Dere som gir råd om lavkarbo

[frosken]

Her er dokumentasjon på hvordan fett forårsaker diabetes 2:

http://www.bbc.co.uk/news/health-14503480

Litt på siden; jeg tror ikke på noen måte siste ord er sagt i debatten om hva slags kosthold som er det optimale for ulike grupper av befolkningen. Men jeg vet at dersom jeg hadde hatt et barn med diabetes1, så hadde jeg forholdt meg til de rådene som foreløpig er best dokumentert og ikke gått inn for "nye trender". Det er forskjell på hva jeg mener er forsvarlig at voksne med store vektproblemer prøver ut, og hva man gjør med et lite barn.

Det er merkelig hvilket religiøst preg kostholdsdebatten har for tiden.

[Gjest Tristemamma]

Mitt inntrykk etter å ha lest en del av det som har blitt sagt, er at folk flest ikke ordentlig vet forskjellen på diabetes 1 og diabetes 2. Fordi det har vært så mye snakk om diabetes 2 og kosthold de senere årene, så er det blitt litt slik at vi "alle" anser oss som "eksperter" i forhold til diabetes 2 kosthold, og det dermed er en tendens til å undervurdere utfordringene knyttet til diabetes 1 - og særlig i den fasen man er i inntil diabetesen er stabilisert.

Du har blitt møtt med mye velvilje, men kanskje på noe magert - eller ikke-ekstisterende - faglig grunnlag.

Jeg tror du har veldig rett i at folk tror det er to like sykdommer, men at type 2 er den man får når man er gammel. Ikke så mange dagene siden jeg fikk høre at man måtte sette inn støtet for å forebygge "all denne diabetesen som så mange barn får".

Jeg hiver meg så absolutt ikke på alle kostholdsråd vi får, da hadde vi nok allerede hatt begravelse for 9-åringen...

[Gjest SMIRnøff]

Litt på siden; jeg tror ikke på noen måte siste ord er sagt i debatten om hva slags kosthold som er det optimale for ulike grupper av befolkningen. Men jeg vet at dersom jeg hadde hatt et barn med diabetes1, så hadde jeg forholdt meg til de rådene som foreløpig er best dokumentert og ikke gått inn for "nye trender". Det er forskjell på hva jeg mener er forsvarlig at voksne med store vektproblemer prøver ut, og hva man gjør med et lite barn.

Det er merkelig hvilket religiøst preg kostholdsdebatten har for tiden.

''Men jeg vet at dersom jeg hadde hatt et barn med diabetes1, så hadde jeg forholdt meg til de rådene som foreløpig er best dokumentert og ikke gått inn for "nye trender".''

Du tenker på det generelle prinsippet om at man bør forholde seg til fersk forskning med interesse, men ikke forkaste det som er godt etablert.

[Sør]

Har ikke akkurat inntrykk av at trådstarter gambler med sitt barn - at hun ville prøve ut tips herfra uten å sjekke det selv, da.

Nå var jeg ikke en av dem som ga råd direkte, så føler ikke at du hentyder til meg med kritikken,- men det må da være lov å anta at folk ikke stoler 100% på det som skrives fra vanlige legfolk her. Heller ikke det du skriver - med mindre du faktisk er lege ;-)

Hei,

Nei, jeg er ikke lege, men det jeg skriver er i tråd med det Diabetesforbundet skriver, og "veletablert kunnskap" om emnet.

Det var ikke trådstarter eller "tristemamma" (eller deg) jeg skrev det til, men folk som oppfordrer til fett-rik og lavkarbo-diett til et barn med type 1 diabetes.

Det er noen sykdommer man kan "prøve det ene og det andre" med, men diabetes er skummelt. Jeg har hatt venner som dør av å sette feil dose. Det er altså noe man enten skal ha virkelig god personlig kunnskap om, eller lytte forsiktig til ekspertene.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Litt på siden; jeg tror ikke på noen måte siste ord er sagt i debatten om hva slags kosthold som er det optimale for ulike grupper av befolkningen. Men jeg vet at dersom jeg hadde hatt et barn med diabetes1, så hadde jeg forholdt meg til de rådene som foreløpig er best dokumentert og ikke gått inn for "nye trender". Det er forskjell på hva jeg mener er forsvarlig at voksne med store vektproblemer prøver ut, og hva man gjør med et lite barn.

