Rolleavklaring i forhold til barnehagen

[Persille1365381127]

Nei, dette med å kun gi medisin - som f.eks. en pille/en "sprøyte" i munnen (som Lillemus eksemplifiserte) er noe helt annet enn det jeg kaller "helseomsorg". Dette med astma er ett eksempel, kraftig allergi et annet - og ikke minst diabetes. Jeg har dessverre fått erfaring med sistnevnte i løpet av sommeren, og jeg ser at det i en slik sykdom ikke handler så mye om selve medisineringen, men mer om dette med å bli passet på hele tiden. Og det kan også gjelde astma, allergier og epilepsi, avhengig av hvilken grad det rammer barnet.

Hva diabetes angår, så er medisineringen der å sette en sprøyte etter mat. Det er den aller enkleste delen av det, og dette gjør stort sett ungene selv. Det som krever mye mer helsearbeid, er det som går på å sørge for blodsukkermålinger jevnt og trutt, det å tolke blodsukkermålinger og finne fram riktig mat når man er på vei til å bli lav. Diabetes er i verste fall dødlig, om man ikke fanger opp følingene før det er for sent.

Hører stadig vekk om episoder i skoletiden med diabetikere, der de blir så lave at det er direkte helsefarlig. Og de som skal ha ansvaret for å hjelpe barna er lærerne/assistentene - på toppen av det de allerede har. Det går bare ikke, og det får vi se eksempler på hver eneste dag. Forferdelig trist, og komplett unødvendig om det hadde vært et system med helsepenger til skolene (og sikkert til barnehagene, jeg har ikke den erfaringen selv, men barn får jo diabetes fra de er bittesmå) slik at man kunne ansette personell for å ta seg av slike ting.

Det er økning i antall barn som får diabetes, og det skjer vel ingenting før et barn dør på skolen. Grusom tanke!

Diabetes er et godt poeng. Det krever mye ressurser å passe på et barn på den måten. Og for en som ikke har diabetes selv, kan det fort bli for mye å huske på.

Vi har jo barn med ressursproblemer, og vi får f.eks en person inn et antall timer i uken for å følge dem spesielt. Men det vil jo ikke fungere med diabetes, fordi noe må være der hele tiden. Men tilskudd til å ansette en hjelpepleier, sykepleier eller andre med medisinsk kompetanse i en assistenstilling kunne jo hjulpet. At man får tilskudd til å dekke mellomværendet mellom assistentlønn og den lønnen vedkommende ville fått i sitt eget yrke.

[Gjest Tristemamma]

Diabetes er et godt poeng. Det krever mye ressurser å passe på et barn på den måten. Og for en som ikke har diabetes selv, kan det fort bli for mye å huske på.

Vi har jo barn med ressursproblemer, og vi får f.eks en person inn et antall timer i uken for å følge dem spesielt. Men det vil jo ikke fungere med diabetes, fordi noe må være der hele tiden. Men tilskudd til å ansette en hjelpepleier, sykepleier eller andre med medisinsk kompetanse i en assistenstilling kunne jo hjulpet. At man får tilskudd til å dekke mellomværendet mellom assistentlønn og den lønnen vedkommende ville fått i sitt eget yrke.

''Men tilskudd til å ansette en hjelpepleier, sykepleier eller andre med medisinsk kompetanse i en assistenstilling kunne jo hjulpet. At man får tilskudd til å dekke mellomværendet mellom assistentlønn og den lønnen vedkommende ville fått i sitt eget yrke.''

Nemlig. Og da må det være penger fra helsesektoren, ikke fra skolen/barnehagens allerede tynte budsjett.

[Persille1365381127]

''Men tilskudd til å ansette en hjelpepleier, sykepleier eller andre med medisinsk kompetanse i en assistenstilling kunne jo hjulpet. At man får tilskudd til å dekke mellomværendet mellom assistentlønn og den lønnen vedkommende ville fått i sitt eget yrke.''

Nemlig. Og da må det være penger fra helsesektoren, ikke fra skolen/barnehagens allerede tynte budsjett.

Jeg har en helsearbeider faktisk, det koster meg omlag 50.000 mer i året. Men h*n tilfører mer kompetanse også, og så lenge vi har råd til det går det greit.