Feil å tilby funksjonshemmede praktisk hjelp?

[Dorthe]

Jeg har flere med forskjellige typer funksjonshemninger inne hver dag (kafé), for det ligger et senter ikke så langt unna.

Min erfaring er at om jeg er blid og spør om de vil ha slik eller sånn, så svarer de blidt tilbake om de vil eller ikke. Noen skjelver og kan ikke bære kaffen selv, andre er der nettopp for å lære å gjøre ting selv - så jeg gjør det som er naturlig for MEG. Om du har en funksjonshemming, en barnevogn eller en arm i gips spiller ingen rolle - om jeg tror du kanskje trenger hjelp til å bære (eller hva det er) så spør jeg, fordi jeg mener det handler om å yte service.

Men jeg har tilgode å oppleve noe som reagerer negativt på det...

Jeg kan bare svare for meg egentlig, men siden det er ganske åpenbart at jeg ikke får med meg kaffen sjøl så hadde jeg nok blitt forbauset hvis du ikke spurte og jeg hadde garantert takket og vært blid tilbake. Og hadde du ikke spurt så hadde jeg spurt sjøl og fremdeles vært blid og takket.

Hvis du hadde svart nei derimot...

[Persille1365381127]

Jeg kan bare svare for meg egentlig, men siden det er ganske åpenbart at jeg ikke får med meg kaffen sjøl så hadde jeg nok blitt forbauset hvis du ikke spurte og jeg hadde garantert takket og vært blid tilbake. Og hadde du ikke spurt så hadde jeg spurt sjøl og fremdeles vært blid og takket.

Hvis du hadde svart nei derimot...

Men det er en del pensjonister også, og folk med krykker - og de klarer jo ikke bære selv. Og så har vi unge mødre med vogn, og unger og alt mulig - så vi bærer for mange forskjellige. Det skulle jo (som du sier) bare mangle

[Persille1365381127]

Jeg tror faktisk man er ganske dum som blir boende i Oslo, jeg lurer på om det er enklere å bo på et mindre sted.

Kanskje jeg skal selge leiligheten og bygge meg et lite hus når minstemann er ferdig på skolen, det er noen år til da.

Vel, det er jo en del utfordringer du får her som du ikke nødvendigvis får andre steder - dette med tilgang f.eks.

Du kommer ikke inn på min kafé, da må du inn bakveien. Men det er fordi den ligger i et hundre år gammel bygg - det er gamle steintrapper, og skal det være rampe der må den gå langt ut på fortauet, og det går heller ikke. Du kommer fint inn bakdøren, men du må altså inn på baksiden av bygget. Nå er dette et selvstendig bygg, så det er ikke som en bakgård på Grünerløkka

Men det er jo litt sånn rundt der du bor også, byggene er så gamle at det koster så mye å utbedre dem - og da lar folk heller være å gjøre noe.

Mens på landet er forutsetningene litt annerledes, der er det mer plass, flere muligheter - og kommunene er generelt mer villig til tilrettelegging (har jeg inntrykk av) enn her.

[Dorthe]

Vel, det er jo en del utfordringer du får her som du ikke nødvendigvis får andre steder - dette med tilgang f.eks.

Du kommer ikke inn på min kafé, da må du inn bakveien. Men det er fordi den ligger i et hundre år gammel bygg - det er gamle steintrapper, og skal det være rampe der må den gå langt ut på fortauet, og det går heller ikke. Du kommer fint inn bakdøren, men du må altså inn på baksiden av bygget. Nå er dette et selvstendig bygg, så det er ikke som en bakgård på Grünerløkka

Men det er jo litt sånn rundt der du bor også, byggene er så gamle at det koster så mye å utbedre dem - og da lar folk heller være å gjøre noe.

Mens på landet er forutsetningene litt annerledes, der er det mer plass, flere muligheter - og kommunene er generelt mer villig til tilrettelegging (har jeg inntrykk av) enn her.

Jeg har en rampe i bilen og den får man kjøpt og den veier ingenting og bare brettes sammen som jeg har fått flere av butikkene her til å kjøpe. Ikke er den så dyr heller.

Det er ikke påbudt med fastmontert rampe på gamle bygg nei, da er det forbudt. Men de utbrettbare er fine.

Det er ikke kommunen og bydelen som er ansvarlig for tilrettelegging, det er eier og alt som er åpnet etter 1/1 2010 skal være tilrettelagt dvs med inngangsparti og hctoalett.