Det er merkelig hvilket religiøst preg kostholdsdebatten har for tiden.

Ja, jeg har ikke noe spesifikt "mot" lavkarbo generelt, annet enn at det ikke er utprøvd over tid i tilstrekkelig grad.

Men det er, som du sier, mange som forfekter "lavkarbo for diabetes", uten engang å være klar over forskjellen mellom diabetes 1 og diabetes 2. Med tanke på hvor raskt nesten alle endringer skjer med barn, ville jeg mene at det er uansvarlig hvis noen skulle bruke barn som forsøkskanin for lavkarbo (eller andre eksperimental-dietter), med mindre det var under medisinsk overvåkning. Med barn "kjører man safe".

Utover det virker det som Tristemamma vet hva hun snakker om. :-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Tristemamma]

Ja, jeg har ikke noe spesifikt "mot" lavkarbo generelt, annet enn at det ikke er utprøvd over tid i tilstrekkelig grad.

Men det er, som du sier, mange som forfekter "lavkarbo for diabetes", uten engang å være klar over forskjellen mellom diabetes 1 og diabetes 2. Med tanke på hvor raskt nesten alle endringer skjer med barn, ville jeg mene at det er uansvarlig hvis noen skulle bruke barn som forsøkskanin for lavkarbo (eller andre eksperimental-dietter), med mindre det var under medisinsk overvåkning. Med barn "kjører man safe".

Utover det virker det som Tristemamma vet hva hun snakker om. :-)

Med vennlig hilsen

''Utover det virker det som Tristemamma vet hva hun snakker om. :-)''

La meg si det sånn: Læringskurven er usannsynlig bratt - og helt uten sikring...

Jeg er forøvrig helt enig med deg i alt du skriver om dette, siden det er i tråd med de råd/den opplæringen vi har fått. Lavkarbo (som i ca 150 karber pr dag) er helt i tråd med en sunn diabeteskost, hvis disse karbene er av det treige slaget.

Jeg vil aldri teste ut nye, spennende ting på mitt barn. Jeg kunne kanskje ha gjort noe på meg selv, men siden jeg ikke kjenner på kroppen hva hun gjør, ville jeg aldri turt.

[frosken]

Ja, jeg har ikke noe spesifikt "mot" lavkarbo generelt, annet enn at det ikke er utprøvd over tid i tilstrekkelig grad.

Men det er, som du sier, mange som forfekter "lavkarbo for diabetes", uten engang å være klar over forskjellen mellom diabetes 1 og diabetes 2. Med tanke på hvor raskt nesten alle endringer skjer med barn, ville jeg mene at det er uansvarlig hvis noen skulle bruke barn som forsøkskanin for lavkarbo (eller andre eksperimental-dietter), med mindre det var under medisinsk overvåkning. Med barn "kjører man safe".

Utover det virker det som Tristemamma vet hva hun snakker om. :-)

Med vennlig hilsen

Jeg tror Tristemamma har steinkontroll :-) Det er imidlertid tankevekkende og leit at ikke spesialisthelsetjenesten stiller opp med mer ekspertise i forhold til diett-utfordringene.

[zellica]

''Utover det virker det som Tristemamma vet hva hun snakker om. :-)''

La meg si det sånn: Læringskurven er usannsynlig bratt - og helt uten sikring...

Jeg er forøvrig helt enig med deg i alt du skriver om dette, siden det er i tråd med de råd/den opplæringen vi har fått. Lavkarbo (som i ca 150 karber pr dag) er helt i tråd med en sunn diabeteskost, hvis disse karbene er av det treige slaget.

Jeg vil aldri teste ut nye, spennende ting på mitt barn. Jeg kunne kanskje ha gjort noe på meg selv, men siden jeg ikke kjenner på kroppen hva hun gjør, ville jeg aldri turt.

Det finnes flere retninger innen lavkarbo. Alt fra de som bare kutter ned på mel og sukker, til den retningen som heter LCHF og som er ganske ekstrem.

