Helt greit, eller..? (inspirert av tidl.innlegg)

[Gjest teoretisk sett, altså... ;-)]

Mail og SMS i blant er OK- men hva er vitsen?

Besøk med overnatting ville jeg absolutt ikke likt eller godtatt.

Et møte i byen, over en kopp kaffe eller liknende ville jeg godtatt (men ikke likt særlig godt, må jeg innrømme).

Du sier du ikke ville likt eller godtatt besøk. Mener du at du ville "forbudt" det?

[Gjest teoretisk sett, altså... ;-)]

Nei. Et slikt mulig drama ser jeg ikke noen grunn til å innvolvere meg i. Ferdig er ferdig. Man drasser ikke på "liket".

Unntaket gjelder når det er barn i saken.

Hvordan ville du håndtert situasjonen?

Sagt at du ikke godtar noe av dette, evt. at noe er OK, men ikke noe annet?

Hva hvis partneren anser dette som et forsøk på å styre ham, og holder på retten til å gjøre som han selv ønsker?

(Legger dette svaret til flere, håper det er OK - det er et viktig og vanskelig tema som jeg gjerne vil ha flere innspill på.)

[Gjest teoretisk sett, altså... ;-)]

Hadde hverken likt eller godtatt noen av delene. Slutt er slutt, da trenger man ikke å ha kontakt om man ikke har barn.

Hvordan ville du håndtert situasjonen?

Sagt at du ikke godtar noe av dette, evt. at noe er OK, men ikke noe annet?

Hva hvis partneren anser dette som et forsøk på å styre ham, og holder på retten til å gjøre som han selv ønsker?

(Legger dette svaret til flere, håper det er OK - det er et viktig og vanskelig tema som jeg gjerne vil ha flere innspill på.)

[Gjest teoretisk sett, altså... ;-)]

Hvorfor?

Jeg er gode venner med alle mine ekser, samt dere nåværende menn, osv.

Hvorfor i alle dager skal man være uvenner (med mindre noe spesielt har skjedd), bare fordi man ikke er sammen som kjærester lengre?

Jeg vil mye heller være sammen med en kvinne som har et godt forhold til sine ekser, enn en som mener at samtlige hun har vært sammen med egentlig er psykopater.

Med vennlig hilsen

Jeg mener ikke at alle de jeg har vært sammen med har vært psykopater, bare så det er sagt.

Imidlertid er jeg nok noe preget av å ha vært i et forhold med en partner som bedro meg over en lav sko og til slutt endte opp med å flytte direkte fra meg og inn til "den nye". Det er vondt å tenke på at jeg ikke hadde noen som helst mistanke - og nærmest var den siste som fikk vite om dette.

Jeg ønsker ikke å være kjip med min nye samboer, og hater tanken på å skulle legge føringer for hva h*n skal kunne gjøre og hvem h*n skal "få lov" å ha kontakt med.

Likevel må jeg innrømme at dette er veldig vanskelig for meg. Blir litt som å skulle velge om jeg skal være en kjiping - eller å gå rundt og ha det vondt selv.

[Sør]

Jeg mener ikke at alle de jeg har vært sammen med har vært psykopater, bare så det er sagt.

Imidlertid er jeg nok noe preget av å ha vært i et forhold med en partner som bedro meg over en lav sko og til slutt endte opp med å flytte direkte fra meg og inn til "den nye". Det er vondt å tenke på at jeg ikke hadde noen som helst mistanke - og nærmest var den siste som fikk vite om dette.

Jeg ønsker ikke å være kjip med min nye samboer, og hater tanken på å skulle legge føringer for hva h*n skal kunne gjøre og hvem h*n skal "få lov" å ha kontakt med.

Likevel må jeg innrømme at dette er veldig vanskelig for meg. Blir litt som å skulle velge om jeg skal være en kjiping - eller å gå rundt og ha det vondt selv.

Hei,

Jeg har forståelse for at valget er vanskelig, men samtidig så synes jeg at du - både for deg selv og for din NYE partner - ikke skal tillegge ham de samme egenskapene som den forrige.

For det du gjør da er jo å trekke "din gamle partner" (eller spøkelset av ham) inn i ditt nye forhold, og la erfaringen fra ham avgjøre hvordan du forholde deg til den nye. Det fortjener ikke du, og det fortjener ikke den nye.

Og, ironisk nok, hvis den nye føler at du er for sjalu, at du begrenser ham for mye, osv., så vil jo de faktisk øke sjansene for at han blir misfornøyd nok til at noe skjer. Jeg mener selvsagt ikke at du skal akseptere hva-som-helst, men husk at mange kan være venner med ekser. Man behøver da ikke være uvenner. Men en eks er en eks, og det er vanligvis gode grunner til at det er en eks.

Snakk gjerne med mannen din, men ikke la han føle seg mistenkeliggjort. Spør, og si gjerne "i min verden er ikke det vanlig, så forstå at jeg føler meg usikker, fordi det er uvant", og lignende. Og spør gjerne hva han ville følt hvis det var motsatt.

