Hva gjør enslige mødre når de er syke?

[Lillemus]

Det har nok hendt noen få ganger og da har jeg ringt pappan som har stukket innom hos meg og hentet ungene og fått dem til bhg / skolen. Og noen ganger har tanta hentet dem for meg om jeg av en eller annen grunn ikke fikk det til selv. )

Da bhg var under oppussing og de var i andre lokaler dro tanta til feil lokal for å hente - det fikk hun høre i flere år etterpå! *hehe*

[Gjest petramamma]

Man trenger ikke være enslig for at kabalen ikke går opp... Jeg leverte Lillevill i barnehagen med to ibux innabords i dag morges.

For et par-tre år siden fikk storesøster en 'sykt barn'-dag, jeg var syk, Lillevill hjemme fra barnehagen (husker ikke om hun også var syk eller om barnhagen var stengt) og pappaen på jobbreise i Bergen eller noe. Flinke storesøster Mener de var 12 og to da.

Slikt kunne jeg også vært fristet til av og til, men jeg er redd for at barnet ville komme til å fortelle dem dagen etter at det slett ikke var syk, og hva ville de si til meg da??

[jubalong70]

Er ikke alenemamma, men pendlermamma. Dvs. at mannen min er ukependler.

For tiden er jeg syk, og jeg "utnytter" nå gode naboer alt jeg kan. Jeg kan nemlig ikke kjøre bil nå.

De to eldste ungene sykler eller går selv til skolen, mens minstemann blir kjørt av en nabo med barn i samme klasse (1. klasse).

Da han gikk i barnehagen gjorde jeg det samme.

I forhold til handling, så skriver jeg handlelister og sender med penger til gode venner og naboer som handler for meg. Dvs. i morgen skal jeg prøve om jeg klarer å være på matbutikken et kvarters tid

Når det gjelder å holde fortet hjemme, så må man nok bare gjøre det beste ut av det. TV er en fin ting i slike tilfeller

[Persille1365381127]

Hos oss er det en kritisk barnehagestyrer som antakelig ville meldt foreldrene til barnevernet hvis de sendte barnet alene til barnehagen, selv om det var kort vei.

Ingen i barnevernet ville tatt noe sånt seriøst, jeg eier en barnehage selv.

For det første: du kan alltids høre med en annen forelder om de kan ta med barnet ditt om de likevel passerer deg på veien. De fleste foreldre (i hvertfall hos oss) ville sagt ja til det.

For det andre: om du har noen ansatte i barnehagen som passerer deg kan du også høre med dem.

Om det er slik at barnehagen ligger rett ved, så ringer du barnehagen og sier at barnet ditt kommer nå - og at du dessverre ikke klarer å følge det.

For det tredje: har du en fungerende barnefar kan han sikkert ta barnet en dag eller to ekstra, eller kjøre/hente for deg.

Når det er sagt: klarer du å stå opp og få ungen ut av sengen og i klær, så er jeg ganske sikker på at du klarer å få ungen i barnehagen også.

Jeg har vært så dårlig at jeg ikke kom meg ut av sengen én gang, da ringte jeg mamma for å få henne til å velte meg ut (hadde låst ryggen), og hun kom seg inn etter at datteren min hadde låst opp døren for henne.

Man får det alltid til på et vis

[Gjest Shira :o)]

Det skjedde her når sambo jobbet borte en periode. Jeg kunne nok ha spist endel smertestillende, men jeg ringte en venninne som også har barn, hun kom og hentet guttungen.

Hun har også ringt oss når det har vært krise.

Nå er guttungen 10 år, jeg lå strak her rett etter skolestart, men han ordnet seg selv. Jeg var jo våken og fulgte med på klokka.

[annegunn]

Slikt kunne jeg også vært fristet til av og til, men jeg er redd for at barnet ville komme til å fortelle dem dagen etter at det slett ikke var syk, og hva ville de si til meg da??

Jeg sendte mail til læreren og forklarte situasjonen. Det var godkjent fravær for storesøster...

[Gjest Kayia]

''Å tørke spy mens man selv spyr sette en på prøve, men utrolig hva man greier også ;)''

Husker da jeg, forholdsvis nygravid, lå på tvers i sengen med hodet over kanten og spydde i en bøtte, pappan satt foran doskåla og spydde og den blivende storebror på 1 år 3 mnd sto på alle fire i sengen sin og spydde - samtidig... Jubel og brus.

Å hjelpes, det må omtrent ha føltes som en hard test ;-) I ettertid lurer man på hvor man fant stryken enkelte ganger...

[Gjest prust]

Jeg kan ikke huske at jeg har vært så syk at jeg ikke har klart å levere i barnehage/sende barna avgårde på skolen. Som regel er mannen min hjemme, men det hender han er bortreist eller reiser på jobb tidlig om morgenen.

Jeg er veldig sjelden syk - som regel er det bare kraftig forkjølelse som går over etter få dager.

De gangene jeg har blitt operert (to keisersnitt, en gang underlivsoperasjon og en åreknuteoperasjon), har jeg ikke vært i stand til å levere barn den første tida etter operasjonen. Da har mannen min levert. Hadde jeg MÅTTET være alene da, hadde jeg måttet alliere meg med noen naboer, evt med min mor.

[Mrs. Wallace]

Jeg er ikke enslig, men jeg har naboer som er det, og har tatt med unger til barnehagen (eller hentet dem) fordi mora har vært syk. De har til gjengjeld tatt med barn for meg hvis vi har vært dobbeltbooket med møter el.l. Vi har en grei avtale i gata om å kunne ringe hverandre hvis det er noe sånt.

