Om "klikker"

[Gjest Outsider]

Ser på Fb lista med venner, kjenner dem ikke egentlig. Kun veldig få jeg kjenner, ser på "venners" venneliste. Får vondt inni meg, tenker på at jeg ikke var god nok, valgte feil side. Er utestengt fra hele det samfunnet fordi jeg valgte feil, et valg jeg gjorde på ungdomskolen. Jeg var slik at "alle må være venner, være sammen alle sammen". Funket ikke slik.

Var litt med en og en fra hver "klikk" men tilhørte ingen av "klikkene". Nå har jeg en veninne igjen, kun henne og hun har heller ingen "klikk". Hvorfor blir noen folk ekskludert?

Ville bare ikke tilhøre noe, stå for ALT det de i "klikken" stod for, er det så galt?

Ser de har "perfekte" liv, og går på klubb og er venner fremdeles. De som er utenfor burde skapt sin egen "klikk". Tror ikke jeg liker dem, får tårer av å tenke på dem. Minner meg om at jeg ikke er god nok, aldri vil bli det.

[Gjest prust]

Nå er ikke jeg på facebook, så det har jeg ikke så mange synspunkt på.

Men i forhold til RL, så var jeg heller aldri med i noen gjeng/klikk. Ville gjerne, men ble aldri med.

Som voksen har jeg mange venner - men de er spredt, slik at når jeg inviterer venner, kommer det gjerne mange, men de treffes da hos meg og har ikke noen særlige møtepunkter med hverandre ellers. Poenget mitt er at du kan jo ha separate venner uten å ha noen gjeng.

[Gjest Outsider]

Nå er ikke jeg på facebook, så det har jeg ikke så mange synspunkt på.

Men i forhold til RL, så var jeg heller aldri med i noen gjeng/klikk. Ville gjerne, men ble aldri med.

Som voksen har jeg mange venner - men de er spredt, slik at når jeg inviterer venner, kommer det gjerne mange, men de treffes da hos meg og har ikke noen særlige møtepunkter med hverandre ellers. Poenget mitt er at du kan jo ha separate venner uten å ha noen gjeng.

Kunne ikke det, de vil ikke være venn med meg tror jeg. Gjorde et valg på ungdomsskolen, hadde ei veninne da som slet veldig og følte omsorg for henne. Lærere og elever prøvde å få meg vekk fra henne, det hadde motsatt effekt. Syns enda mer synd på henne, hvem skulle da ta seg av henne?

Hvorfor ikke innkludere henne?

Når jeg ser tilbake er det så mye rart, folk er rare. Men det er vel rart av meg å tenke. Hvordan kan man se på at noen går rett til Helvete? Har sett mange jeg, og det er vondt. Men folk flest gir jo faen! Mistet kontakt med veninna mi, hun er nå rusmissbruker og raver rundt i gatene, med andre rusmissbrukere. Mistet omsorgen for barna sine. INGEN gjorde noe for henne, jeg prøvde men det var ikke nok.

Hvordan kan de se det allerede når noen er 13 14 år, at de ikke er verdt å hjelpe?

Uff, nei jeg blir koko av å tenke på alt!

[Gjest Outsider]

Nå er ikke jeg på facebook, så det har jeg ikke så mange synspunkt på.

Men i forhold til RL, så var jeg heller aldri med i noen gjeng/klikk. Ville gjerne, men ble aldri med.

Som voksen har jeg mange venner - men de er spredt, slik at når jeg inviterer venner, kommer det gjerne mange, men de treffes da hos meg og har ikke noen særlige møtepunkter med hverandre ellers. Poenget mitt er at du kan jo ha separate venner uten å ha noen gjeng.

Men plassen der jeg vokste opp er en Helvetes plass, ikke mer å si om det! En gjeng med tullete AP folk som styrer hele greia, de er så viktige og de er så bra. Så perfekte at de har rett til å se ned på andre, folk som ikke er så høyt på rangstigen som dem! Ikke hjelpe folk opp, men tråkke dem ned og spytte på dem mes de ligger nede!

