Hva er det Facebook driver med?

[Gjest Nickløsheletida]

Om mine barn inviterte meg til å bli deres nettvenn ville jeg opprettet konto på flekken, muligens av NN-format.

Men for øyeblikke ser de på meg med en kryssning av vantro og vemmelse om jeg foreslår noe slikt.

:-)

De vil ha sitt privatliv. Og jeg ser ingen grunn til å invadere.

mvh

''De vil ha sitt privatliv. Og jeg ser ingen grunn til å invadere''

Jeg har aldri foreslått det. De har lagt meg til selv. Som jeg prøver å fortelle deg, så kan de fortsatt ha sitt privatliv hvis de ønsker det. Min eldste datter har f.eks ordnet det slik at jeg ikke kan se taggede bilder av henne. Altså bilder andre legger ut, mens jeg kan se de hun selv velger å legge ut. Hun skriver omtrent aldri statusoppdateringer fordi hun synes det er teit. Da har hun vel heller ingen grunn til å føle at jeg invaderer livet hennes. Hun kan velge å slette meg når som helst. Det er jo helt opp til henne.

[Lillemus]

Om mine barn inviterte meg til å bli deres nettvenn ville jeg opprettet konto på flekken, muligens av NN-format.

Men for øyeblikke ser de på meg med en kryssning av vantro og vemmelse om jeg foreslår noe slikt.

:-)

De vil ha sitt privatliv. Og jeg ser ingen grunn til å invadere.

mvh

''Om mine barn inviterte meg til å bli deres nettvenn ville jeg opprettet konto på flekken, muligens av NN-format.

Men for øyeblikke ser de på meg med en kryssning av vantro og vemmelse om jeg foreslår noe slikt.''

Både pappan, stemora og jeg er venn med poden på FB. ) Jeg er ekstremt passiv der inne da og jeg har ikke brukernavnet og passordet hans heller.

Forleden dag satt vi 2 meter unna hverandre og chattet på FB og holdt på å le oss fordervet fordi det var så idiotisk. )

[PieLill]

Du, dette må du gjerne mene. Snakk med hvem du vil om temaet, med politi, med skole, med helsevesenet, hvem du vil, og du vil ikke få særlig gehør for unnskyldningene dine.

Hvem tror du mobber andre - de som har foreldre som passer på, eller de som ikke har noen som passer på?

Så nå er mine barn nettmobbere? Du er ikke snau.

Det er ikke unnskyldninger, men en velvalgt strategi.

Jeg har ikke sagt noe om at jeg ikke passer på. Jeg har sagt at jeg velger å passe på uten å overvåke.

Mine barns fortrolighet og tillit gir bedre beskyttelser og setter tryggere grenser enn jeg none gang kan oppnå med tvangsovervåkning.

Å fullt ut kontrollere alt barna foretar seg er ikke sunt. Jeg overvåker dem heller ikke når de er med venner. Eller krever full rapport om alt som har skjedd når de kommer hjem.

Så får 'ekspertene' predike sine trygghetsteorier.

mvh

[PieLill]

''Om mine barn inviterte meg til å bli deres nettvenn ville jeg opprettet konto på flekken, muligens av NN-format.

Men for øyeblikke ser de på meg med en kryssning av vantro og vemmelse om jeg foreslår noe slikt.''

Både pappan, stemora og jeg er venn med poden på FB. ) Jeg er ekstremt passiv der inne da og jeg har ikke brukernavnet og passordet hans heller.

Forleden dag satt vi 2 meter unna hverandre og chattet på FB og holdt på å le oss fordervet fordi det var så idiotisk. )

Høres hyggelig ut.

:-)

Her i gården er de altså av det mer private slaget.

mvh

[Mrs. Wallace]

Jeg ser at du ikke tror på det jeg sier, men jeg sier bare igjen: Snakk med hvem du vil som behandler barn og unge som blir mobbet. Snakk med politi, barnevern, skole, helsevesen, hvem som helst. Finn ut hva som bør gjøres for å redusere mobbingen på nettet, det som får barn og unge til å havne i psykisk helsevern før de er gamle nok til å starte i vgs. Finn ut hva som gjør at noen barn velger å ta sitt eget liv, og finn gjerne ut hvilken oppfølging mobberne deres har fra foreldresiden.