[mariaflyfly]

Jeg er ikke enslig, men jeg har naboer som er det, og har tatt med unger til barnehagen (eller hentet dem) fordi mora har vært syk. De har til gjengjeld tatt med barn for meg hvis vi har vært dobbeltbooket med møter el.l. Vi har en grei avtale i gata om å kunne ringe hverandre hvis det er noe sånt.

''Vi har en grei avtale i gata om å kunne ringe hverandre hvis det er noe sånt.''

Sånn har vi det her også.

[morsan]

Jeg er ikke enslig, men har kreket meg til bhg mangen gang likevel. Det hender seg jo at ektemenn er bortreist også i fysisk forstand ;-)

Den eneste gangen vi har måttet hente inn hjelp utenfra, var en gang da vi begge foreldrene hadde skikkelig omgangssyke. Om morgenen fikk vi hjelp av farfaren til å levere barnet, mens jeg kreket meg til barnehagen om ettermiddagen.

Jeg husker godt at vi begge voksne lå flatt ut på stuegulvet etterpå og var svimle og kvalme, mens en vilter ettåring kravlet over oss. Da ringte telefonen - min da barnløse søster hadde hørt via jungeltelegrafen (dvs moren vår) at vi var syke, og lurte på om hun skulle komme og hente ungen og ha han hos seg den natta. :-)

Det var ubeskrivelig deilig, men litt kjipt at vår andre overnattings-barnevakt i hans liv gikk med til noe så kjedelig som å være syk!

[brilleslangen]

Jeg tror aldri jeg har vært så dårlig at jeg ikke har greid å levere barna på skolen/bhg... Det eneste måtte vært hvis jeg har spysjuka (noe som skjer kanskje en gang annethvert år), men jeg sørger alltid for å få sånt i helger eller ferier

Foreldrene mine bor i nabohuset og det føles enormt trygt og godt Nå er de på ferie i tre uker og jeg holder pusten

jeg sørger også for å få alle "vanlige" sjuker i helger og ferier.. Men opplevde for et par år siden å være langtids " i svært dårlig form" faktisk så dårlig form at jeg måtte hvile når jeg gikk trappa, og var en periode pga formen 100 sykmeldt. Mens det var på det verste fikk jeg opp ungene, og gikk med den yngste til barnehagen (400m) mens den eldste slo følge med oss bort til skolebussen. Jeg greide kreke meg både til og fra barnehagen, men når jeg kom hjem lå jeg paddeflat de neste 6,5 timene inntil det var på tide å hente hjem den yngste slik at vi kom hjem ca samtidig med den eldste... Da kreket jeg meg fram og tilbake til barnehagen på nytt, laget middag, og hjalp den eldste med lekser.. og lå egentlig paddeflat resten av dagen... Ungene hadde også rent tøy til enhver tid, men ingen nyvaskede klær havnet dit de skulle etter de var tørre, jeg sørget nemlig for at klærne ble vasket, og fikk dem hengt opp til tørk, men hadde ikke overskudd til mer og så plukket vi dem av tørkestativene når vi trengte dem. Og det ble etterhvert nokså smutsigt på gulvene.. Men vi greide oss da gjennom krisen ;-)

[Gjest trådstarter]

Jeg er ikke enslig, men jeg har naboer som er det, og har tatt med unger til barnehagen (eller hentet dem) fordi mora har vært syk. De har til gjengjeld tatt med barn for meg hvis vi har vært dobbeltbooket med møter el.l. Vi har en grei avtale i gata om å kunne ringe hverandre hvis det er noe sånt.

Jeg skulle ønske jeg kunne alliert meg med naboer, men ingen av de andre foreldrene bor i nærheten av oss, og naboer ellers drar jo tidlig på sine jobber eller leverer barn i andre barnehager osv.

[Gjest trådstarter]

Jeg var sjelden så syk. Til skolen gikk barnet alltid selv. Tror det av og til gikk til eller fra barnehage alene også, for vi hadde veldig kort vei.

En gang jeg var sengeliggende med høy feber, måtte mamma komme og bo

hos meg en stund, men da var barneet veldig lite.

Begge barna mine må kjøres om morgenen, fordi vi bor for langt fra både skole og barnehage.

[spiky]

Kreker meg til barnehagen. Det går liksom ikke å melde seg ut når man er alene…

[Kalevaala]

Kreker meg til barnehagen for å levere uansett. Om nødvendig med spypose i bilen.

Det er nemlig ikke noe godt alternativ å ha barna hjemme når man selv er så syk.

[Persille1365381127]

Kreker meg til barnehagen for å levere uansett. Om nødvendig med spypose i bilen.

Det er nemlig ikke noe godt alternativ å ha barna hjemme når man selv er så syk.

Den veldig kleine turen til barnehagen er verdt det i bytte mot 6-8 timer alenetid etterpå...

[Gjest Titten Tei Andre Von Drei]

Moren min fløy inn og ble en kort uke. Hun leverte i barnehagen med taxi (kjører ikke bil), og holdt dem på lekeplassen på ettermiddagen med middag på kafe og MYE barnetv på kveldene. Det gikk.

[Kalevaala]

Den veldig kleine turen til barnehagen er verdt det i bytte mot 6-8 timer alenetid etterpå...

''Den veldig kleine turen til barnehagen er verdt det i bytte mot 6-8 timer alenetid etterpå..''

Jepp :-)

[Bookworm]

For det første må man ringe slektninger og venner. Lenger enn det har jeg ikke kommet. Etter det ringer man politiet og barnevernet, og det har jeg ikke erfaring med. Det kan være situasjoner hvor enslige ikke bare kan ta smertestillende og hvor de må be om hjelp.

Jeg har vært alene med barn og fått blindtarmsbetennelse og måttet la dem ringe til familie og venner, men det ordnet seg;-)

Ringe politiet eller barnevernet? hvordan i all verden kan du tenke det?