[Gjest luftslott]

Jeg var også en outsider da jeg var yngre, i ei lita vestlandsbygd der man enten skulle være god på ski, god i fotball eller "søt, pen og kristen" for å være verdt noe. Jeg havnet utenfor alle klikker og gjorde vel heller ikke noe for å passe inn. Det var ensomt den gangen, men jeg er på en måte glad for det nå... jeg vet at jeg var meg selv uten å utelukke deler av meg selv for å tekkes andre.

Nå er jeg eldre og mer trygg på meg selv, og finner en trygghet i det at jeg har definert hvem jeg er. Jeg har flere venner nå enn jeg hadde da, og trives med å bli kjent med nye. Når jeg er innom hjembygda og treffer noen av dem fra gamle dager syns jeg det virker som de "sitter fast" på et vis... Deres identitet er så sterkt knyttet til "flokken" og hvem de VAR at de ikke vet hvem de er nå... det er ikke mange av dem som virker lykkelige. Ser det motsatte når jeg treffer igjen andre outsidere, de virker sterkere og tryggere.

Vet ikke helt om det hjelper deg å høre dette, men det blir altså bedre etterhvert. Vær sterk og trygg i deg selv, du er verdifull og flott, akkurat slik som du er:-)

[Gjest Outsider]

Jeg var også en outsider da jeg var yngre, i ei lita vestlandsbygd der man enten skulle være god på ski, god i fotball eller "søt, pen og kristen" for å være verdt noe. Jeg havnet utenfor alle klikker og gjorde vel heller ikke noe for å passe inn. Det var ensomt den gangen, men jeg er på en måte glad for det nå... jeg vet at jeg var meg selv uten å utelukke deler av meg selv for å tekkes andre.

Nå er jeg eldre og mer trygg på meg selv, og finner en trygghet i det at jeg har definert hvem jeg er. Jeg har flere venner nå enn jeg hadde da, og trives med å bli kjent med nye. Når jeg er innom hjembygda og treffer noen av dem fra gamle dager syns jeg det virker som de "sitter fast" på et vis... Deres identitet er så sterkt knyttet til "flokken" og hvem de VAR at de ikke vet hvem de er nå... det er ikke mange av dem som virker lykkelige. Ser det motsatte når jeg treffer igjen andre outsidere, de virker sterkere og tryggere.

Vet ikke helt om det hjelper deg å høre dette, men det blir altså bedre etterhvert. Vær sterk og trygg i deg selv, du er verdifull og flott, akkurat slik som du er:-)

''Vet ikke helt om det hjelper deg å høre dette, men det blir altså bedre etterhvert. Vær sterk og trygg i deg selv, du er verdifull og flott, akkurat slik som du er:-)''

Takk for det

Har også sett det som du skriver med at "de sitter fast". Det er ganske tragisk...

[Gjest klikkløs]

Jeg er SÅ glad jeg ikke tilhører noen klikk, når jeg ser hvor dumme de var og er...

Nei, jeg har det så mye bedre nå, uten dem.

Har klart å få meg et bra liv, og savner ikke de overfladiske falske folka... Sånne venner vil jeg ikke ha.

Er du ikke god nok for de? Er vel heller de som ikke er god nok for deg. Tenk heller sånn.

[Gjest Outsider]

Jeg er SÅ glad jeg ikke tilhører noen klikk, når jeg ser hvor dumme de var og er...

Nei, jeg har det så mye bedre nå, uten dem.

Har klart å få meg et bra liv, og savner ikke de overfladiske falske folka... Sånne venner vil jeg ikke ha.

Er du ikke god nok for de? Er vel heller de som ikke er god nok for deg. Tenk heller sånn.

''Er du ikke god nok for de? Er vel heller de som ikke er god nok for deg. Tenk heller sånn.''

Får prøve på det

[Gjest klikkløs]

Kunne ikke det, de vil ikke være venn med meg tror jeg. Gjorde et valg på ungdomsskolen, hadde ei veninne da som slet veldig og følte omsorg for henne. Lærere og elever prøvde å få meg vekk fra henne, det hadde motsatt effekt. Syns enda mer synd på henne, hvem skulle da ta seg av henne?