Vær så snill, gjør det.

Jeg er en av dem som faktisk ser daglig i jobben hvilke virkninger mobbing har på ungdommer, og det skal aldri, aldri bagatelliseres. Men når det er sagt, er det altså _mobbing_ som sådan som er problemet, ikke internett. Ja, det skjer mobbing på nett, men den er ikke uavhengig av menneskene bak det, og den "gode, gamle" RL-mobbingen er fremdeles den store, stygge ulven her.

Foreldre skal og bør følge med på hva ungene deres gjør. Men når det gjelder å kreve innsyn og passord på mail og sosiale medier for tenåringer, har jeg ingen tro på at det vil løse noe som helst. Jeg er tvert imot enig med PieLill i at det blir som å kreve å lese dagboka til ungdommene, noe som er en grov krenkelse av privatlivet. Det er som å bytte ut vinduet når taket er lekk.

For å lære ungene brukbar nettatferd, må vi først og fremst gå i oss selv og se hva slags rollemodeller vi er - på nett, men ikke minst i RL. Hvordan omtaler vi andre, hvilke grenser setter vi, hva slags toleranse utviser vi for annerledeshet? Dernest bør vi slippe barna tidlig til på nett, rett og slett for å kunne lære dem en del ting om nettvett og -folkeskikk mens de fremdeles er i den alderen da vi faktisk kan og bør følge dem tett.

[Mammantil3]

Så nå er mine barn nettmobbere? Du er ikke snau.

Det er ikke unnskyldninger, men en velvalgt strategi.

Jeg har ikke sagt noe om at jeg ikke passer på. Jeg har sagt at jeg velger å passe på uten å overvåke.

Mine barns fortrolighet og tillit gir bedre beskyttelser og setter tryggere grenser enn jeg none gang kan oppnå med tvangsovervåkning.

Å fullt ut kontrollere alt barna foretar seg er ikke sunt. Jeg overvåker dem heller ikke når de er med venner. Eller krever full rapport om alt som har skjedd når de kommer hjem.

Så får 'ekspertene' predike sine trygghetsteorier.

mvh

Jeg har ikke tenkt å dra denne lenger, men jeg gjentar: Snakk med hvem du vil, og du vil bli overrasket over hva du får høre om hvem som mobber, hvem som er ofre, og hva som skal til for å stoppe det.

Man kan velge å tro sine barn til Dovre faller, og mange har gått i den fella. Nettet er vanskelig, og det kan ødelegge liv at man er lemfeldig i omgangen med det.

Du kan være så sint du vil på meg, og tro så mye du vil om dine barn (hva om de blir mobbet? Og ikke tør si noe, at de blir truet til taushet - hva da?), men vær så snill, hør på de som jobber med de skadede hver dag.

[Katt-ja]

Høres hyggelig ut.

:-)

Her i gården er de altså av det mer private slaget.

mvh

''Her i gården er de altså av det mer private slaget.''

Det der har vel også litt med alder å gjøre... Noen kan synes det er greit fram til en viss alder, deretter er det helt utenkelig - og så blir det greit igjen. Akkurat som klem og kos fra mor og hvorvidt de synes det er stas at man ser på når de spiller fotballkamper eller å gå på offentlig sted sammen ;-)

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg er en av dem som faktisk ser daglig i jobben hvilke virkninger mobbing har på ungdommer, og det skal aldri, aldri bagatelliseres. Men når det er sagt, er det altså _mobbing_ som sådan som er problemet, ikke internett. Ja, det skjer mobbing på nett, men den er ikke uavhengig av menneskene bak det, og den "gode, gamle" RL-mobbingen er fremdeles den store, stygge ulven her.

Foreldre skal og bør følge med på hva ungene deres gjør. Men når det gjelder å kreve innsyn og passord på mail og sosiale medier for tenåringer, har jeg ingen tro på at det vil løse noe som helst. Jeg er tvert imot enig med PieLill i at det blir som å kreve å lese dagboka til ungdommene, noe som er en grov krenkelse av privatlivet. Det er som å bytte ut vinduet når taket er lekk.