Her tok rådet sjenkebevilgningen fra en cafe med en 60cm dør pga manglende hc toalett. Jeg har barnestol så jeg kom inn, men ingen andre kommer inn med rullestol der så det var så idiotisk. Det må gå an å se ting litt an da før de gjør sånne ting men de to andre som sitter i rådet er blinde, da kan du sikkert tenke deg resten. Det er så firkantet, helt sprøtt.

[Dorthe]

Vel, det er jo en del utfordringer du får her som du ikke nødvendigvis får andre steder - dette med tilgang f.eks.

Du kommer ikke inn på min kafé, da må du inn bakveien. Men det er fordi den ligger i et hundre år gammel bygg - det er gamle steintrapper, og skal det være rampe der må den gå langt ut på fortauet, og det går heller ikke. Du kommer fint inn bakdøren, men du må altså inn på baksiden av bygget. Nå er dette et selvstendig bygg, så det er ikke som en bakgård på Grünerløkka

Men det er jo litt sånn rundt der du bor også, byggene er så gamle at det koster så mye å utbedre dem - og da lar folk heller være å gjøre noe.

Mens på landet er forutsetningene litt annerledes, der er det mer plass, flere muligheter - og kommunene er generelt mer villig til tilrettelegging (har jeg inntrykk av) enn her.

Men hvis du har bakinngang så er du fritatt for å ha rampe og det tar sikkert 100 år før noen kommer til å si ifra til bydelen der du holder til og så er det et byråkrati uten like. Et og et sted må få brev og tid til å forandre og så anledning til å søke fritak og alt tar flere år.

[frosken]

Jeg har flere med forskjellige typer funksjonshemninger inne hver dag (kafé), for det ligger et senter ikke så langt unna.

Min erfaring er at om jeg er blid og spør om de vil ha slik eller sånn, så svarer de blidt tilbake om de vil eller ikke. Noen skjelver og kan ikke bære kaffen selv, andre er der nettopp for å lære å gjøre ting selv - så jeg gjør det som er naturlig for MEG. Om du har en funksjonshemming, en barnevogn eller en arm i gips spiller ingen rolle - om jeg tror du kanskje trenger hjelp til å bære (eller hva det er) så spør jeg, fordi jeg mener det handler om å yte service.

Men jeg har tilgode å oppleve noe som reagerer negativt på det...

''Men jeg har tilgode å oppleve noe som reagerer negativt på det...

''

Dette tror jeg også at de aller aller fleste vil sette pris på. Den typen hjelp som jeg vet at den del misliker, er mer at man kommer løpende til hver gang en rullestolbruker skal åpne en dør. En venninne av meg studerte i flere år på samme fakultet. Hun ble utrolig lei av at ikke folk etterhvert kunne forstå at hun klarte seg selv i hverdagen. Hun opplevde et overdrevent fokus på at hennes rullestol, og gikk grundig lei av folk som kom løpende fordi de trodde hun ikke kunne åpne døren. Hun opplevde forøvrig også en gang på muntlig eksamen at sensor spurte om hun visste hvordan hun skulle komme seg ut av bygget ....(fortsatt samme bygget hvor hun i årevis hadde deltatt i undervisning).

[Lillemus]

Vi har flere besøkende på jobben hos oss som sitter i rullestol.. Noen klarer seg helt selv, andre gjør ikke det og en spør gjerne blidt om jeg kan henge bokposen bakpå stolen hennes og det gjør jeg selvfølgelig gjerne. ) Etterhvert har jeg begynt å tilby meg å gjøre det uten at hun spør og hun er like blid og takker for hjelpen.

Jeg kan også spørre enkelte forsiktig om:"Klarer du det eller skal jeg hjelpe deg?" og jeg har enda til gode å oppleve at noen blir sure over det. Om jeg ser at vedkommende har vansker med å holde ting f.eks. så setter jeg bokposen slik til at det skal bli enklere for dem å få tak i den.

[Persille1365381127]

''Men jeg har tilgode å oppleve noe som reagerer negativt på det...

''

Dette tror jeg også at de aller aller fleste vil sette pris på. Den typen hjelp som jeg vet at den del misliker, er mer at man kommer løpende til hver gang en rullestolbruker skal åpne en dør. En venninne av meg studerte i flere år på samme fakultet. Hun ble utrolig lei av at ikke folk etterhvert kunne forstå at hun klarte seg selv i hverdagen. Hun opplevde et overdrevent fokus på at hennes rullestol, og gikk grundig lei av folk som kom løpende fordi de trodde hun ikke kunne åpne døren. Hun opplevde forøvrig også en gang på muntlig eksamen at sensor spurte om hun visste hvordan hun skulle komme seg ut av bygget ....(fortsatt samme bygget hvor hun i årevis hadde deltatt i undervisning).

