Er du redd for hunder?

[mariaflyfly]

Jeg liker hunder, jeg altså, ihvertfall svigerfar sin... Og han er sær.

Men jeg synes i det minste du burde lære han opp til å rappe indrefilet eller andebryst, eller noe. Grillpølser? Fysj.

"Fine dining" er ikke et kjent uttrykk i labradorens vokabular!

[Gjest Elextra]

Udyret mitt har heldigvis gjort mange mindre redde for hunder. Han er ekstremt sensitiv, og særlig barn som i utgangspunktet er redde blir trygge i løpet av en time eller to. Ganske fasinerende å se på.

(Dette er selvfølgelig ingen undskyldning for å ikke passe på at han ubedt deltar i andre familiers grillaktiviteter...)

Se meldinger, ha du et tips til meg??

[EnolaGay]

Jeg er ikke redd for hunder. Men det er ikke fordi jeg tror jeg kunne tatt nakkegrep og gjort kort prosess om en stor hund angrep. Hunder har utrolig mye muskler, smidighet og hurtighet per kg.

mvh

Nakkegrep... Jeg hadde en gang en diger New Foundlandshund, en hanne på 110 kilo. Man hadde ikke funnet nakken på ham i all pelsen om man hadde hatt tid til å barbere ham først. Ville vært som å legge flat en isbjørn.

Han var dum som et brød og vennlig innstilt til alt untatt motorsykler. Heldigvis. :0)

Han måtte omplasseres dog, det var for mye av ham..

[PieLill]

Nakkegrep... Jeg hadde en gang en diger New Foundlandshund, en hanne på 110 kilo. Man hadde ikke funnet nakken på ham i all pelsen om man hadde hatt tid til å barbere ham først. Ville vært som å legge flat en isbjørn.

Han var dum som et brød og vennlig innstilt til alt untatt motorsykler. Heldigvis. :0)

Han måtte omplasseres dog, det var for mye av ham..

''Man hadde ikke funnet nakken på ham i all pelsen om man hadde hatt tid til å barbere ham først. Ville vært som å legge flat en isbjørn. ''

:-)

Nemlig. 20-30 kg hund kan være mer enn nok å holde styr på.

mvh

[EnolaGay]

Nja.. Ikke redd for hunder generellt, men jeg holder meg unna dem, hvis det ikke tydelig er en som svært svært gjerne MÅ hilse på meg først i hele verden. Da har de som regel et kroppsspråk som ikke kan misforståes.

Ungene er redde for bikkjer dog. Etter å ha blitt løpt ned og bitt (de baree leeeeeeker.. fra eierne..) Så vi holder oss konsekvent unna. Begge klatrer nesten opp på meg når vi møter løse hunder.

[PieLill]

Jeg hadde nok fått noen bitt ja, men jeg skulle nok greid å ta knekken på den.

Håper vi aldri får se avisoppslagene etter at du har prøvd.

mvh

[PieLill]

''Husker en gang jeg var ute og jogget og en mellomstor hund løp etter meg og nærmest glefset etter bena mine. "Han bare leker", ropte eieren, som halset etter.''

Kjenner en lege som var på joggetur og møtte en løs hund med en eier som påsto at hunden var helt ufarlig. Den ufarlige hunden påførte legen såpass store skader i armen at han måtte sy 25 sting...

Forøvrig er jeg selv eier av en hund som virkelig er helt ufarlig (hunden er utdannet som hjelpehund og testet grundig). Jeg er stort sett alltid flink til å ha hunden i bånd, men må tilstå at det har glippet noen ganger. Usedvanlig pinlig å måtte hente hunden når han har funnet seg en pølse hos noen som griller i skogen... (Det er dumt å snakke i mobiltelefon og gå tur med løs hund samtidig, det oppstår konsentrasjonslekkasje av det!)

''Det er dumt å snakke i mobiltelefon og gå tur med løs hund samtidig, det oppstår konsentrasjonslekkasje av det!''

:-)

mvh

[Gjest Tatjana]

Nei, jeg er ikke redd. Jeg har hund selv, og jeg har vokst opp med hund. Vi har alltid hatt hund.

Jeg har dog ikke den selvtilliten som kreves for å tro at jeg ville ha greid å

''tatt nakkegrep og gjort kort prosess.''

med en hund som _ville_ ta meg. Joda, med en liten veskehund på et par kilo, men ikke en rasende schäfer eller husky - for eksempel.

[candyqueen_83]

Nei, jeg er ikke redd hunder.

[candyqueen_83]

Nja.. Ikke redd for hunder generellt, men jeg holder meg unna dem, hvis det ikke tydelig er en som svært svært gjerne MÅ hilse på meg først i hele verden. Da har de som regel et kroppsspråk som ikke kan misforståes.

Ungene er redde for bikkjer dog. Etter å ha blitt løpt ned og bitt (de baree leeeeeeker.. fra eierne..) Så vi holder oss konsekvent unna. Begge klatrer nesten opp på meg når vi møter løse hunder.

Da mener jeg du har en jobb å gjøre med ungene. Venne dem til hunder igjen. Verste jeg ser er unger som er redde. Da tenker jeg foreldrene har gjort en dårlig jobb., for hunder vil aldri kunne unngåes.

[candyqueen_83]

Nei, jeg er ikke redd for hunder som er normale familiehunder. Liker ikke sånne typiske "kamphunder".