For å lære ungene brukbar nettatferd, må vi først og fremst gå i oss selv og se hva slags rollemodeller vi er - på nett, men ikke minst i RL. Hvordan omtaler vi andre, hvilke grenser setter vi, hva slags toleranse utviser vi for annerledeshet? Dernest bør vi slippe barna tidlig til på nett, rett og slett for å kunne lære dem en del ting om nettvett og -folkeskikk mens de fremdeles er i den alderen da vi faktisk kan og bør følge dem tett.

''Jeg er tvert imot enig med PieLill i at det blir som å kreve å lese dagboka til ungdommene, noe som er en grov krenkelse av privatlivet''

Ja, hvis de skriver dagbok på facebook ja og hvis de gjør det er det kanskje greit å få advart dem.

[PieLill]

''De vil ha sitt privatliv. Og jeg ser ingen grunn til å invadere''

Jeg har aldri foreslått det. De har lagt meg til selv. Som jeg prøver å fortelle deg, så kan de fortsatt ha sitt privatliv hvis de ønsker det. Min eldste datter har f.eks ordnet det slik at jeg ikke kan se taggede bilder av henne. Altså bilder andre legger ut, mens jeg kan se de hun selv velger å legge ut. Hun skriver omtrent aldri statusoppdateringer fordi hun synes det er teit. Da har hun vel heller ingen grunn til å føle at jeg invaderer livet hennes. Hun kan velge å slette meg når som helst. Det er jo helt opp til henne.

Og det er det som er poenget. Jeg lar mine barn velge og invaderer dem ikke.

Hva du, jeg eller din datter ville opplevd som invaderende er komplett irrellevant.

Mine barn ønsker ikke mamma som sin trynebokvenn. Og da velger jeg å respektere det uten å lage masse støy. Jeg har som sagt deres frivillige, men heldigvis ikke grenseløse, fortrolighet i RL. Da trenger jeg ikke mer.

mvh

[Mammantil3]

Mobber? Jeg er 100% sikker på at mine tenåringer ikke mobber noen - hverken på nettet eller andre steder. Og - hvis de hadde vært mobbe-typer, så hadde de da funnet andre måter å gjøre det på hvis jeg hadde tilgang til FB.

Det virker på meg som om du snakker om småbarn - jeg snakker om tenåringer. Og dem spionerer jeg ikke på - i alle fall ikke særlig mye ;-)

Ingen foreldre tror sine egne gjør noe galt, og man tror heller ikke at de blir mobbet. Nettmobbing er allikevel det aller største problemet, ikke minst for tenåringer. Alle som jobber med barn og unge sier det samme, den eneste måten å komme dette til livs på er at foreldrene er tilstede i nettforaene barna/de unge bruker.

Man trenger jo ikke å invadere ungene om man er på samme nettforum.

[PieLill]

''Her i gården er de altså av det mer private slaget.''

Det der har vel også litt med alder å gjøre... Noen kan synes det er greit fram til en viss alder, deretter er det helt utenkelig - og så blir det greit igjen. Akkurat som klem og kos fra mor og hvorvidt de synes det er stas at man ser på når de spiller fotballkamper eller å gå på offentlig sted sammen ;-)

''Det der har vel også litt med alder å gjøre... Noen kan synes det er greit fram til en viss alder, deretter er det helt utenkelig - og så blir det greit igjen. Akkurat som klem og kos fra mor og hvorvidt de synes det er stas at man ser på når de spiller fotballkamper eller å gå på offentlig sted sammen ;-)''

Det stemmer nok. Og den perfekte måten å skyve dem fra seg er å ikke akspetere dette, men buse på.

Men jeg vet jeg er på kollisjonskurs med et helt kobbel av eksperter. Forsøker å komme på om det er noen andre områder av barns liv der man på generelt grunnlag anbefaler full overvåkning av avkommet.

mvh

[Gjest Nickløsheletida]

Og det er det som er poenget. Jeg lar mine barn velge og invaderer dem ikke.