Med vennlig hilsen

[Gjest teoretisk sett, altså... ;-)]

Hei,

Jeg har forståelse for at valget er vanskelig, men samtidig så synes jeg at du - både for deg selv og for din NYE partner - ikke skal tillegge ham de samme egenskapene som den forrige.

For det du gjør da er jo å trekke "din gamle partner" (eller spøkelset av ham) inn i ditt nye forhold, og la erfaringen fra ham avgjøre hvordan du forholde deg til den nye. Det fortjener ikke du, og det fortjener ikke den nye.

Og, ironisk nok, hvis den nye føler at du er for sjalu, at du begrenser ham for mye, osv., så vil jo de faktisk øke sjansene for at han blir misfornøyd nok til at noe skjer. Jeg mener selvsagt ikke at du skal akseptere hva-som-helst, men husk at mange kan være venner med ekser. Man behøver da ikke være uvenner. Men en eks er en eks, og det er vanligvis gode grunner til at det er en eks.

Snakk gjerne med mannen din, men ikke la han føle seg mistenkeliggjort. Spør, og si gjerne "i min verden er ikke det vanlig, så forstå at jeg føler meg usikker, fordi det er uvant", og lignende. Og spør gjerne hva han ville følt hvis det var motsatt.

Med vennlig hilsen

''For det du gjør da er jo å trekke "din gamle partner" (eller spøkelset av ham) inn i ditt nye forhold, og la erfaringen fra ham avgjøre hvordan du forholde deg til den nye. Det fortjener ikke du, og det fortjener ikke den nye.''

- Helt enig der. Og tro meg, jeg gjør mitt beste

''Og, ironisk nok, hvis den nye føler at du er for sjalu, at du begrenser ham for mye, osv., så vil jo de faktisk øke sjansene for at han blir misfornøyd nok til at noe skjer.''

- Har tenkt det samme, noe som får meg til å føle meg enda mer usikker, snerpet og slikt.

''spør gjerne hva han ville følt hvis det var motsatt.''

- Det har jeg allerede gjort, og han innrømmer at det ikke ville vært uproblematisk for ham.

[Gjest Nickløsheletida]

''Ville SMS- og mailkontakt være uproblematisk for deg? Eller å møtes hvis de tilfeldigvis var i samme by i forb. med jobb, kurs etc? Hva med at eks'en kunne tenkt seg å komme på besøk (bor så langt unna at vi snakker overnatting) og at partneren din ikke hadde noe imot dette?''

Dette hadde ikke vært uproblematisk for meg.

Jeg ville bedt han ta et valg. Henne eller meg. Hvis det var barn med i bildet er mail, sms og telefoner ok selvfølgelig.

[Persille1365381127]

Jeg har en eks jeg treffer regelmessig, det vil si et par ganger i året. Sambo var VELDIG skeptisk til å begynne med, men nå kjenner de hverandre - og det er greit. Det er over ti år siden jeg var sammen med ham, og vi har vært venner siden.

Og så har jeg ekser jeg ikke har noe kontakt med.

Sambo har ikke kontakt med noen ekser.

Det går ikke an å gi noe generelt svar på om dette er greit eller ikke, for det er så mange individuelle forhold som spiller inn. Vi hadde en litt trøblete oppstart av forholdet med mye usannheter fra ham, dermed er jeg mer kritisk til venner av motsatt kjønn enn jeg kanskje ville vært ellers.

Jeg har alltid hatt flere guttekompiser enn venninner, så om han skulle nektet meg det hadde jeg nesten ikke hatt venner igjen. Han er generelt mer skeptisk enn meg, men jeg har aldri ham grunn til å tvile, og kompisene mine er hensynsfulle i sin opptreden - slik at de heller ikke gjør noe han vil reagere på. Invitere meg på kino alene f.eks.

Så, i utgangspunktet er svaret mitt at jeg ikke ville reagert på dette - men dersom det er forutsetninger som gjør at det blir problematisk, eksempelvis tidligere løgner - så vil det ødelegge tilliten nok til at det blir problematisk.

[Gjest teoretisk sett, altså... ;-)]

Jeg ville bedt han ta et valg. Henne eller meg. Hvis det var barn med i bildet er mail, sms og telefoner ok selvfølgelig.

OK. Tusen takk for svar :-)

[Lillemus]

Hvordan ville du håndtert situasjonen?

Sagt at du ikke godtar noe av dette, evt. at noe er OK, men ikke noe annet?

Hva hvis partneren anser dette som et forsøk på å styre ham, og holder på retten til å gjøre som han selv ønsker?

(Legger dette svaret til flere, håper det er OK - det er et viktig og vanskelig tema som jeg gjerne vil ha flere innspill på.)

''Hvordan ville du håndtert situasjonen?' Sagt at du ikke godtar noe av dette, evt. at noe er OK, men ikke noe annet?''

Mail og sms hadde jeg sannsynligvis ikke visst om engang, men dersom hun hadde villet komme på besøk så hadde jeg nok insistert på å være der jeg også. At de to skulle overnattet alene sammen hadde jeg ikke vært videre happy over.

''Hva hvis partneren anser dette som et forsøk på å styre ham, og holder på retten til å gjøre som han selv ønsker?''

