bipolar venn

[Gjest må være anonym nå]

Jeg har en venninne som er bipolar, og i perioder har hun kuttet meg helt ut av årsaker jeg ikke skjønner. Det har også gått utover familien min og da særlig sambo, som er kamerat med hennes kjæreste. Hun har nektet ham å komme hit siden hun hadde slettet meg fra vennekretsen, og vi mistet videre mye sosialt på grunn av dette. Nå har vi kontakt igjen, og jeg kan vanskelig si for mye nei til ting da hun så kan bli irritert igjen. Men for meg kan det bli for mye siden jeg jobber 80 % og hun er hjemmeværende. Hun ser ikke hvordan jeg har det, men kun sin egen side. Jeg er glad for at vi har funnet vennskapet igjen, men jeg vet det samme kan skje igjen en dag hun har en dårlig dag og jeg skriver noen feil ord.

Hvordan best ta vare på vennskapet?

[Avarian]

Få henne til å forstå at det faktisk ikke er så enkelt å sette av tid i hytt og gevær, når man er i jobb som når man ikke er det? At du setter pris på hennes vennskap og den hun er, men at tiden og kreftene ikke alltid strekker til?

[Gjest må være anonym nå]

Få henne til å forstå at det faktisk ikke er så enkelt å sette av tid i hytt og gevær, når man er i jobb som når man ikke er det? At du setter pris på hennes vennskap og den hun er, men at tiden og kreftene ikke alltid strekker til?

Det har jeg nevnt, men hun kan kun se sin side og har liten forståelse for mine dager og min helse.

[lalala1365380457]

Det har jeg nevnt, men hun kan kun se sin side og har liten forståelse for mine dager og min helse.

Er du sikker på at dette er et vennskap du orker å pleie videre? Virker som hun tar mye energi fra deg?!

Si fra til henne om det, når du mener hun behandler deg urettferdig. Snakk ordentlig ut hvis hun misforstår noe du sier. Klargjør at du kun eventuelt sier ting fordi du bryr deg om henne. Må da gå an å ha en såpass åpen dialog, om det er et vennskap som er verdt å ha =)

[Gjest må være anonym nå]

Er du sikker på at dette er et vennskap du orker å pleie videre? Virker som hun tar mye energi fra deg?!

Si fra til henne om det, når du mener hun behandler deg urettferdig. Snakk ordentlig ut hvis hun misforstår noe du sier. Klargjør at du kun eventuelt sier ting fordi du bryr deg om henne. Må da gå an å ha en såpass åpen dialog, om det er et vennskap som er verdt å ha =)

Jeg er takknemlig for svar.

Du har helt rett. Hun tapper meg så til de grader i perioder, og krever og kan ikke gi vennskap basert på ekte glede igjen. Det er vanskelig å forklare, men for henne er en klem bare en sosial handling som forventes i visse situasjoner. Da vi ikke var sammen savnet jeg, mens hun ikke tenkte over det. Men vi har det morsomt sammen når vi kan være det, og hun er vel den jeg kan fortelle ting til og hun kjenner meg godt. Klart det er slitsomt. Jeg er også en person som har mye omsorg, så jeg kan ikke bare la være å ta kontakt når jeg vet hun er i en dårlig periode og ber meg dra til h******. Det er sykdommen som gjør det. I gode perioder er hun oppe og har mye energi, mens jeg har noe (som hun ikke skjønner seg på) som gjør meg sliten.

Da vi ikke var sammen hadde jeg få å kontakte om jeg ville være sosial, og jeg sliter fra før av med at jeg ikke orker å gjøre ting. Så jeg ble mye sittende passivt, og det var kanskje greit. Men da savnet jeg noen å snakke med. Nå kan det bli for mye, men jeg trenger noen å snakke med av og til jeg også.