Hva du, jeg eller din datter ville opplevd som invaderende er komplett irrellevant.

Mine barn ønsker ikke mamma som sin trynebokvenn. Og da velger jeg å respektere det uten å lage masse støy. Jeg har som sagt deres frivillige, men heldigvis ikke grenseløse, fortrolighet i RL. Da trenger jeg ikke mer.

mvh

''Mine barn ønsker ikke mamma som sin trynebokvenn. Og da velger jeg å respektere det uten å lage masse støy''

Dette tror jeg er en selvfølge for de fleste, men da skal man også være sikker på at man har barn man kan stole på.

Det vet om tilfeller hvor noen har barn/ungdom som må beskyttes mot seg selv og hvor det faktisk er helt nødvendig å følge med. Mammantil3 har et poeng, men i utganspunktet mener jeg dette er noe ungdommen må få styre selv.

[Mammantil3]

Jeg er en av dem som faktisk ser daglig i jobben hvilke virkninger mobbing har på ungdommer, og det skal aldri, aldri bagatelliseres. Men når det er sagt, er det altså _mobbing_ som sådan som er problemet, ikke internett. Ja, det skjer mobbing på nett, men den er ikke uavhengig av menneskene bak det, og den "gode, gamle" RL-mobbingen er fremdeles den store, stygge ulven her.

Foreldre skal og bør følge med på hva ungene deres gjør. Men når det gjelder å kreve innsyn og passord på mail og sosiale medier for tenåringer, har jeg ingen tro på at det vil løse noe som helst. Jeg er tvert imot enig med PieLill i at det blir som å kreve å lese dagboka til ungdommene, noe som er en grov krenkelse av privatlivet. Det er som å bytte ut vinduet når taket er lekk.

For å lære ungene brukbar nettatferd, må vi først og fremst gå i oss selv og se hva slags rollemodeller vi er - på nett, men ikke minst i RL. Hvordan omtaler vi andre, hvilke grenser setter vi, hva slags toleranse utviser vi for annerledeshet? Dernest bør vi slippe barna tidlig til på nett, rett og slett for å kunne lære dem en del ting om nettvett og -folkeskikk mens de fremdeles er i den alderen da vi faktisk kan og bør følge dem tett.

Jeg skjønner at jeg her inne snakker for døve ører, og det er forferdelig trist.

Mobbing foregår alle steder, men det man kan gjøre mot mennesker på nettet kan være mange ganger verre enn det man kan si ansikt til ansikt.

Ingen tror at barna deres mobber noen, allikevel mobber mange. Og mange blir mobbet uten at foreldrene vet det, og man får sjokk den dagen barnet gjør et selvmordsforsøk og man forstår hvorfor.

Man trenger ikke å ta knekken på barnas tillit om man har deres brukernavn og passord, og man trenger ikke invadere dem om man er venn på FB.

Politi, helsevesen, skole - alle sier det samme: Følg med. Forlang å ha deres brukernavn og passord. De skal vite at du er der og kan følge med. De skal vite, det gir også trygghet.

Selvfølgelig skal man slippe ungene, men det ene utelukker ikke det andre.

[Kalevaala]

''Man har også full anledning til å forlange å ha brukernavn og passord så lenge ungene er under 18

Det synes jeg er svært drøyt!''

Helt enig. Synes jeg ser at jeg hadde latt min mor ha mitt passord til FB om det fantes da jeg var 16! Tror slike krav bare fører til hemmelighold og bruk av andre arenaer.

''Tror slike krav bare fører til hemmelighold og bruk av andre arenaer.''

Det er kanskje nettopp det at ungdommen ikke vil henge på samme sted som foreldre og besteforeldregenerasjonen som kan føre til at FB på sikt vil miste sitt monopol?

[Katt-ja]

''Det der har vel også litt med alder å gjøre... Noen kan synes det er greit fram til en viss alder, deretter er det helt utenkelig - og så blir det greit igjen. Akkurat som klem og kos fra mor og hvorvidt de synes det er stas at man ser på når de spiller fotballkamper eller å gå på offentlig sted sammen ;-)''

Det stemmer nok. Og den perfekte måten å skyve dem fra seg er å ikke akspetere dette, men buse på.