Jeg spiste lavkarbo over noen år, men kuttet kun ut sukker og mel, og spiste ikke mer fettrik mat. Spiste faktisk et veldig sunt kosthold med mye grønnsaker, rent kjøtt, samt mye nøtter, frø, og litt tørkede frukter. Bakte mitt eget brød og knekkebrød, samt noe som heter polarlapper.

Dette kostholdet ga meg jevnt blodsukker og veldig fine blodverdier ellers. Tarmen min fungerte også veldig bra.

Det er mange fine oppskrifter inne på lavkarbo.no, som du kan bruke som grunnlag for den maten du lager til datteren din. Og så putter du bare på det som datteren din trenger ekstra av kabohydrater.

Det er jo desverre slik at når man først har fått en autoimmun sykdom, så blir det gjerne flere. Jeg har selv tre av sorten, og en av mine venner har både zølliaki, diabetes1 og hypothyreose. Så at din datter har fått to, er ikke uvanlig.

Husk at det er mange penger å spare på å kjøpe glutenfri mat i sverige, hvis dere bor slik til at dette er praktisk mulig.

[Sør]

Jeg tror Tristemamma har steinkontroll :-) Det er imidlertid tankevekkende og leit at ikke spesialisthelsetjenesten stiller opp med mer ekspertise i forhold til diett-utfordringene.

Noe av det jeg synes er absolutt merkeligst med helsevesenet generelt er hvor kunnskapsløs man er rundt ernæring.

Altså, ta lavkarbodietter, som er en fundamentalt forskjellig diett enn det de fleste er vant med. Man kan ikke engang komme til en fornuftig enighet om dette. Hvis vi snakket om ingeniører så vllle det vært som å diskutere om broer skulle bygges opp-ned eller ei. Eller for kirurger om å bytte hjerte og nyre i en pasient har noe for seg.

Ernæringsfysiologer har ikke god kunnskap og enighet om det mest grunnleggende, virker det som.

Jeg tror også at en del av problemet er at hun faller mellom to stoler: de har dietter for diabetikere, og dietter for cøliakikere (?), men (som hun sier) ikke for begge.

Med vennlig hilsen

[nitty-gritty]

Noe av det jeg synes er absolutt merkeligst med helsevesenet generelt er hvor kunnskapsløs man er rundt ernæring.

Altså, ta lavkarbodietter, som er en fundamentalt forskjellig diett enn det de fleste er vant med. Man kan ikke engang komme til en fornuftig enighet om dette. Hvis vi snakket om ingeniører så vllle det vært som å diskutere om broer skulle bygges opp-ned eller ei. Eller for kirurger om å bytte hjerte og nyre i en pasient har noe for seg.

Ernæringsfysiologer har ikke god kunnskap og enighet om det mest grunnleggende, virker det som.

Jeg tror også at en del av problemet er at hun faller mellom to stoler: de har dietter for diabetikere, og dietter for cøliakikere (?), men (som hun sier) ikke for begge.

Med vennlig hilsen

''Ernæringsfysiologer har ikke god kunnskap og enighet om det mest grunnleggende, virker det som.''

Dessverre er ernæringsfysiologi-utdannelsen svært mangelfull. De lærer seg vitamin-innhold og å regne ut kalorier, men de forstår ikke hvordan kroppen reagerer. Svært mange av de vet ikke forskjell på ketose og ketoacidose (om det er hva det heter på norsk).

Hva man synes og ikke synes om lavkarbo, så må man i alle fall forstå det før man gjør seg opp en mening.

[Sør]

''Utover det virker det som Tristemamma vet hva hun snakker om. :-)''

La meg si det sånn: Læringskurven er usannsynlig bratt - og helt uten sikring...

Jeg er forøvrig helt enig med deg i alt du skriver om dette, siden det er i tråd med de råd/den opplæringen vi har fått. Lavkarbo (som i ca 150 karber pr dag) er helt i tråd med en sunn diabeteskost, hvis disse karbene er av det treige slaget.

Jeg vil aldri teste ut nye, spennende ting på mitt barn. Jeg kunne kanskje ha gjort noe på meg selv, men siden jeg ikke kjenner på kroppen hva hun gjør, ville jeg aldri turt.

