Tenker du sånn?

[Gjest befriende tanke]

Av og til tenker jeg på hvor godt det må ha vært ikke å ha blitt født.

Er det flere som tenker sånn?

[Lillemus]

Nei. Jeg har det kjempefint og nyter livet - hver eneste dag. )

[Kalevaala]

Nei, kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i det.

Jeg er glad for at jeg ble født.

[candyqueen_83]

Nei.

[Mrs D]

Nei, livet er i grunnen greit.

[Gjest Elextra]

Nei, jeg tenker ikke slik.

Men jeg kan vel ha tenkt det i korte øyeblikk i tunge stunder. Heldigvis både sjelden og lenge siden.

[EnolaGay]

Nei. Men det hender jeg tenker at foreldrene mine burde skaffet seg en hund istedet...!

*pragmatisk*

[Gjest Monicaen]

Nei, det har jeg aldri tenkt.

Men det hender at jeg tenker over hvor glad jeg er for at jeg fortsatt lever. Alt jeg ville gått glipp av om jeg hadde dødd den gangen jeg fikk kreftdiagnosen.

[Mrs. Wallace]

Nei.

[Gjest Melis36]

Har vel hendt jeg har hatt det tungt å tenkt :hvorfor ble jeg født,men tenker ikke mye på den biten,jeg er heller glad jeg lever å har en fantastisk sønn og flotte mennesker rundt meg

[Gjest Niccolina]

Hadde jeg ikke vært født hadde jeg ikke eksistert, og kunne heller ikke vurdert hvorvidt det var deilig eller ei.

[Gjest togli]

Nei, det har jeg aldri tenkt.... Da jeg var liten tenkte jeg innimellom på hvor heldig jeg var at _akkurat_ jeg ble født

Jeg har alltid følt at livet har vært flott, men det handler sikkert også om at jeg har valgt å dvele ved alt det bra i livet mitt

[ekte nick]

Nei. Uansett hvordan man syns livet er, så er man heldig som har blitt født, slik tenker jeg.

[Gjest EIIi]

Tror aldri jeg har tenkt jeg ikke ønsket jeg var født, men det har nok hendt at en tanke om at det hadde vært deilig å slippe unna livet, har truffet meg.

[Gjest Gyppie]

Det kunne jeg ønske ja. Livet mitt er en trist sak.

[Gjest GA]

nei, tenker heller motsatt. At det er kjempeflaks at mine forfedre traff hverandre akkurat da de gjorde og alle tilfeldigheter som gjorde at akkurat jeg ble født.

flaks!

[trollemor;o)]

Nei, jeg bruker ikke å tenke sånn. Kan heller ikke huske at jeg noenganghar tenkt det. Men det er mulig jeg tenkte det i den perioden på barneskolen da jeg ble mobba.

[Gjest befriende tanke]

Det kunne jeg ønske ja. Livet mitt er en trist sak.

Hele tiden? Hvorfor? Hva skal til for at du skal få det bedre?