Hva gjør enslige mødre når de er syke?

[Gjest petramamma]

Hvis du har influensa og er sengeliggende, og ikke klarer å få fulgt barn til barnehage og/eller skole en morgen, hva gjør du da?

Andre som har vært i en slik situasjon?

[EnolaGay]

Står opp og følger unger uansett.

[Gjest besteforeldre deres]

Besteforeldrene fulgte mine når jeg var syk.

[Gjest Elextra]

Er ikke enslig mor, men har vært alene med barn mens jeg var syk med høy feber. Da fulgte jeg barna med taxi, husker jeg. Er jo sjelden en er _så_ syk at dette ikke er mulig.

Ellers får en jo prøve å alliere seg med venner eller familie, evt. andre foreldre i barnehage/skole. Siste utvei blir jo å holde barna hjemme, men det er jo en dårlig løsning for alle parter.

Det kan uansett ikke være lett å være enslig i slike situasjoner!

[Bookworm]

Hmm, jeg kan ikke huske at jeg har vært sååå syk at jeg har vært ute av stand til å få barn i barnehage eller på skolen, men er det ingen rundt dere som skal samme vei, og som dine barn kan ta følge med? Kan ikke skolebarn gå alene?

[Helmi]

Nå er det en stund siden barna mine var små, men siden jeg ikke husker at de skulle ha vært hjemme pga. min sykdom, så må jeg ha fulgt dem dit de skulle, uansett hva slags form jeg har vært i.

[Gjest Kayia]

Jeg har vært mye alene i lengre perioder, og husker ikke henting/ bringing som vrient (allierte meg med venner/ andre foreldre). Derimot syns jeg ettermiddager med frisk pjokk samt dager vi begge var syke var laaange og krevende. Å tørke spy mens man selv spyr sette en på prøve, men utrolig hva man greier også

[nitty-gritty]

Ja, mange ganger vært i lignende situasjoner. Tidligere karret jeg meg ut av senga og gjorde som jeg måtte allikevel.

Nå for tiden har jeg luksusen av flere andre mødre, litt familie, samboer og barnløse venner som stepper inn ved behov. Livet er mye lettere

[Gjest manjana]

leverer uansett ! deilig å få noen timer å hente seg inn på!

[fresja]

Jeg var sjelden så syk. Til skolen gikk barnet alltid selv. Tror det av og til gikk til eller fra barnehage alene også, for vi hadde veldig kort vei.

En gang jeg var sengeliggende med høy feber, måtte mamma komme og bo

hos meg en stund, men da var barneet veldig lite.

[Gjest man tøffer seg opp]

Må man, så må man. Har vært alene med 3 barn. Måtte fixe alt selv, også når jeg var gift. Det er sjelden man er så syk at man ikke klarer å stå på beina og gjøre det aller mest nødvendige. Om det kniper, så gjør paracet/ibux nytten for en stund.

[mariaflyfly]

Tar dobbel dose Ibux og Paracet og karrer seg avgårde dersom man ikke har en elskverdig nabo som tar med seg ungen.

Been there, done it.

[Axcia]

Jeg er ikke enslig, men er hjemme uten mann i lange perioder.

Til barnehagen kunne de gå selv fra ca 3-års alder. Det er 100 m gresslette til barnehagen, ingen trafikk, og vi kunne ringe dit å si av ungen var rett om hjørnet, så ble ungen tatt i mot i gangen. Nå er barnehageepoken over ;-)

Til skolen går de selv fra 1. trinn. Det er ca 700 meter i boligfelt og gangvei.

[Dorthe]

Kommer seg ut av senga og tar en taxi, avleverer ungene og kjører samme taxi tilbake.

[Lillemus]

Jeg har vært mye alene i lengre perioder, og husker ikke henting/ bringing som vrient (allierte meg med venner/ andre foreldre). Derimot syns jeg ettermiddager med frisk pjokk samt dager vi begge var syke var laaange og krevende. Å tørke spy mens man selv spyr sette en på prøve, men utrolig hva man greier også

''Å tørke spy mens man selv spyr sette en på prøve, men utrolig hva man greier også ;)''

Husker da jeg, forholdsvis nygravid, lå på tvers i sengen med hodet over kanten og spydde i en bøtte, pappan satt foran doskåla og spydde og den blivende storebror på 1 år 3 mnd sto på alle fire i sengen sin og spydde - samtidig... Jubel og brus.

[Gjest Shilapila]

For det første må man ringe slektninger og venner. Lenger enn det har jeg ikke kommet. Etter det ringer man politiet og barnevernet, og det har jeg ikke erfaring med. Det kan være situasjoner hvor enslige ikke bare kan ta smertestillende og hvor de må be om hjelp.

Jeg har vært alene med barn og fått blindtarmsbetennelse og måttet la dem ringe til familie og venner, men det ordnet seg;-)

[Gjest petramamma]

Jeg er ikke enslig, men er hjemme uten mann i lange perioder.

Til barnehagen kunne de gå selv fra ca 3-års alder. Det er 100 m gresslette til barnehagen, ingen trafikk, og vi kunne ringe dit å si av ungen var rett om hjørnet, så ble ungen tatt i mot i gangen. Nå er barnehageepoken over ;-)

Til skolen går de selv fra 1. trinn. Det er ca 700 meter i boligfelt og gangvei.

Hos oss er det en kritisk barnehagestyrer som antakelig ville meldt foreldrene til barnevernet hvis de sendte barnet alene til barnehagen, selv om det var kort vei.

[Gjest petramamma]

For det første må man ringe slektninger og venner. Lenger enn det har jeg ikke kommet. Etter det ringer man politiet og barnevernet, og det har jeg ikke erfaring med. Det kan være situasjoner hvor enslige ikke bare kan ta smertestillende og hvor de må be om hjelp.

Jeg har vært alene med barn og fått blindtarmsbetennelse og måttet la dem ringe til familie og venner, men det ordnet seg;-)

Ringer politiet?! eller barnevernet? bare fordi man er syk og ikke får barnet på skolen den ene dagen??

[annegunn]

Man trenger ikke være enslig for at kabalen ikke går opp... Jeg leverte Lillevill i barnehagen med to ibux innabords i dag morges.

For et par-tre år siden fikk storesøster en 'sykt barn'-dag, jeg var syk, Lillevill hjemme fra barnehagen (husker ikke om hun også var syk eller om barnhagen var stengt) og pappaen på jobbreise i Bergen eller noe. Flinke storesøster Mener de var 12 og to da.

[Gjest togli]

Jeg tror aldri jeg har vært så dårlig at jeg ikke har greid å levere barna på skolen/bhg... Det eneste måtte vært hvis jeg har spysjuka (noe som skjer kanskje en gang annethvert år), men jeg sørger alltid for å få sånt i helger eller ferier

Foreldrene mine bor i nabohuset og det føles enormt trygt og godt Nå er de på ferie i tre uker og jeg holder pusten