Ja, jeg har stor respekt for deg.

Jeg er enig i at man kan ha diabetes 1 og spise 150 g/døgn karbohydrater, hvis man er 9 år og kanskje ikke så aktiv. Jeg tror (jeg har ikke målt) at man trenger mer hvis man er 2 meter høy, og tilbringer dagene med å kutte ned trær for hånd! ;-)

En av de tingene jeg lærte mest av var faktisk å låne en 72-timer blodsukkermåler på sykehuset, og så noterte jeg hva jeg spiste på hvilket tidspunkt. (Jeg skrev om dette for en ukes tid siden.) Det var interessant at man kunne se forskjell selv på typer ris (sushiris og jasminris, for eksempel).

Det er kanskje en idé å bruke det, og å eksperimentere :litt: mer enn normalt med mat for å se hva som er bra? Kun for å lære.

Med vennlig hilsen

[Sør]

''Ernæringsfysiologer har ikke god kunnskap og enighet om det mest grunnleggende, virker det som.''

Dessverre er ernæringsfysiologi-utdannelsen svært mangelfull. De lærer seg vitamin-innhold og å regne ut kalorier, men de forstår ikke hvordan kroppen reagerer. Svært mange av de vet ikke forskjell på ketose og ketoacidose (om det er hva det heter på norsk).

Hva man synes og ikke synes om lavkarbo, så må man i alle fall forstå det før man gjør seg opp en mening.

Ja, jeg er enig. Det er skremmende når disse skal gi informasjon og råd til foreldre som har barn med diabetes 1.

For et par år siden i Norge var det en sykepleier (!), som "fant ut" at en 1-åring ikke hadde diabetes 1, men "melkeallergi". (Melkeallergi er meget populært for å forklare alt mellom himmel og jord i maneg alternative kretser.)

Så, siden hun var sykepleier klarte hun å overbevise foreldrene om å slutte med insulin, og slutte å gi ungen melk.

De klarte akkurat å redde livet til ungen, og de har nå skjerpet lovverket mot folk med helseutdanning som opererer som kvakksalvere.

Med vennlig hilsen

[Gjest Tristemamma]

Ja, jeg har stor respekt for deg.

Jeg er enig i at man kan ha diabetes 1 og spise 150 g/døgn karbohydrater, hvis man er 9 år og kanskje ikke så aktiv. Jeg tror (jeg har ikke målt) at man trenger mer hvis man er 2 meter høy, og tilbringer dagene med å kutte ned trær for hånd! ;-)

En av de tingene jeg lærte mest av var faktisk å låne en 72-timer blodsukkermåler på sykehuset, og så noterte jeg hva jeg spiste på hvilket tidspunkt. (Jeg skrev om dette for en ukes tid siden.) Det var interessant at man kunne se forskjell selv på typer ris (sushiris og jasminris, for eksempel).

Det er kanskje en idé å bruke det, og å eksperimentere :litt: mer enn normalt med mat for å se hva som er bra? Kun for å lære.

Med vennlig hilsen

Jeg antar også at mengden karbohydrater må økes når man blir større, og de karb'ene jeg snakker om for vår 9-åring er de vi setter insulin mot. Hun er svært aktiv, og spiser f.eks. lørdagsgodteriet på sykkeltur/fjelltur/hva-som-helst, og kan da spise så mye sjokolade hun vil uten at det påvirker blodsukkeret. Det samme med kaker og dessert hvis det er lagt opp til aktivitet rett etterpå (som trampoline eller svømming eller badminton eller noe annet).

Jeg har lest det du skrev om 72-timersmåling, men det har vi ikke fått tilbud om, det er heller ikke snakket om. En sykepleiervenninne mente det kun ble tilbudt godt voksne mennesker som man vurderte om skulle begynne med medisiner mot diabetes 2, men hun var ikke sikker (ikke hennes fagfelt i det heletatt). Hvordan foregikk testen?