Og jeg skjønner forsåvidt det.

Men; jeg ville løpt til for å åpne døren om det kom en med vogn, en som bar på to kaffekopper, en som bar på mer enn meg, en gammel dame, eller uansett hvem det måtte være som jeg tror trenger en ekstra hånd.

Det er ikke fordi jeg ikke tror de klarer seg selv, det gjør de jo åpenbart - men jeg blir glad når noen hjelper meg...

[Katt-ja]

''Men jeg har tilgode å oppleve noe som reagerer negativt på det...

''

Dette tror jeg også at de aller aller fleste vil sette pris på. Den typen hjelp som jeg vet at den del misliker, er mer at man kommer løpende til hver gang en rullestolbruker skal åpne en dør. En venninne av meg studerte i flere år på samme fakultet. Hun ble utrolig lei av at ikke folk etterhvert kunne forstå at hun klarte seg selv i hverdagen. Hun opplevde et overdrevent fokus på at hennes rullestol, og gikk grundig lei av folk som kom løpende fordi de trodde hun ikke kunne åpne døren. Hun opplevde forøvrig også en gang på muntlig eksamen at sensor spurte om hun visste hvordan hun skulle komme seg ut av bygget ....(fortsatt samme bygget hvor hun i årevis hadde deltatt i undervisning).

''Hun opplevde forøvrig også en gang på muntlig eksamen at sensor spurte om hun visste hvordan hun skulle komme seg ut av bygget ....(fortsatt samme bygget hvor hun i årevis hadde deltatt i undervisning).''

Kanskje sensor spurte fordi h*n ikke visste det selv ;-) Sensorer er vel ofte ikke lokalkjent der de "sensorerer"? Eller kanskje det sto i instruksen - sånn i forhold til nødutgang. Forresten, er det fungerende nødutgang for rullestolbrukere? Det er jo ofte trapper involvert i nødutganger? Hmm.

[Persille1365381127]

Men hvis du har bakinngang så er du fritatt for å ha rampe og det tar sikkert 100 år før noen kommer til å si ifra til bydelen der du holder til og så er det et byråkrati uten like. Et og et sted må få brev og tid til å forandre og så anledning til å søke fritak og alt tar flere år.

Nå har det vært servering i lokalet jeg har i 15 år, så dette var før reglene ble så firkantet som er. Jeg synes det er fint at vi har regler! Men jeg synes generelt det kunne vært litt mer skjønn på hvordan man skal løse saker.

Sånn som den du beskrev nå nettopp med døren og skjenkebevillingen. Noen som har investert masse mister alt de eier for noe som sikkert kunne vært løst på en litt enklere måte.

Men det er noen som holder til i etasjene over meg også, vi har ingen heis, og veggene er så porøse at vi ikke engang kan henge opp hyller - alt detter ned. så trappeheis er ikke helt uproblematisk. Og bygget er på byantikvarens gule liste, så det er ikke bare bare å få gjort endringer.

Men poenget mitt var uansett at jeg tror du vil få mer for pengene på landet, og møte mer vennlighet ifht tilrettelegging også

[Spenol(1)]

Vi har flere besøkende på jobben hos oss som sitter i rullestol.. Noen klarer seg helt selv, andre gjør ikke det og en spør gjerne blidt om jeg kan henge bokposen bakpå stolen hennes og det gjør jeg selvfølgelig gjerne. ) Etterhvert har jeg begynt å tilby meg å gjøre det uten at hun spør og hun er like blid og takker for hjelpen.

Jeg kan også spørre enkelte forsiktig om:"Klarer du det eller skal jeg hjelpe deg?" og jeg har enda til gode å oppleve at noen blir sure over det. Om jeg ser at vedkommende har vansker med å holde ting f.eks. så setter jeg bokposen slik til at det skal bli enklere for dem å få tak i den.

Jeg tenkte vel mest på mennesker som ikke ser og som ikke kan gi meg signal om at vedkommende trenger hjelp.Men jeg burde vel komme med noen mere konkrete eksempler for å illustrere hva jeg tenker.