Men jeg er allergisk mot de fleste hunder, og bør da ikke ta på hunden. Jeg får dermed et litt stivt kroppsspråk, og da kan det se ut som om jeg er redd. Ønsker jo egentlig å rekke hånden frem, la hunden lukte på meg, og klappe den - .men da kan jeg bli dårlig.

Det hender jeg klapper hunder og blåser i allergien, men da kan jeg bli dårlig lenge etterpå, særlig hvis jeg ikke vasker meg med en gang etterpå.

Jeg liker IKKE hunder som svinser rundt en når en spiser eller når en sitter/ligger ute på gresset :-(

''Nei, jeg er ikke redd for hunder som er normale familiehunder. Liker ikke sånne typiske "kamphunder".''

Hva er en "typisk kamphund"? Jeg regner med jeg har det du mener med typisk "kamphund", men han er jo en normal familiehund så da er vel ikke han med i denne regninga.

[Sør]

''Nei, jeg er ikke redd for hunder som er normale familiehunder. Liker ikke sånne typiske "kamphunder".''

Hva er en "typisk kamphund"? Jeg regner med jeg har det du mener med typisk "kamphund", men han er jo en normal familiehund så da er vel ikke han med i denne regninga.

Folk som møter en "typisk kamphund" vet ikke om det er en kamphund eller det du mener er en "snill familiehund".

Det er litt som å treffe noen som går rundt med en pistol. Det kan godt være de aldri bruker den, men det vet man ikke første gang man treffer dem.

Med vennlig hilsen

[Gjest prust]

''Nei, jeg er ikke redd for hunder som er normale familiehunder. Liker ikke sånne typiske "kamphunder".''

Hva er en "typisk kamphund"? Jeg regner med jeg har det du mener med typisk "kamphund", men han er jo en normal familiehund så da er vel ikke han med i denne regninga.

Jeg er ikke flink med raser i det hele tatt. Men det er noen hunder som er veldig kortklipte, brede ansikter og bred nakke og bredt bryst (ulike typer raser) - og som (i mine øyne) ser skumle ut....

Hunder som har lengre pels ser snillere ut, synes jeg. Litt unntak er en bokser-hann jeg kjenner. Han er ikke skummel, men han tar voldsomt plass og har aldri blitt voksen og vimser og herjer veldig :-(

[candyqueen_83]

Folk som møter en "typisk kamphund" vet ikke om det er en kamphund eller det du mener er en "snill familiehund".

Det er litt som å treffe noen som går rundt med en pistol. Det kan godt være de aldri bruker den, men det vet man ikke første gang man treffer dem.

Med vennlig hilsen

Det finnes ingen typiske kamphunder. Vi lever i 2011, ikke 1820. Jeg liker ikke at oppegående mennesker fortsatt bruker den betegnelsen om hunder. Man må se an eieren uansett om det er en rottweiler eller labrador.

Men jeg gidder ikke diskutere med deg. Man kommer ikke videre uansett!

[Sør]

Det finnes ingen typiske kamphunder. Vi lever i 2011, ikke 1820. Jeg liker ikke at oppegående mennesker fortsatt bruker den betegnelsen om hunder. Man må se an eieren uansett om det er en rottweiler eller labrador.

Men jeg gidder ikke diskutere med deg. Man kommer ikke videre uansett!

Selvsagt er det åpenbare kamphunder, selv om det også er andre raser som kan være farlige.

Kamphunder, som du nok vet, er hunder som ble avlet nettopp for å slåss, og som ofte har meget sterke kjever som gjør stor skade.

Med vennlig hilsen

[candyqueen_83]

Selvsagt er det åpenbare kamphunder, selv om det også er andre raser som kan være farlige.

Kamphunder, som du nok vet, er hunder som ble avlet nettopp for å slåss, og som ofte har meget sterke kjever som gjør stor skade.

Med vennlig hilsen

''Kamphunder, som du nok vet, er hunder som ble avlet nettopp for å slåss''

Akkurat. Ble.

Men nå er jeg ferdig.

[tonie]

Nei, jeg er ikke redd for dem. Jeg liker dem bare ikke.

[Sør]

Nei, jeg er ikke redd for dem. Jeg liker dem bare ikke.

Spørsmålet er vel heller om hundene er redde for deg? ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Ringelihorn]

Da mener jeg du har en jobb å gjøre med ungene. Venne dem til hunder igjen. Verste jeg ser er unger som er redde. Da tenker jeg foreldrene har gjort en dårlig jobb., for hunder vil aldri kunne unngåes.

"Verste du ser" og "hunder kan ikke unngås"? Det verste jeg ser er at hundeeiere lar sine hunder (gjerne små, søte og i bånd) gå bort til min synlig livredde toåring som sitter fastspent i vogn og ikke kommer unna, og de synes visst det er litt søtt at hun blir vettskremt og gråter, og smiler alltid megetsigende til meg når jeg iler til unnsetning. Og ja, vi jobber med saken med en trygg hund noen venner har, men hun blir ikke bedre av tvungen eksponeringsterapi av fremmede hunder i parken, utenfor butikken og på lekeplassen, det er slike møter som har gjort henne så redd. Og disse møtene kan lett unngås, hundene går i bånd for pokker! Hvorfor hvorfor hvorfor la dem "hilse på" et fremmed lite barn som er redd???

Jeg er forøvrig redd endel hundeeiere, og dermed også hundene deres.

[tonie]

Spørsmålet er vel heller om hundene er redde for deg? ;-)

Med vennlig hilsen

Din frekke mann!

Jeg bare overser dem totalt. Derfor elsker de meg, men det driter jo selvsagt jeg i.