Men jeg vet jeg er på kollisjonskurs med et helt kobbel av eksperter. Forsøker å komme på om det er noen andre områder av barns liv der man på generelt grunnlag anbefaler full overvåkning av avkommet.

mvh

''Forsøker å komme på om det er noen andre områder av barns liv der man på generelt grunnlag anbefaler full overvåkning av avkommet.''

Tviler på at du klarer det ;-)

Fra de 16 (eller er det tidligere) har man ikke engang mulighet til å ringe legen og få svar på deres blodprøve etc. Akkurat det er litt teit hvis man har en tenåring som hater å snakke i telefon med den slags instanser...

[Gjest Elextra]

I noen sammenhenger vil jeg bruke ordet tryne.

Trøtt i tryne. Trynetillegg. Trynefaktor. Få seg en på trynet. Altså de mer difuse sammenhengene.

Om jeg skulle omtale en konkret persons ansikt ville jeg bruke fjes eller ansikt. Blå i ansikte. Et muntert fjes etc.

Tryneboka er naturligvis en ironisk betegnelse, som jeg kommer til å fortsette å bruke. Mer høytidelig er det ikke nødvendig å ta det.

mvh

Å bruke en tøvete betegnelse som tryneboka sparker litt bena under argumentasjonen din, synes jeg.

[Lillemus]

''Her i gården er de altså av det mer private slaget.''

Det der har vel også litt med alder å gjøre... Noen kan synes det er greit fram til en viss alder, deretter er det helt utenkelig - og så blir det greit igjen. Akkurat som klem og kos fra mor og hvorvidt de synes det er stas at man ser på når de spiller fotballkamper eller å gå på offentlig sted sammen ;-)

''Akkurat som klem og kos fra mor og hvorvidt de synes det er stas at man ser på når de spiller fotballkamper eller å gå på offentlig sted sammen ;-)''

Jeg har ikke fått vise meg på guttungens klasseareale siden han begynte i 4. klasse... *hehe*

Men hjemme er han fremdeles en stor kosegutt som hilser meg "velkommen hjem" med flere klemmer hver dag når jeg kommer fra jobben. ) Og nattakos. Og masse koser ellers. Så lenge ingen av kompisene er i nærheten. ;o)

[Gjest Nickløsheletida]

Å bruke en tøvete betegnelse som tryneboka sparker litt bena under argumentasjonen din, synes jeg.

Enig! Det er barnslig.

[Katt-ja]

Jeg skjønner at jeg her inne snakker for døve ører, og det er forferdelig trist.

Mobbing foregår alle steder, men det man kan gjøre mot mennesker på nettet kan være mange ganger verre enn det man kan si ansikt til ansikt.

Ingen tror at barna deres mobber noen, allikevel mobber mange. Og mange blir mobbet uten at foreldrene vet det, og man får sjokk den dagen barnet gjør et selvmordsforsøk og man forstår hvorfor.

Man trenger ikke å ta knekken på barnas tillit om man har deres brukernavn og passord, og man trenger ikke invadere dem om man er venn på FB.

Politi, helsevesen, skole - alle sier det samme: Følg med. Forlang å ha deres brukernavn og passord. De skal vite at du er der og kan følge med. De skal vite, det gir også trygghet.

Selvfølgelig skal man slippe ungene, men det ene utelukker ikke det andre.

Hvis jeg hadde hatt unger som virket som de var i faresonen for det ene eller annet, hadde jeg nok tendert til å være enig. Så lenge de er trygge, glade, er med i en trivelig kompisgjeng som ikke er noen bøller, tror jeg hverken de mobber eller blir mobbet. Hvis jeg hadde hatt en innesluttet unge uten særlig venner, eller en unge som var überkul og lite empatisk hadde jeg bekymret meg.

[ung mamma!:)]

''Problemet er at fra en dag til en annen er plutselig veggen og bildene dine til allmennbeskuelse''

Hva mener du med det egentlig? Det er ingen som kan se noe mer nå enn de kunne før.

Vil ting man har slettet fra feks 2008 bli synlig igjen nå da?