at det meste i samfunnet er feil og grubler mye. Begynte å studere for to år siden, men har vanskelig for å konsentrere seg og sier nå at han har hoppet av. Bor ikke i samme by som oss og vi synes nå at han virker litt virkelighetsfjern. Han vil nå skaffe bolig i samme byen hvor han studerte, men mener at jobb ikke er så viktig!? Han har alltid vært opptatt av utdannelse, men sier nå at han ikke ønsker dette i det hele tatt. Han sier minst mulig om sitt liv til oss og vi er redd for at han skal kutte kontakten tilslutt. Han har hatt en fin barndom og oppvekst. Har søsken, men de er meget forskjellige og har ikke mye kontakt. Han har meninger og tanker som de færreste forstår noe av. Vi er meget bekymret. Vi skal nå reise til han og lurer på hvordan vi skal takle dette. I våre øyne er han ikke klar over livets realiteter mht økonomi etc. Han vil ut av alle systemer sier han. Vi har tidligere hjulpet til (kanskje litt for mye) med penger og husleie etc og må ta på oss en del av skylden for dette. Når det gjelder alkohol og rus så tar han avstand fra dette. Russetiden var vanskelig å forholde seg til da han avskyr alkohol så han falt utenfor der også. Han er veldig sær og det er vanskelig å få han til å endre mening. Han har ingen venner. Vi er så uendelig glad i han og er følgelig meget bekymret. Blir veldig takknemlig for råd. På forhånd takk. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 9. august 2011 Skrevet 9. august 2011 Dere vil ikke forsøke å få han til å søke hjelp da? For meg høres det ut som han kanskje har en psykisk lidelse. Dere får ta svaret mitt for hva det er, men jeg mener dere må gå veien om helsevesenet. 0 Siter
Gjest csfsafa Skrevet 9. august 2011 Skrevet 9. august 2011 Høres bekymringsverdig ut og høres ut som det er god grunn til å tro at han kan ha et psykisk problem som må behandles. Kan hende han ikke vil ta kontakt med lege selv. Dere har som foreldre ingen taushetsplikt og kan gi en bekymringsmelding til hans fastlege med opplysninger dere vil gi. Helst bør det skje i samråd med han. Dere trenger ikke forsørge han. Han har en eller annen rettighet hos NAV. Minimum sosialhjelp som tilsier en helt ok levestandard, bedre enn en students. Er han syk og tar i mot behandling og/eller tiltak kan arbeidsavklaringspenger være aktuelt. Kan også være at studielån kan omgjøres til stipend pga sykdom.. (Argument for å få han til lege KAN være disse økonomiske aspektene). Dersom han mener dere fortsatt skal forsørge han bør dere vurdere å stille krav om undersøkelse/behandling, syns jeg. 0 Siter
Gjest MayLynn Skrevet 10. august 2011 Skrevet 10. august 2011 Asperger? Nei vil jo ikke diagnostisere han - men noe var jo likt ihvertfall... Hvordan var han som barn? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 10. august 2011 Skrevet 10. august 2011 Det er dessverre meget sannsynlig at sønnen deres har et alvorlig psykisk problem. Friske mennesker er i fullt arbeid eller utdanning. Dere bør motivere han for å søke lege. Om dette ikke hjelper, bør dere snakke med fastlegen hans. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 11. august 2011 Skrevet 11. august 2011 Det er dessverre meget sannsynlig at sønnen deres har et alvorlig psykisk problem. Friske mennesker er i fullt arbeid eller utdanning. Dere bør motivere han for å søke lege. Om dette ikke hjelper, bør dere snakke med fastlegen hans. ''Det er dessverre meget sannsynlig at sønnen deres har et alvorlig psykisk problem. Friske mennesker er i fullt arbeid eller utdanning.'' Jeg ble litt bekymret av dette. Jeg har uføretrygd pga Asperger syndrom og angst/"utbrenthet", har heller ikke klart å ta en utdannelse. Men jeg føler meg ikke syk? 0 Siter
Elis31 Skrevet 11. august 2011 Skrevet 11. august 2011 ''Det er dessverre meget sannsynlig at sønnen deres har et alvorlig psykisk problem. Friske mennesker er i fullt arbeid eller utdanning.'' Jeg ble litt bekymret av dette. Jeg har uføretrygd pga Asperger syndrom og angst/"utbrenthet", har heller ikke klart å ta en utdannelse. Men jeg føler meg ikke syk? Du sier jo selv at du har asperger og er utbrent. Det er jo diagnoser det. Selv om du føler deg frisk og det er jo bra, har du altså diagnoser som gjør at du for tidne ikke er i jobb. Ikke noe galt i det. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 11. august 2011 Skrevet 11. august 2011 Du sier jo selv at du har asperger og er utbrent. Det er jo diagnoser det. Selv om du føler deg frisk og det er jo bra, har du altså diagnoser som gjør at du for tidne ikke er i jobb. Ikke noe galt i det. Du har nok rett. Takk :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.