[Sør]

Jeg antar også at mengden karbohydrater må økes når man blir større, og de karb'ene jeg snakker om for vår 9-åring er de vi setter insulin mot. Hun er svært aktiv, og spiser f.eks. lørdagsgodteriet på sykkeltur/fjelltur/hva-som-helst, og kan da spise så mye sjokolade hun vil uten at det påvirker blodsukkeret. Det samme med kaker og dessert hvis det er lagt opp til aktivitet rett etterpå (som trampoline eller svømming eller badminton eller noe annet).

Jeg har lest det du skrev om 72-timersmåling, men det har vi ikke fått tilbud om, det er heller ikke snakket om. En sykepleiervenninne mente det kun ble tilbudt godt voksne mennesker som man vurderte om skulle begynne med medisiner mot diabetes 2, men hun var ikke sikker (ikke hennes fagfelt i det heletatt). Hvordan foregikk testen?

Hei,

En 72-timers måling er et apparat (ligner litt på en vanlig insulinpumpe) som måler blodsukkeret regelmessig i 72 timer, og dette kunne så leses ut på en datamaskin på legekontoret. Den har en spesiell "pad", med en lite nål, som festes på magen.

Det er ingen grunn til at ikke hvem som helst kan bruke den, og jeg synes det var veldig nyttig å se kurvene for hvert døgn, fordi man kunne se effekten av mat, og så av insulinet.

Jeg ville absolutt anbefale at dere "presser" litt til de finner et slikt apparat, slik at dere får prøvd. Spesielt i hennes tilfelle, med "uvanlig kost" kan dere argumentere for at dette er nødvendig.

Med vennlig hilsen

[Gjest Tristemamma]

Hei,

En 72-timers måling er et apparat (ligner litt på en vanlig insulinpumpe) som måler blodsukkeret regelmessig i 72 timer, og dette kunne så leses ut på en datamaskin på legekontoret. Den har en spesiell "pad", med en lite nål, som festes på magen.

Det er ingen grunn til at ikke hvem som helst kan bruke den, og jeg synes det var veldig nyttig å se kurvene for hvert døgn, fordi man kunne se effekten av mat, og så av insulinet.

Jeg ville absolutt anbefale at dere "presser" litt til de finner et slikt apparat, slik at dere får prøvd. Spesielt i hennes tilfelle, med "uvanlig kost" kan dere argumentere for at dette er nødvendig.

Med vennlig hilsen

Takk, vi har snart time igjen, så da skal jeg notere meg at jeg skal ta opp dette.

Og igjen, takk for all hjelp med info og ikke minst støtte. Det hjelper.

[Sør]

Takk, vi har snart time igjen, så da skal jeg notere meg at jeg skal ta opp dette.

Og igjen, takk for all hjelp med info og ikke minst støtte. Det hjelper.

Det går seg til. Helt sikkert.

Det er naturlig at det blir mye fokus på henne nå, så et godt tips er å fokusere litt ekstra på ev. søsken, slik at de ikke føler seg "glemt bak sykdommen".

Ironisk nok takler ofte barn alvorlige sykdommer bedre enn voksne, for for dem "er verden bare sånn". Ofte lider foreldrene mer.

Med vennlig hilsen

[Gjest Masse lykke til]

Takk, vi har snart time igjen, så da skal jeg notere meg at jeg skal ta opp dette.

Og igjen, takk for all hjelp med info og ikke minst støtte. Det hjelper.

Nå skal jeg ikke mase mer om Lindberg. Men de tilbyr altså kontinuerlig blodsukkermåling over noen dager også for de med diabetes1.

http://www.fedon.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=751

Har dessverre hørt at Fedon personlig ikke tar flere kunder, men at man kommer til andre på hans klinikk.

Men jeg synes helt klart at dere har krav på hjelp i det offentlige. Og håper dere får det. Det kan ikke være riktig at man blir overlatt mye til seg selv med diabetes1 på et barn, som i tillegg har andre plager i forhold til hvordan man man spiser. Dette hadde vært noe å stått frem med i disse valgtider.

Men jeg synes det høres ut som du har fått satt deg inn i beundringsverdig mye på kort tid

[Gjest Tristemamma]

Nå skal jeg ikke mase mer om Lindberg. Men de tilbyr altså kontinuerlig blodsukkermåling over noen dager også for de med diabetes1.

http://www.fedon.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=751

Har dessverre hørt at Fedon personlig ikke tar flere kunder, men at man kommer til andre på hans klinikk.