Man har jo et privatliv selv om man har partner, men jeg synes man skal vise såpass respekt for partneren sin at man ikke pleier veldig god kontakt med en eks man ikke har barn med og dermed egentlig ikke har noen spesiell grunn til å måtte holde kontakten med.

Jeg hadde nok sagt at dersom han insisterte på at hun skulle overnatte og at jeg ikke fikk være tilstede så hadde jeg blitt svært såret og mistenksom over det og at han fikk velge selv hva som var viktigst av å dele en natt med en eks eller å la være å såre meg.

[Gjest teoretisk sett, altså... ;-)]

''Hvordan ville du håndtert situasjonen?' Sagt at du ikke godtar noe av dette, evt. at noe er OK, men ikke noe annet?''

Mail og sms hadde jeg sannsynligvis ikke visst om engang, men dersom hun hadde villet komme på besøk så hadde jeg nok insistert på å være der jeg også. At de to skulle overnattet alene sammen hadde jeg ikke vært videre happy over.

''Hva hvis partneren anser dette som et forsøk på å styre ham, og holder på retten til å gjøre som han selv ønsker?''

Man har jo et privatliv selv om man har partner, men jeg synes man skal vise såpass respekt for partneren sin at man ikke pleier veldig god kontakt med en eks man ikke har barn med og dermed egentlig ikke har noen spesiell grunn til å måtte holde kontakten med.

Jeg hadde nok sagt at dersom han insisterte på at hun skulle overnatte og at jeg ikke fikk være tilstede så hadde jeg blitt svært såret og mistenksom over det og at han fikk velge selv hva som var viktigst av å dele en natt med en eks eller å la være å såre meg.

Han har ikke insistert hverken på overnatting eller noe annet. Han mailer og sms'er innimellom, sender julekort osv. og har besøkt henne der hun bor før vi ble sammen. Han har ikke snakket om å reise på besøk flere ganger, men hun har sagt at hun har lyst til å komme hit og besøke ham, noe han synes er helt greit.

Mulig jeg er litt merkelig skrudd sammen, men selv om jeg aldeles ikke ønsker at hun skal hit, får jeg meg heller ikke til å nekte ham å ta imot besøk dersom det skulle bli aktuelt. Jeg ville neppe klare å skjule hva jeg syns (og vi har for så vidt snakket om det også) men vil ikke at han skal måtte svi for den usikkerheten og sjalusien som eksen min har påført meg. (Det er mulig at dette gjør at jeg ikke klarer å skille mellom hva som er vanlig og akseptert og hva som faktisk er helt greit å være negativt innstilt til.)

Hvis det skulle ende med besøk, tror jeg faktisk det er mer sannsynlig at jeg drar bort selv enn at jeg insisterer på å være her.

[Gjest teoretisk...]

Han har ikke insistert hverken på overnatting eller noe annet. Han mailer og sms'er innimellom, sender julekort osv. og har besøkt henne der hun bor før vi ble sammen. Han har ikke snakket om å reise på besøk flere ganger, men hun har sagt at hun har lyst til å komme hit og besøke ham, noe han synes er helt greit.

Mulig jeg er litt merkelig skrudd sammen, men selv om jeg aldeles ikke ønsker at hun skal hit, får jeg meg heller ikke til å nekte ham å ta imot besøk dersom det skulle bli aktuelt. Jeg ville neppe klare å skjule hva jeg syns (og vi har for så vidt snakket om det også) men vil ikke at han skal måtte svi for den usikkerheten og sjalusien som eksen min har påført meg. (Det er mulig at dette gjør at jeg ikke klarer å skille mellom hva som er vanlig og akseptert og hva som faktisk er helt greit å være negativt innstilt til.)

Hvis det skulle ende med besøk, tror jeg faktisk det er mer sannsynlig at jeg drar bort selv enn at jeg insisterer på å være her.

Altså - han har ikke insistert som i "Hun skal" men han kunne godt tenke seg det.

[morsan]

Hvordan ville du håndtert situasjonen?

Hva hvis partneren anser dette som et forsøk på å styre ham, og holder på retten til å gjøre som han selv ønsker?

Aner ikke. Det blir for teoretisk for meg. Antageligvis ville det endt med krangel hvis det betydde mye for meg og han ignorerte det.

[Gjest slutt er slutt]

Hvordan ville du håndtert situasjonen?

Sagt at du ikke godtar noe av dette, evt. at noe er OK, men ikke noe annet?

Hva hvis partneren anser dette som et forsøk på å styre ham, og holder på retten til å gjøre som han selv ønsker?

(Legger dette svaret til flere, håper det er OK - det er et viktig og vanskelig tema som jeg gjerne vil ha flere innspill på.)

Jeg hadde selvsagt sagt i fra, at jeg ikke tolererte det. Og om han ville være sammen med meg, og virkelig mente noe med forholdet vårt, så gjorde han ikke slik.

Men jeg har aldri vært noen nikkedokke. Jeg har alltid sagt i fra om det er noe jeg ikke liker. Og heldigvis har jeg en mann som har sosiale antenner og ikke gjør slike ting.