Når jeg bruker ordet hjelp, så mener jeg ikke at de skulle være trengende, bare mangler et bedre ord. Jeg mente ikke at jeg skulle storme til en funksjonshemmet og hjelpe vedkommende over gata. På samme måte som jeg ville tilbudt eldre mennesker og gravide sitteplass så tenker jeg at det ok å bare spørre. Mange klarer seg helt fint selv, men ok at noen spør tenker jeg.

[frosken]

''Hun opplevde forøvrig også en gang på muntlig eksamen at sensor spurte om hun visste hvordan hun skulle komme seg ut av bygget ....(fortsatt samme bygget hvor hun i årevis hadde deltatt i undervisning).''

Kanskje sensor spurte fordi h*n ikke visste det selv ;-) Sensorer er vel ofte ikke lokalkjent der de "sensorerer"? Eller kanskje det sto i instruksen - sånn i forhold til nødutgang. Forresten, er det fungerende nødutgang for rullestolbrukere? Det er jo ofte trapper involvert i nødutganger? Hmm.

Jeg synes det er grunn til å tro at en person som går opp til en eksamen på universitetet og har klart å komme seg til eksamenslokalet også har en strategi for hvordan komme seg ut derfra igjen.

Det mine venninner sier, er at det oppleves enormt degraderende når folk flest ser ut til å anta at de ikke er i stand til å klare seg ute i samfunnet på egen hånd.

[frosken]

Og jeg skjønner forsåvidt det.

Men; jeg ville løpt til for å åpne døren om det kom en med vogn, en som bar på to kaffekopper, en som bar på mer enn meg, en gammel dame, eller uansett hvem det måtte være som jeg tror trenger en ekstra hånd.

Det er ikke fordi jeg ikke tror de klarer seg selv, det gjør de jo åpenbart - men jeg blir glad når noen hjelper meg...

Dersom man på heltid blir utsatt for folks oppfatning om at man muligens måtte trenge en hjelpende hånd (også når man så avgjort ikke trenger det), så blir man også kontinuerlig utsatt for en nedvurdering av egen evne til å klare seg på egenhånd i samfunnet. Jeg synes ikke det er så rart at enkelte funksjonshemmede blir utrolig lei av dette.

Problemet er på sett og vis at dersom man har vært en god del sammen med f.eks. rullestolbrukere, så har man et ganske realistisk forhold til når det kanskje ville vært ok med litt hjelp og når dette er unødvendig. De som ikke har denne erfaringen, vil jo ha vanskeligere for å avgjøre hva som er adekvate tilbud om hjelp. Dermed så hjelper ikke så mye mitt synspunkt om å være sensitiv for når en person ønsker hjelp og ikke - da det for de med liten erfaring vil være vanskelig å ha denne sensitiviteten.

For å gjenta meg selv en gang til; jeg er ikke i mot at man viser vanlig høflighet mot funksjonshemmede, men synes det er greit om folk også forstår at en overdreven hjelpsomhet som mange kontinuerlig opplever ikke er noe som bidrar positivt for mange.

[Gjest Høstløv]

Jeg synes det er grunn til å tro at en person som går opp til en eksamen på universitetet og har klart å komme seg til eksamenslokalet også har en strategi for hvordan komme seg ut derfra igjen.

Det mine venninner sier, er at det oppleves enormt degraderende når folk flest ser ut til å anta at de ikke er i stand til å klare seg ute i samfunnet på egen hånd.

''Jeg synes det er grunn til å tro at en person som går opp til en eksamen på universitetet og har klart å komme seg til eksamenslokalet også har en strategi for hvordan komme seg ut derfra igjen. ''

Det er ikke alltid like lett å ha en strategi for hvordan komme seg ut av et bygg, når en bruker rullestol og eneste adkomstvei er via heisen.

Heisen må ikke brukes ved brann eks. Jeg har faktisk resignert og tenkt at om det begynner å brenne, ja da brenner jeg inne.

I sommer bodde vi på hotell i tredje etasje i en trebygning med adkomst via heis. Jeg tenkte som så at det egentlig var liten fare for brann, men hvis det begynte å brenne, ja da var jeg ferdig.

Det samme skjedde nå nylig da jeg var på tur med båt. for å komme fra bildekk til passasjerdekk var jeg nødt til å bruke heisen, men ved nødstilfelle er det ikke lov å bruke heis, og hvordan i allverden skulle jeg klare å komme opp på dekket med redningsbåtene?

I slike tilfeller har jeg bare resonert meg til at jeg ikke overlever. Hvis jeg ikke tar denne sjansen så får jeg aldri oppleve noenting.

