Skal du begraves eller kremeres?

[Gjest Irant]

Er litt skummelt å bli brent synes jeg, så jeg vil nok bli begravet.

[Bookworm]

Nja, råtne eller brennes - synes egentlig ikke noe av det høres spesielt koselig ut jeg, men hva spiller det for slags rolle? Jeg er jo død da...

[mariaflyfly]

''Er litt skummelt å bli brent synes jeg''

Du merker antagelig forbausende lite til det.

[Gjest GA]

Kremeres. Det er værre scenario å være skinndød og våkne under torva. bedre å være kremert da.

[Lillemus]

Flere og flere av oss må nok kremeres, det blir jo mindre og mindre plass på kirkegårdene selv om gravplassene brukes på nytt etter x antall år.

Om jeg kremeres eller begraves er opp til ungene mine å bestemme når den tiden kommer. Forhåpentligvis er det riktig lenge til. )

[EnolaGay]

Kremeres. Og så håper jeg en av mine arvinger er vågale nok til å tømme meg i et eller annet rosebed, og i stillhet grave ned den tomme krukka! :0D

[Gjest mørkets grav]

''Er litt skummelt å bli brent synes jeg, så jeg vil nok bli begravet.''

Er det bedre å bli spist sakte av mark og andre kryp?

[morsan]

Kremeres! Så er jeg sikker på at jeg ikke blir levende begravd!

[Gjest Hulderen]

Kremeres! Så er jeg sikker på at jeg ikke blir levende begravd!

Er det noe bedre å bli levende brent enn levende begravd?

[Gjest wake_me_up]

Senkes i flytende nitrogen.

[morsan]

Er det noe bedre å bli levende brent enn levende begravd?

Ja, det går fortere å dø!

[Gjest Hulderen]

Ja, det går fortere å dø!

Du har en praktisk tilnærming :-)

[Gjest precis]

''Er litt skummelt å bli brent synes jeg, så jeg vil nok bli begravet.''

Er det bedre å bli spist sakte av mark og andre kryp?

Man er nok dau av oksygenmangel før den tid.

[Gjest precis]

Det blir som sønnen min ønske om jeg får det slik jeg ønsker.

[morsan]

Du har en praktisk tilnærming :-)

:-)

Men egentlig får de etterlatte bestemme dette. Min personlige erfaring er at det har vært bedre å ta farvel ved en grav enn ved at kista bare forsvinner til krematoriet.

Tror det var i boka Christiane F at hun hadde LSD-hallusinasjoner der hun "så" sin døde bestefar bli spist opp av mark. Ikke spesielt hyggelig å tenke på....

[Mrs. Wallace]

Er jeg død, så er jeg død. Folk får gjøre det de synes er mest praktisk. Jeg kan gjerne kremeres, sånn for plassens skyld.

[laban]

Der jeg bor, er det allerede vanskelig å få kistegrav pga. plassmangel. Jeg har ikke tenkt å "frita" ungene for å se til graven iblant, ved å flytte ut av fylket ;-)

Dessuten foretrekker jeg kremasjon framfor naturens eget renovasjonsvesen.

Hørte en veldig god radiodokumentar for mange år siden, der de intervjuet to gamle ringrever fra bransjen - den ene jobbet på krematorium og den andre på kirkegården. Sistnevnte var _veldig_ overbevist om at kremasjon var best. Men han som passet ovnene, var religiøs og ville ikke være aske på den ytterste dag, siden Bibelen sier at gravene da skal åpnes.

Det viktigste for meg, som jeg kommer til å gnåle om for ungene, er følgende: Hvis prosjekt lys-på-graven medfører mye stress, tidsnød og irritasjon på julaften, er det helt greit å la det være. Ta det i løpet av fridagene.

[Gjest Hulderen]

:-)

Men egentlig får de etterlatte bestemme dette. Min personlige erfaring er at det har vært bedre å ta farvel ved en grav enn ved at kista bare forsvinner til krematoriet.

Tror det var i boka Christiane F at hun hadde LSD-hallusinasjoner der hun "så" sin døde bestefar bli spist opp av mark. Ikke spesielt hyggelig å tenke på....

Jeg syns også at begravelse er en bedre måte å ta farvel enn kremasjon. Det å følge kisten til graven, se den senkes ned, slippe noen roser på graven og høre prestens ord blir en god symbolikk.

Speielt urnenedsettingen etter kremasjonen syns jeg er trist.

[Gjest Kristent livssyn]

Jeg vil begraves på vanlig måte. "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jorden skal du atter oppstå".

[Katt-ja]

Jeg syns også at begravelse er en bedre måte å ta farvel enn kremasjon. Det å følge kisten til graven, se den senkes ned, slippe noen roser på graven og høre prestens ord blir en god symbolikk.

Speielt urnenedsettingen etter kremasjonen syns jeg er trist.

Ja, jeg føler av en eller annen udefinerbar årsak ikke særlig mye ved en nær families gravsted - h*n ble kremert. Jeg tror det hadde vært noe helt annet om det hadde vært en vanlig begravelse. Føler liksom ikke at det har noenting med personen å gjøre.