Hvorfor ikke innkludere henne?

Når jeg ser tilbake er det så mye rart, folk er rare. Men det er vel rart av meg å tenke. Hvordan kan man se på at noen går rett til Helvete? Har sett mange jeg, og det er vondt. Men folk flest gir jo faen! Mistet kontakt med veninna mi, hun er nå rusmissbruker og raver rundt i gatene, med andre rusmissbrukere. Mistet omsorgen for barna sine. INGEN gjorde noe for henne, jeg prøvde men det var ikke nok.

Hvordan kan de se det allerede når noen er 13 14 år, at de ikke er verdt å hjelpe?

Uff, nei jeg blir koko av å tenke på alt!

Du er i alle fall et godt menneske,

du valgte vekk å være populær for å hjelpe ei som trengte hjelp... Dessverre havnet hun på kjøret og har det ikke så greit nå,

men du kan fortsatt stille opp for henne om dere får kontakt igjen? kanskje hun ønsker å komme seg vekk fra rusmisbruket? Misforstå meg rett, mener ikke du har ansvar for å få henne "ren", men hun trenger et kontaktnettverk for å komme seg vekk fra miljøet, og da kan du være en av de.

Føler du at du har lite venner? Kanskje gjøre noe med det selv. F.eks. kan du melde deg på noe du intr deg for, kor, språkkurs, selvforsvar, trening osv...

kom i prat med folk...

Du kan også sette inn annonse og søke etter venner,

eller kanskje du kan starte en klubb.

Det ser jeg vi har i min by, du kan jo starte en liten klubb... sette inn annonse,

der du vil samle en liten gjeng med jenter som kan finne på ting sammen, tur på fjellet, tur ut på byen, utenlandsturer osv...

Man kan bli vel så gode venner i voksen alder Kanskje til og med bedre, for disse har du valgt og de passer med den du er i dag.

Det som er med barndomsvenner er at man forandrer seg. Man er venn av gammel vane... men kanskje har man ikke så mye felles lenger. Folk forandrer seg jo, ofte vokser man fra seg enkelte venner. De er heldige de som klarer å være venner livet ut, men det er viktig å finne seg venner i voksen alder og, da kan man finne noen som man har noe felles med NÅ... Så kan dere finne på koselige ting sammen.

I stedet for å sitte og syns synd på deg selv, syns jeg du skal gi deg selv et spark i ræva og gjøre noe selv for å komme deg ut av dette. Som f.eks. det jeg nevnte.

Du har jo ingenting å tape :-)

Og du starter en sånn klubb... kanskje ingen melder seg på?? So what,

annonsen var anonym, så ingen trenger vite at det var deg :-)

Men kanskje er du heldig, at flere er i samme situasjon som deg og trenger å komme seg ut og møte likesinnede.

[Gjest Aktivitesvenner.no]

Det er litt vanskelig å bli kjent i voksen alder. Det tar tid og engasjement i hverandre å bli kjent.

Selv ser jeg at jeg har vært for lite flink til å ta initiativ og selge meg selv.

Kan anbefale aktivitetsvenner.no

Og du melder deg på ting.

[Gjest introvert]

Jeg vil heller være alene enn å ikke være god nok. Så derfor er det min situasjon også. Jeg hadde lav selvtillit, og falt utenfor, endte opp i nerdegjengen. Ikke at det var noe galt med dem, men jeg hadde lite til felles med dem, annet enn at vi alle falt utenfor.

[Gjest Outsider]

Du er i alle fall et godt menneske,

du valgte vekk å være populær for å hjelpe ei som trengte hjelp... Dessverre havnet hun på kjøret og har det ikke så greit nå,

men du kan fortsatt stille opp for henne om dere får kontakt igjen? kanskje hun ønsker å komme seg vekk fra rusmisbruket? Misforstå meg rett, mener ikke du har ansvar for å få henne "ren", men hun trenger et kontaktnettverk for å komme seg vekk fra miljøet, og da kan du være en av de.