[Gjest Høstløv]

Dersom man på heltid blir utsatt for folks oppfatning om at man muligens måtte trenge en hjelpende hånd (også når man så avgjort ikke trenger det), så blir man også kontinuerlig utsatt for en nedvurdering av egen evne til å klare seg på egenhånd i samfunnet. Jeg synes ikke det er så rart at enkelte funksjonshemmede blir utrolig lei av dette.

Problemet er på sett og vis at dersom man har vært en god del sammen med f.eks. rullestolbrukere, så har man et ganske realistisk forhold til når det kanskje ville vært ok med litt hjelp og når dette er unødvendig. De som ikke har denne erfaringen, vil jo ha vanskeligere for å avgjøre hva som er adekvate tilbud om hjelp. Dermed så hjelper ikke så mye mitt synspunkt om å være sensitiv for når en person ønsker hjelp og ikke - da det for de med liten erfaring vil være vanskelig å ha denne sensitiviteten.

For å gjenta meg selv en gang til; jeg er ikke i mot at man viser vanlig høflighet mot funksjonshemmede, men synes det er greit om folk også forstår at en overdreven hjelpsomhet som mange kontinuerlig opplever ikke er noe som bidrar positivt for mange.

Jeg husker ikke hvor i tråden, du skrev om hjelp til å åpne dører, men jeg innrømmer at jeg gladelig tar imot hjelp til å åpne dører, jeg synes at det er veldig plundrete å gjøre dette selv når jeg skal styre rullestolen med høyre hånd og de fleste dører går den vei.

Jeg er takknemlig for all hjelp og takker med et smil.

[frosken]

Jeg husker ikke hvor i tråden, du skrev om hjelp til å åpne dører, men jeg innrømmer at jeg gladelig tar imot hjelp til å åpne dører, jeg synes at det er veldig plundrete å gjøre dette selv når jeg skal styre rullestolen med høyre hånd og de fleste dører går den vei.

Jeg er takknemlig for all hjelp og takker med et smil.

''Jeg er takknemlig for all hjelp og takker med et smil.''

Som jeg sa et eller annet sted, så tror jeg ikke på noen måte at alle har samme syn på dette som mine venninner. Hvis jeg er i nærheten av en dør og det kommer en rullestolbruker, så holder jeg også alltid døren åpen. Men jeg kommer ikke løpende ved enhver fortauskant, og jeg løper heller ikke tvers gjennom et rom med en gang en rullestolbruker nærmer seg en dør ;-) Det handler jo om å være sensitiv for en annen person, og mange klarer det greit. Andre ser bare rullestolen og ikke personen, og jeg tror det er det mine venninner har fått nok av.

[frosken]

''Jeg synes det er grunn til å tro at en person som går opp til en eksamen på universitetet og har klart å komme seg til eksamenslokalet også har en strategi for hvordan komme seg ut derfra igjen. ''

Det er ikke alltid like lett å ha en strategi for hvordan komme seg ut av et bygg, når en bruker rullestol og eneste adkomstvei er via heisen.

Heisen må ikke brukes ved brann eks. Jeg har faktisk resignert og tenkt at om det begynner å brenne, ja da brenner jeg inne.

I sommer bodde vi på hotell i tredje etasje i en trebygning med adkomst via heis. Jeg tenkte som så at det egentlig var liten fare for brann, men hvis det begynte å brenne, ja da var jeg ferdig.

Det samme skjedde nå nylig da jeg var på tur med båt. for å komme fra bildekk til passasjerdekk var jeg nødt til å bruke heisen, men ved nødstilfelle er det ikke lov å bruke heis, og hvordan i allverden skulle jeg klare å komme opp på dekket med redningsbåtene?

I slike tilfeller har jeg bare resonert meg til at jeg ikke overlever. Hvis jeg ikke tar denne sjansen så får jeg aldri oppleve noenting.

Bra at du tar sjansen!

Er forøvrig enig i at det ikke er sikkert at sikkerhetsrutiner kommer til å fungere dersom det oppstår storbrann og en rullestolbruker er involvert. Siden alle heisene står, så må man jo bruke "redningsseil" ol for å få rullestolavhengige ut av bygget.

Når det er sagt, så hørte jeg nettopp om en nødsituasjon hvor man klarte å få den rullestolavhengige ut av bygget, til tross for at sikkerhetsansvarlig ikke var på jobb. Det hadde vært utrolig plundrete å få det nødvendige utstyret til å fungere, men det hadde gått.

