Redd for at hun skal bli mobbet

[baremeg]

Da jeg var liten, ble jeg mye mobbet (både fysisk og psykisk) i barnehage, på barneskole og ungdomsskole, fordi jeg var av den forsiktige typen som aldri tok igjen.

Nå har jeg en datter på 21 måneder, som også er rolig og forsiktig av seg. Når jeg observerer henne i lek med andre barn, ser jeg at når en annen unge f.eks. forsyner seg med bøtta og spaden hennes, eller dytter henne, står hun bare og ser på. Er livredd for at hun skal oppleve det samme som jeg gjorde. Finnes det noen her som har erfaring med slikt, og har gode råd som kan forebygge mobbing? Har NHD noen gode råd?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå blir sikkert jeg mobbet, men svaret er likevel:

Du må trene henne i selvhevding og hardførhet.

Det er fullt mulig å være snill, mild, god, vennlig og empatisk og samtidig ha selvhevding og positiv aggresjon nok til å ta igjen og ikke la seg tråkke på.

Balansegangen er en utfordring for oss foreldre.

[Gjest Martine]

Nå blir sikkert jeg mobbet, men svaret er likevel:

Du må trene henne i selvhevding og hardførhet.

Det er fullt mulig å være snill, mild, god, vennlig og empatisk og samtidig ha selvhevding og positiv aggresjon nok til å ta igjen og ikke la seg tråkke på.

Balansegangen er en utfordring for oss foreldre.

Enig med NHD! Du må hjelpe henne til tørre å si i fra, tørre å klare seg selv, til å bli litt tøffere og mer selvstendig. Selvsagt litt etter litt, men slik at hun innen hun begynner på skolen er blitt mye tøffere enn du var på samme alder. Du må ikke videreføre din usikkerhet til henne. Selvsagt kommer hun alltid til å være blant de mer forsiktige, og det skal hun få lov til å være. Men det er stor forskell på det og det å være usikker og engstelig, eller i værste fall tafatt, når livet eller noen andre går henne imot. Be om hjelp av fagpersoner hvis du ser at dere ikke klarer dette selv.

[baremeg]

Nå blir sikkert jeg mobbet, men svaret er likevel:

Du må trene henne i selvhevding og hardførhet.

Det er fullt mulig å være snill, mild, god, vennlig og empatisk og samtidig ha selvhevding og positiv aggresjon nok til å ta igjen og ikke la seg tråkke på.

Balansegangen er en utfordring for oss foreldre.

Takk for godt svar! Har du noen råd om hvordan jeg kan trene fram disse egenskapene hos henne?

[søkende]

Takk for godt svar! Har du noen råd om hvordan jeg kan trene fram disse egenskapene hos henne?

Hei!

Ser du har fått to svar som er nogen lunde like.

Jeg skjønner også at du har erfaring selv med å bli mobbet fordi du er forsiktig og ikke sier fra.

Men jeg blir litt i tvil her. I mine skoledager var det nemlig ikke de forsiktige "snille" som ble mobbet. Det var heller en vellykket jente med Lacoste genser som fikk gjennomgå. Elles husker jeg noen stille sjenerte elever som ble behandlet som luft, og det er kanskje hakket bedre enn å bli mobbet...

Jeg har selv en sønn som er forsiktig og sjenert. Han er ALDRI blitt mobbet. Han trekker seg alltid tilbake, og er aldri i slåsskamper.

Sier dette bare for å minne deg på at det å være forsiktig ikke er ensbetydende med å bli ett mobbeoffer...*S*

Likevel skader det ikke å oppmuntre henne til å stå litt på krava. Men hun er ikke to år engang?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for godt svar! Har du noen råd om hvordan jeg kan trene fram disse egenskapene hos henne?

OOOps. Så ikke før etter svaret mitt at hun kun var 21 mnd. Da har du litt bedre tid på deg.

Pass på at du ikke formidler en grunnleggende tanke til henne om at "verden er farlig".

Ligg for all del unna "innehjelm" (hvilken superangstnevrotiker har oppfunnet noe slikt?)og allverdens slikt tullballeri.

La henne leke fritt. Vær ikke redd for at hun skal få skrubbsår eller slå seg litt.

La henne sykle, klatre, bade, svømme, stå på ski ned bratte bakker osv.

En skal nyte livet - ikke passe seg for det!