Føler du at du har lite venner? Kanskje gjøre noe med det selv. F.eks. kan du melde deg på noe du intr deg for, kor, språkkurs, selvforsvar, trening osv...

kom i prat med folk...

Du kan også sette inn annonse og søke etter venner,

eller kanskje du kan starte en klubb.

Det ser jeg vi har i min by, du kan jo starte en liten klubb... sette inn annonse,

der du vil samle en liten gjeng med jenter som kan finne på ting sammen, tur på fjellet, tur ut på byen, utenlandsturer osv...

Man kan bli vel så gode venner i voksen alder Kanskje til og med bedre, for disse har du valgt og de passer med den du er i dag.

Det som er med barndomsvenner er at man forandrer seg. Man er venn av gammel vane... men kanskje har man ikke så mye felles lenger. Folk forandrer seg jo, ofte vokser man fra seg enkelte venner. De er heldige de som klarer å være venner livet ut, men det er viktig å finne seg venner i voksen alder og, da kan man finne noen som man har noe felles med NÅ... Så kan dere finne på koselige ting sammen.

I stedet for å sitte og syns synd på deg selv, syns jeg du skal gi deg selv et spark i ræva og gjøre noe selv for å komme deg ut av dette. Som f.eks. det jeg nevnte.

Du har jo ingenting å tape :-)

Og du starter en sånn klubb... kanskje ingen melder seg på?? So what,

annonsen var anonym, så ingen trenger vite at det var deg :-)

Men kanskje er du heldig, at flere er i samme situasjon som deg og trenger å komme seg ut og møte likesinnede.

Bor ikke på samme plass som henne lenger men skulle gjerne hjulpet henne, ser ut som om hun har gitt opp. Pratet med henne i sommer og hun var full, og så veldig shabby ut. Det var trist

Takk for masse gode råd

Har lurt på å sette inn annonse i avisa, vet ikke helt hva jeg skal skrive. Er uføretrygdet og ganske dårlig for tiden, men håper det blir bedre da. Vil egentlig være sosial.

[Gjest Outsider]

Det er litt vanskelig å bli kjent i voksen alder. Det tar tid og engasjement i hverandre å bli kjent.

Selv ser jeg at jeg har vært for lite flink til å ta initiativ og selge meg selv.

Kan anbefale aktivitetsvenner.no

Og du melder deg på ting.

Har sett på den siden før, og det er noe de ikke har her.

[Gjest Outsider]

Jeg vil heller være alene enn å ikke være god nok. Så derfor er det min situasjon også. Jeg hadde lav selvtillit, og falt utenfor, endte opp i nerdegjengen. Ikke at det var noe galt med dem, men jeg hadde lite til felles med dem, annet enn at vi alle falt utenfor.

Skulle ønske jeg hadde kjent deg

[Gjest introvert]

Skulle ønske jeg hadde kjent deg

)

[Gjest Just my meaning]

Jeg er SÅ glad jeg ikke tilhører noen klikk, når jeg ser hvor dumme de var og er...

Nei, jeg har det så mye bedre nå, uten dem.

Har klart å få meg et bra liv, og savner ikke de overfladiske falske folka... Sånne venner vil jeg ikke ha.

Er du ikke god nok for de? Er vel heller de som ikke er god nok for deg. Tenk heller sånn.

Jeg skiller mellom venner og bekjente. Venner har jeg ikke så veldig mange av, virkelig gode venner har jeg vel tre av. Men jeg har veldig mange bekjente, fra foreningsliv, gamle skolekamerater, kollegaer, fjern familie osv osv. Da har jeg alltid noen å 'bruke' hvis mine virkelige venner som jeg trives best med ikke kan være sammen med meg. Så kan de 'bruke' meg. Noen bekjente er fine å gå på kino med, andre å shoppe med, andre å drikke kaffe og skravle med, noen liker å gå tur. Alle kan brukes til noe, og jeg kan gi de fleste litt av meg selv. En bør ikke alltid ha full klaff for å være sammen, eller jeg trenger det iallefall ikke. Skal en alltid strebe etter det perfekte, så er det lite en får her i verden. Det gjelder også alt annet enn venner.

