Noen som forstår?

[Gjest Pyttan]

Jeg levde med en mann som mishandlet meg i over 20 år. Fysisk og psykisk mishandling. Jeg endte som ufør med PTSD. Jeg fikk en voldsoffererstatning på 60 000.

I dag fikk ei jeg kjenner 60 000 i bursdagspresang av barna sine. Jeg unner henne det. Selvfølgelig.

Men jeg sitter her å tenker at hun aldri har fått et slag eller spark for de pengene.

Dette gjør så vondt. Jeg forstår ikke. Noen andre som kan forklare meg?

[Gjest SMIRnøff]

Kan ikke si annet enn at verden er urettferdig...

Uansett hvor mye penger du hadde fått hadde det vel ikke vært rettferdig.

[Gjest mine følelser, mitt valg]

Jeg fikk 75000 i erstatning/oppreisning etter år med psykisk og seksuell mishandling. For meg hadde disse pengene ingen som helst verdi, og jeg klarer ikke å sammenligne dem med andre penger jeg eller andre har hatt eller fått.

Jeg følte ingen glede over pengene, utover at de var et slags bevis på at jeg ble trodd. I mine hender føltes de som en slags prostitusjonsbetaling. De sto på konto til jeg var helt sikker, så ga jeg dem til krisesenteret i kommunen.

[Gjest Pyttan]

Jeg fikk 75000 i erstatning/oppreisning etter år med psykisk og seksuell mishandling. For meg hadde disse pengene ingen som helst verdi, og jeg klarer ikke å sammenligne dem med andre penger jeg eller andre har hatt eller fått.

Jeg følte ingen glede over pengene, utover at de var et slags bevis på at jeg ble trodd. I mine hender føltes de som en slags prostitusjonsbetaling. De sto på konto til jeg var helt sikker, så ga jeg dem til krisesenteret i kommunen.

Det står respekt av ditt valg.

[Bookworm]

Unnskyld, men samme hvor ille jeg synes det er det du har vært igjennom - hvorfor skulle ikke venninnen din fortjene de penge selv om hun ikke har mottat slag eller spart? Misunnelse?

[Gjest Pyttan]

Unnskyld, men samme hvor ille jeg synes det er det du har vært igjennom - hvorfor skulle ikke venninnen din fortjene de penge selv om hun ikke har mottat slag eller spart? Misunnelse?

Jeg unner henne pengene. Absolutt. Det er derfor jeg ikke forstår at jeg tar dette så tungt.

[Gjest SMIRnøff]

Jeg unner henne pengene. Absolutt. Det er derfor jeg ikke forstår at jeg tar dette så tungt.

Det er sikkert bare fordi det var snakk om samme sum, og at du derfor ble minnet på dette.

[Bookworm]

Jeg unner henne pengene. Absolutt. Det er derfor jeg ikke forstår at jeg tar dette så tungt.

Det du må tenke på er at folk får penger for alt mulig rart (og ikke fullt så rart) - uavhengig av deres tidligere erfaringer, slik er det bare, og det har overhodet ingen sammenheng...

selv fikk jeg en sum som er flerdobbelt det du snakker om, for noe heeeelt annet, og hvorfor skulle ikke jeg får det?

[frosken]

Unnskyld, men samme hvor ille jeg synes det er det du har vært igjennom - hvorfor skulle ikke venninnen din fortjene de penge selv om hun ikke har mottat slag eller spart? Misunnelse?

Hun skrev i sitt hovedinnlegg:

''Jeg unner henne det. Selvfølgelig''

Hvorfor svarer du da:''hvorfor skulle ikke venninnen din fortjene de penge selv om hun ikke har mottat slag eller spart? Misunnelse?''

[Gjest Pyttan]

Det er sikkert bare fordi det var snakk om samme sum, og at du derfor ble minnet på dette.

Det var 24 år. Samme antall år Elisabeth Frizl satt i fangenskap. Når jeg hørte om den saken satt jeg med gjennomtrekk i flere uker for å få frisk luft. Selv om det jeg har opplevd på ingen måte kan sammenlignes med det.

[frosken]

''Dette gjør så vondt. Jeg forstår ikke. Noen andre som kan forklare meg?''

Jeg får tanker om at du sørger over egen skjebne, over at livet ditt har blitt som det har blitt. At du skulle ønske at det var noen i ditt liv som var glad i deg og ønsket å gi deg generøse gaver. Jeg tolker ikkd et du skrev som at du ikke skulle unne din venninne det hun fikk, men som at du kjenner på egen sorg og savn.

[Bookworm]

Hun skrev i sitt hovedinnlegg:

''Jeg unner henne det. Selvfølgelig''

Hvorfor svarer du da:''hvorfor skulle ikke venninnen din fortjene de penge selv om hun ikke har mottat slag eller spart? Misunnelse?''

Jeg har en dialog med trådstarer om dette jeg, altså...

[Gjest SMIRnøff]

Det var 24 år. Samme antall år Elisabeth Frizl satt i fangenskap. Når jeg hørte om den saken satt jeg med gjennomtrekk i flere uker for å få frisk luft. Selv om det jeg har opplevd på ingen måte kan sammenlignes med det.

Det er vel vanlig for PTSD tror jeg - det er best å unngå ting som minner en om det traumatiske, mange tilapsser jo adferden sin etter det og...

[Gjest Pyttan]

''Dette gjør så vondt. Jeg forstår ikke. Noen andre som kan forklare meg?''

Jeg får tanker om at du sørger over egen skjebne, over at livet ditt har blitt som det har blitt. At du skulle ønske at det var noen i ditt liv som var glad i deg og ønsket å gi deg generøse gaver. Jeg tolker ikkd et du skrev som at du ikke skulle unne din venninne det hun fikk, men som at du kjenner på egen sorg og savn.

Takk