Men jeg synes helt klart at dere har krav på hjelp i det offentlige. Og håper dere får det. Det kan ikke være riktig at man blir overlatt mye til seg selv med diabetes1 på et barn, som i tillegg har andre plager i forhold til hvordan man man spiser. Dette hadde vært noe å stått frem med i disse valgtider.

Men jeg synes det høres ut som du har fått satt deg inn i beundringsverdig mye på kort tid

Takk, det er mye å sette seg inn i, læringskurven er sykt bratt.

Fedon legger vi på is foreløpig, jeg har sjekket med andre foreldre til diabetikere/cøliakikere, og tilbakemeldingene har ikke vært så gode. Jeg tør definitivt ikke å bruke mitt barn som prøveklut, så jeg forholder meg til det offentlige enn så lenge.

Vi har forøvrig fått time hos en ernæringsfysiolog om ikke så altfor lenge, for når jeg hisset meg litt opp på telefonen så fantes det plutselig en på sykehuset allikevel. Pussig.

[Gjest Tristemamma]

Det går seg til. Helt sikkert.

Det er naturlig at det blir mye fokus på henne nå, så et godt tips er å fokusere litt ekstra på ev. søsken, slik at de ikke føler seg "glemt bak sykdommen".

Ironisk nok takler ofte barn alvorlige sykdommer bedre enn voksne, for for dem "er verden bare sånn". Ofte lider foreldrene mer.

Med vennlig hilsen

''Det er naturlig at det blir mye fokus på henne nå, så et godt tips er å fokusere litt ekstra på ev. søsken, slik at de ikke føler seg "glemt bak sykdommen".''

I denne fasen er det bare så problematisk å få tiden til å strekke til, og selv om vi er to foreldre har ikke døgnet mer enn 24 timer... Vi snakker endel med begge to om dette, og de er veldig flinke til å forstå. Men læll...

''Ironisk nok takler ofte barn alvorlige sykdommer bedre enn voksne, for for dem "er verden bare sånn". Ofte lider foreldrene mer.''

Jo, det er nok sant, samtidig så ser jo også vi hvor trist barnet opplever ulike situasjoner når det blir tydelig at det er utenfor. Heldigvis lever barn mer i nuet, og de tenker over saken idet det skjer, og de tenker ikke så mye på alle de gangene det skal skje igjen.

Samtidig hører man mange voksne som forteller hvor kjipt de synes det var å være annerledes i barne- og ungdomsårene. Det er sårt.

Vi har forøvrig fått time hos ernæringsfysiolog - den som ikke fantes tidligere ble plutselig til en realitet når jeg ble småhissig på telefonen. Time hadde hun også ledig. Pussig. :-/

[musikeren]

Hvis det er slik at et kosthold med inntil 150 g karbohydrater pr. dag kalles lavkarbo, så er det jo det diabetikere bør leve på.

Her i huset skal mengden hurtigvirkende insulin ligge på 10-12 enheter, og når 10 g karbo utgjør 0,75 enhet blir dette rimelig riktig.

Forskjellen ligger vel i at en diabetiker (type 1 som jeg kjenner til) må ha treige karbohydrater som virker lenge og gir en sakte stigning i blodsukker. Glutenfri mat er veldig lite fiberrik i utgangspunktet (snakker da om ferdigvarer), slik at man må lage det meste selv.

Og forøvrig er jeg veldig enig med deg i at man kanskje skal være litt forsiktig med å predikere et kosthold med svært lite karbohydrater for diabetes 1-syke. Får man ikke tilført kroppen insulin, vil ikke maten spaltes og næringsstoffene kommer ikke ut i cellene. Man utvikler ketoner i blodet og det er dødlig.

Jeg blir alltid provosert av folk som uttaler seg bastant om ting de ikke har greie på. Nei, ketoner i blodet er ikke farlig. Det er en naturlig følge av et lavkarbokosthold.

Les og lær: http://www.matoghelse.no/helse/2011/01/25/ketose-%E2%80%93-hvordan-forbrenne-fett.aspx