[Gjest Just my meaning]

''Vet ikke helt om det hjelper deg å høre dette, men det blir altså bedre etterhvert. Vær sterk og trygg i deg selv, du er verdifull og flott, akkurat slik som du er:-)''

Takk for det

Har også sett det som du skriver med at "de sitter fast". Det er ganske tragisk...

Du kan jo se sånn på det, at de som du mener er 'tragiske', rett og slett ikke har så stor livsforståelse, åndelig intelligens eller hva en skal kalle det. Vi lever alle de liv vi har forutsetning for. De som er litt mer 'grunne' kan jo ikke leve et liv maken til dem som er superintelligente f eks. Vi får lære å godta hverandre som vi er. Ingen mennesker er vel egentlig tragiske, så sant de ikke bevisst plager andre. Og da sier jeg bevisst, mye 'plaging' kan jo ligge i 'mottagers' oppfattelse. Mye psykologi i det her...

[Gjest Just my meaning]

Kunne ikke det, de vil ikke være venn med meg tror jeg. Gjorde et valg på ungdomsskolen, hadde ei veninne da som slet veldig og følte omsorg for henne. Lærere og elever prøvde å få meg vekk fra henne, det hadde motsatt effekt. Syns enda mer synd på henne, hvem skulle da ta seg av henne?

Hvorfor ikke innkludere henne?

Når jeg ser tilbake er det så mye rart, folk er rare. Men det er vel rart av meg å tenke. Hvordan kan man se på at noen går rett til Helvete? Har sett mange jeg, og det er vondt. Men folk flest gir jo faen! Mistet kontakt med veninna mi, hun er nå rusmissbruker og raver rundt i gatene, med andre rusmissbrukere. Mistet omsorgen for barna sine. INGEN gjorde noe for henne, jeg prøvde men det var ikke nok.

Hvordan kan de se det allerede når noen er 13 14 år, at de ikke er verdt å hjelpe?

Uff, nei jeg blir koko av å tenke på alt!

Det er vel dessverre som i dyreverdenen, 'surviving of the fittest'. Det gir best sjanse for lang overlevelse å være sammen med andre som har stor sjanse til å overleve. Enten det er i dyreverden eller menneskenes verden. Og det ligger i genene våre. Å overleve altså.

[Gjest Outsider]

Du kan jo se sånn på det, at de som du mener er 'tragiske', rett og slett ikke har så stor livsforståelse, åndelig intelligens eller hva en skal kalle det. Vi lever alle de liv vi har forutsetning for. De som er litt mer 'grunne' kan jo ikke leve et liv maken til dem som er superintelligente f eks. Vi får lære å godta hverandre som vi er. Ingen mennesker er vel egentlig tragiske, så sant de ikke bevisst plager andre. Og da sier jeg bevisst, mye 'plaging' kan jo ligge i 'mottagers' oppfattelse. Mye psykologi i det her...

''Vi får lære å godta hverandre som vi er.'' Enig! ''Ingen mennesker er vel egentlig tragiske, så sant de ikke bevisst plager andre. ''

Nei, sikkert ikke tragisk. Feil ord kanskje, vet ikke hvilke ord som er rett. Vet ikke om de plager folk bevisst heller, de er jo opplært til å holde på slik. De er roboter som går rundt på måfå, det er skummelt.

[Gjest Outsider]

Det er vel dessverre som i dyreverdenen, 'surviving of the fittest'. Det gir best sjanse for lang overlevelse å være sammen med andre som har stor sjanse til å overleve. Enten det er i dyreverden eller menneskenes verden. Og det ligger i genene våre. Å overleve altså.

Ja, mennesker er jo pattedyr. Tror ikke det finnes "fornuft", tror alt bare er helt sprøtt! Har tenkt mye på Afrika jeg, all elendigheten der. Forstår det ikke, det er så enorme kontraster. Alle er like mye verdt, det er like vondt for en mor i Afrika å miste sitt barn, som en mor i Norge. Tusener på tusener dør, og snart begynner big brother på tv. Det er galskap!