jobbkollega prøvde å ta selvmord

[Gjest hva gjør jeg?]

Samboeren til en jobbkollega (og venninne) ringte i går kveld og fortalte at hun hadde fått en sammenbrudd der hun hadde tatt en masse tabeletter. De hadde funnet henne bevistløs og hun hadde havnet i full fart på sykehus.

Hun mistet et barn rett etter fødselen og har også mistet tidligere. Vi jobber i barnehage på avdeling med mange små barn og jeg tror dette er en stor belastning for henne.

Hva kan vi på jobben gjøre for at hun skal ha det bra? Hun "piner" seg selv og sier alltid at ting er bra, selv om vi ser at det ikke er det.

Hun har vært veldig åpen angående barnet hun mistet, men klarer liksom ikke fortelle hva som er galt. Hun vil ikke bekymre oss andre, da vi har et stort press med lite folk på arbeidsplassen.

Hva kan vi gjøre?

Hva kan jeg oppfordre henne til å gjøre? Hun har sagt at hun er bekymret for at folk skal verge seg mot å snakke med henne om hun sier at hun har det helt forferdelig for tiden. Derfor vil hun ikke bekymre noen om problemene sine.

Hun prøvde på selvmord i går med paracet og paralgin forte, og kommer på jobb allerede på mandag.

Vær så snill å hjelp oss og hjelpe!

Har du gode råd til henne også så kan jeg videreformidle dem. Hun vil ikke sykemelde seg for hun synes det er verre å være alene hjemme da alle hun kjenner jobber.

[Berit]

Det er viktig at hun tar i mot tilbudet om psykiatrisk poliklinisk behandling. Dette kan du oppmuntre henne til og si at du synes det er bra at hun får hjelp.

Du kan ellers høre på henne hvis hun vil fortelle, ikke bagatellisere, ikke gi henne økt skyldfølelse. Si at selv om ting ser mørkt ut nå er det mye som kan endre seg i livet, selv om det ikke føles slik.

Det å ta sitt liv er endelig. Det å leve kan gi endring.

Lykke til !

[Gjest svinging]

Det er viktig at hun tar i mot tilbudet om psykiatrisk poliklinisk behandling. Dette kan du oppmuntre henne til og si at du synes det er bra at hun får hjelp.

Du kan ellers høre på henne hvis hun vil fortelle, ikke bagatellisere, ikke gi henne økt skyldfølelse. Si at selv om ting ser mørkt ut nå er det mye som kan endre seg i livet, selv om det ikke føles slik.

Det å ta sitt liv er endelig. Det å leve kan gi endring.

Lykke til !

Kjære Hva gjør jeg

Jeg tror jeg ville likt at dere viste at dere visste og at dere tok meg imot alikevel, med varme og forståelse.

Kanskje ikke så mange ord, men noe om at dere er der for henne, at hun er ok. at hun ikke trenger å skamme seg.

Det blir på en måte å vise henne at livet også har noe godt å gi - selv i en vond tid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du først og fremst skal motivere henne til å søke profesjonell hjelp. Der kan hun drøfte det som er vondt og vanskelig.

På jobben skal en være støttende, men jobbsiuasjonen skal ikke være at alternativt behandlingstilbud. På jobben skal en være hyggelige og støttende mot hverandre i tillegg til at en skal jobbe.