Gå til innhold

Hva er det Facebook driver med?


Anbefalte innlegg

''Akkurat som klem og kos fra mor og hvorvidt de synes det er stas at man ser på når de spiller fotballkamper eller å gå på offentlig sted sammen ;-)''

Jeg har ikke fått vise meg på guttungens klasseareale siden han begynte i 4. klasse... *hehe*

Men hjemme er han fremdeles en stor kosegutt som hilser meg "velkommen hjem" med flere klemmer hver dag når jeg kommer fra jobben. :o) Og nattakos. Og masse koser ellers. Så lenge ingen av kompisene er i nærheten. ;o)

Neste steg i utviklingen kan være at du ikke får kose ham i det hele tatt...

* erfaring *

Fortsetter under...

  • Svar 228
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    57

  • Mammantil3

    38

  • morsan

    23

  • tonie

    17

Mest aktive i denne tråden

Jeg har ikke tenkt å dra denne lenger, men jeg gjentar: Snakk med hvem du vil, og du vil bli overrasket over hva du får høre om hvem som mobber, hvem som er ofre, og hva som skal til for å stoppe det.

Man kan velge å tro sine barn til Dovre faller, og mange har gått i den fella. Nettet er vanskelig, og det kan ødelegge liv at man er lemfeldig i omgangen med det.

Du kan være så sint du vil på meg, og tro så mye du vil om dine barn (hva om de blir mobbet? Og ikke tør si noe, at de blir truet til taushet - hva da?), men vær så snill, hør på de som jobber med de skadede hver dag.

Jeg blir ikke sint.

Jeg har bare ingen tro på hverken dine eller 'ekspertenes' teorier.

På hvilket annet område av barns liv ville man på generelt grunnlag anbefalt overvåkning og stasikontroll? Man skyver barna vekk på den måten. Og da mister man i hvert fall oversikten over hva de gjør.

Jeg har satset på å skape en fortrolighet som gjør at mine barn ikke sjenerer seg for å sitte med dataen en halv meter fra meg. Samme hva de holder på med. Hva skal jeg da med overvåkningsprosedyrer som bare vil skyve dem lysår bort fra meg, ikke bare hva databruk angår, men generelt.

Dette er en strategi som ikke er valgt ut fra en naiv tro på at ungene ikke kan gjøre noe galt, men fordi jeg vet jeg har best kontroll når jeg ikke opptrer som en komplett kontrollfreak.

mvh

Hvis jeg hadde hatt unger som virket som de var i faresonen for det ene eller annet, hadde jeg nok tendert til å være enig. Så lenge de er trygge, glade, er med i en trivelig kompisgjeng som ikke er noen bøller, tror jeg hverken de mobber eller blir mobbet. Hvis jeg hadde hatt en innesluttet unge uten særlig venner, eller en unge som var überkul og lite empatisk hadde jeg bekymret meg.

Men hva gjør du, da, om ditt barn plutselig blir mer innesittende, mer innesluttet, har mindre venner osv.? Skal du da ta steget inn i barnets verden?

Jeg sier ikke at alle barn mobber eller blir mobbet. Men det er et stort problem, og også barn man ikke kunne tro det om mobber og blir mobbet. Dette med å ha passord er å være føre var. Det skaper trygghet for ungene, de vet at man kan følge med på godt og vondt. Det samme med å være venn med dem på FB. Man trenger ikke drite dem ut, skrive på veggen deres eller kommentere hva vennene deres sier og gjør.

''Forsøker å komme på om det er noen andre områder av barns liv der man på generelt grunnlag anbefaler full overvåkning av avkommet.''

Tviler på at du klarer det ;-)

Fra de 16 (eller er det tidligere) har man ikke engang mulighet til å ringe legen og få svar på deres blodprøve etc. Akkurat det er litt teit hvis man har en tenåring som hater å snakke i telefon med den slags instanser...

Hmm...

Mamma skal ikke få vite at 13-åringen har fått p-piller av helsesøster. Men passordet til trynekontoen skal hun ha.

Et eller annet jeg ikke får til å stemme helt. Og jeg er ganske sikker på at overvåknings'påbudene' i dataverdenen kommer til å nyanseres etter hvert.

mvh

Annonse

Jeg skjønner at jeg her inne snakker for døve ører, og det er forferdelig trist.

Mobbing foregår alle steder, men det man kan gjøre mot mennesker på nettet kan være mange ganger verre enn det man kan si ansikt til ansikt.

Ingen tror at barna deres mobber noen, allikevel mobber mange. Og mange blir mobbet uten at foreldrene vet det, og man får sjokk den dagen barnet gjør et selvmordsforsøk og man forstår hvorfor.

Man trenger ikke å ta knekken på barnas tillit om man har deres brukernavn og passord, og man trenger ikke invadere dem om man er venn på FB.

Politi, helsevesen, skole - alle sier det samme: Følg med. Forlang å ha deres brukernavn og passord. De skal vite at du er der og kan følge med. De skal vite, det gir også trygghet.

Selvfølgelig skal man slippe ungene, men det ene utelukker ikke det andre.

''Selvfølgelig skal man slippe ungene, men det ene utelukker ikke det andre.''

Det er jo akkurat det jeg prøver å si, også - det ene utelukker ikke det andre. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du sier at du snakker til døve ører. Jeg synes jeg langt på vei anerkjenner mange av bekymringene og innvendingene dine, og hvis det ikke virker sånn, har jeg åpenbart ikke uttrykt meg godt nok, det beklager jeg.