[Spenol(1)]

Jeg husker ikke hvor i tråden, du skrev om hjelp til å åpne dører, men jeg innrømmer at jeg gladelig tar imot hjelp til å åpne dører, jeg synes at det er veldig plundrete å gjøre dette selv når jeg skal styre rullestolen med høyre hånd og de fleste dører går den vei.

Jeg er takknemlig for all hjelp og takker med et smil.

At jeg kan tilby service betyr ikke at jeg ikke tror de kan fikse det på egenhånd, men at det bare er vanlig å spørre.

Jeg er liten av vekst og rekker ikke alltid opp til butikkhyllene, men med litt strev så får jeg det ofte til, men da hender det at andre varer ramler ned samtidig . Jeg har opplevd at folk som har sett at jeg klundrer har spurt om de skal ta ned varen for meg. Jeg har aldri følt det skulle være en nedvurdering av meg, det er heller en praktisk greie. Men om jeg hadde vært dverg, eller kortvokst så hadde jeg kanskje følt det anderledes?

Overdreven hjelpsomhet tror jeg mange føler er slitsomt. En trenger ikke akkurat å kaste seg over en som er funksjonshemmet.

Det er en blind dame med førerhund som ofte ferdes i byen. Jeg har sett at hun stopper opp ved en fotgjengerovergang uten lydsignal. Det hender at jeg sier, " når er det grønt", når hun står der. Hun har nok sine strategier til å ferdes, men jeg tenker det er ok å si det når jeg likevel skal over samme gate. Hvis jeg hadde tatt i henne i armen og dratt henne over gata sånn helt uten videre så er jeg enig i at det ville vært en nedvurdering av henne.

[Spenol(1)]

''Jeg er takknemlig for all hjelp og takker med et smil.''

Som jeg sa et eller annet sted, så tror jeg ikke på noen måte at alle har samme syn på dette som mine venninner. Hvis jeg er i nærheten av en dør og det kommer en rullestolbruker, så holder jeg også alltid døren åpen. Men jeg kommer ikke løpende ved enhver fortauskant, og jeg løper heller ikke tvers gjennom et rom med en gang en rullestolbruker nærmer seg en dør ;-) Det handler jo om å være sensitiv for en annen person, og mange klarer det greit. Andre ser bare rullestolen og ikke personen, og jeg tror det er det mine venninner har fått nok av.

'' Men jeg kommer ikke løpende ved enhver fortauskant, og jeg løper heller ikke tvers gjennom et rom med en gang en rullestolbruker nærmer seg en dør ;-) Det handler jo om å være sensitiv for en annen person, og mange klarer det greit. Andre ser bare rullestolen og ikke personen, og jeg tror det er det mine venninner har fått nok av.

Det er jeg enig i, men det kan ofte være vanskelig å vite akkurat hva folk klarer selv, og hva de hadde ønsket hjelp til. Det er vel det at folk griper inn fysisk som jeg tror mange føler er nedverdigende. En trenger ikke akkurat å løpe til den funksjonshemmede og dytte stolen gjennom døra,- Men hvis jeg hadde stått i nærheten så hadde jeg nok spurt om jeg skulle åpne døra. Jeg tror vel at de har sine strategier for å klare ting, men at det er vanlig service å spørre. Den funksjonshemmede kan fort bli sliten av å åpne ørten dører i løpet av dagen.

[Spenol(1)]

''Det hender at jeg kan stoppe opp og spørre om en funksjonshemmet person trenger hjelp, men det er mest pga jeg tenker at det er normal folkeskikk å spørre. Det er upraktisk å ha en funksjonshemming, spesielt når en ferdes i byen.''

Jeg syns det tvert imot er mangel på folkeskikk å ta for gitt at noen trenger hjelp fordi de har en funksjonshemming. Å spørre dem om de trenger hjelp hvis det ikke er åpenbart at de strever med et eller annet som en handstrekning kan ordne opp i.

''Jeg syns det tvert imot er mangel på folkeskikk å ta for gitt at noen trenger hjelp fordi de har en funksjonshemming''

Hvordan vet de at jeg tar det for gitt selv om jeg spør om jeg skal åpne døra , eller hjelp til å få rullestolen inn på bussen? Da tillegger de meg holdninger som jeg ikke har .

Som jeg har sagt så har det ingenting med at jeg ikke tror at de ikke kan fikse det, men heller at det er ok å spørre om en skal yte service. En som er gammel eller gravid godt klare en lang busstur uten seteplass, men hvorfor ikke spørre om de vil ha plassen?