Blir dratt mellom ulike behov.

[Gjest Ambivalensnummer5]

Jeg er kjempeglad i en av mine foreldre som har tatt en selvpålagt isolasjon.Han har bare oss og vi har mye kontakt. Pga personlige problemer har et av mine søsken bodd lenge hos han og jeg har lenge mast om at det beste for han ville være å flytte ut. Nå skjer det altså og det freaker meg ut. Jeg er redd vi nå vil miste kontakten. Alt bare forandrer seg og det liker jeg ikke.

Nå er det plutselig mer press på meg. Jeg har så mye ting som drar i meg. På den ene siden så er jeg både litt småforelska ,samtidig som jeg har lyst å fokusere på venner og utdanningen min. Samtidig har jeg nå masse dårlig samvittighet for at faren min skal bli ensom og hvordan det skal gå. Han har liksom bare oss barna og vi er veldig glad i han. Og jeg klarer ikke å være der for alle. Utdanningen min jeg er i ferd med å avslutte er kjempekrevende. Samtidig etter å ha vært i psykiatrien lenge så nyter jeg litt det og faktisk leve et normalt liv. Gjøre de tingene jeg har drømt om. Samtidig har jeg en sterk behov for å ivareta faren min.

[frosken]

Kan du prate med faren din om dette? De fleste fedre vil ha et ønske om at deres barn først og fremst forsøker å ivareta seg selv og egen fremtid.