Selvsagt skal vi følge med på hva ungene gjør, men vi skal ikke invadere privatlivet deres på alle fronter. Ved å drive knallhard overvåking skaper vi mistillit. Selvsagt skal vi jobbe utrettelig for å motarbeide mobbing. Men jeg mener altså at det er roten av problemet vi må komme til livs, ikke symptomet. Og jeg ser altså på en del av nettmobbingen som et symptom.

For ordens skyld har jeg selv grepet inn flere ganger i mobbesaker, også på nett. Jeg lever i dette daglig. Jeg vet en del om dette. Derfor synes jeg det er litt synd at du velger å svare på kommentaren min som du gjør - å si at jeg har døve ører bare fordi jeg ikke er udelt enig med deg i hvordan dette bør løses, er ikke akkurat noe som bedrer debatten.

Gjest Nickløsheletida

Hmm...

Mamma skal ikke få vite at 13-åringen har fått p-piller av helsesøster. Men passordet til trynekontoen skal hun ha.

Et eller annet jeg ikke får til å stemme helt. Og jeg er ganske sikker på at overvåknings'påbudene' i dataverdenen kommer til å nyanseres etter hvert.

mvh

Merkelige argumenetr du bruker ved tanke på at du startet med å fortelle hvor fryktelig skummelt det er med facebook og at du ikke vil melde deg inn.

Du er mer opptatt av å beskytte deg selv enn ungene, er det inntrykket jeg sitter igjen med.

En veldig fin tanke, men hvem tror du mobber andre på nettet? De som har foreldre som følger med, eller de som har fritt leide?

Snakk med hvem du vil, med politi, skole, helsevesen - og gjerne de som blir nettmobbet. Foreldre har fortsatt plikt til å følge opp sine barn også når de blir tenåringer. Nettvett må læres i praksis, og det kan være vanskelig.

''Snakk med hvem du vil, med politi, skole, helsevesen - og gjerne de som blir nettmobbet. Foreldre har fortsatt plikt til å følge opp sine barn også når de blir tenåringer. Nettvett må læres i praksis, og det kan være vanskelig.''

Og om jeg fotfulgte ungene mine døgnet rundt ville jeg være sikker på at de ikke mobbet eller gjorde noe annet galt i RL. At metoden vil ha alvorlige negative bivirkninger er en annen sak.

Nettvett er ikke vanskeligere å lære enn annet vett. Det handler bare om å begynne tidlig nok. Helst i førskolealder.

mvh

Men hva gjør du, da, om ditt barn plutselig blir mer innesittende, mer innesluttet, har mindre venner osv.? Skal du da ta steget inn i barnets verden?

Jeg sier ikke at alle barn mobber eller blir mobbet. Men det er et stort problem, og også barn man ikke kunne tro det om mobber og blir mobbet. Dette med å ha passord er å være føre var. Det skaper trygghet for ungene, de vet at man kan følge med på godt og vondt. Det samme med å være venn med dem på FB. Man trenger ikke drite dem ut, skrive på veggen deres eller kommentere hva vennene deres sier og gjør.

''Men hva gjør du, da, om ditt barn plutselig blir mer innesittende, mer innesluttet, har mindre venner osv.? Skal du da ta steget inn i barnets verden?''

Da ville jeg snakket med dem. Men - mine barn er ikke småbarn.

Jeg blir ikke sint.

Jeg har bare ingen tro på hverken dine eller 'ekspertenes' teorier.

På hvilket annet område av barns liv ville man på generelt grunnlag anbefalt overvåkning og stasikontroll? Man skyver barna vekk på den måten. Og da mister man i hvert fall oversikten over hva de gjør.

Jeg har satset på å skape en fortrolighet som gjør at mine barn ikke sjenerer seg for å sitte med dataen en halv meter fra meg. Samme hva de holder på med. Hva skal jeg da med overvåkningsprosedyrer som bare vil skyve dem lysår bort fra meg, ikke bare hva databruk angår, men generelt.

Dette er en strategi som ikke er valgt ut fra en naiv tro på at ungene ikke kan gjøre noe galt, men fordi jeg vet jeg har best kontroll når jeg ikke opptrer som en komplett kontrollfreak.

mvh

Det er ikke nazi eller stazi å ha oversikt over hva ungene gjør på nettet. Man trenger absolutt ikke å invadere dem selv om man har brukernavn og passord, det kan faktisk også være en god trygghet for ungene å vite at man er der, har muligheten, til å finne ut disse vanskelige tingene som man ikke greier å snakke om.

Jeg har ikke tenkt å si noe mer, vi er totalt grunnleggende uenige om hva barn trenger av oppfølging. Jeg håper inderlig at du lykkes i din strategi når så veldig mange har mislyktes før deg.

Annonse

''Snakk med hvem du vil, med politi, skole, helsevesen - og gjerne de som blir nettmobbet. Foreldre har fortsatt plikt til å følge opp sine barn også når de blir tenåringer. Nettvett må læres i praksis, og det kan være vanskelig.''

Og om jeg fotfulgte ungene mine døgnet rundt ville jeg være sikker på at de ikke mobbet eller gjorde noe annet galt i RL. At metoden vil ha alvorlige negative bivirkninger er en annen sak.

Nettvett er ikke vanskeligere å lære enn annet vett. Det handler bare om å begynne tidlig nok. Helst i førskolealder.

mvh

Som sagt, vi er milevis unna hverandre i hvordan vi ser på barn, barneoppdragelse og livet, og det er ikke så mye mer å si.

''Selvfølgelig skal man slippe ungene, men det ene utelukker ikke det andre.''

Det er jo akkurat det jeg prøver å si, også - det ene utelukker ikke det andre. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du sier at du snakker til døve ører. Jeg synes jeg langt på vei anerkjenner mange av bekymringene og innvendingene dine, og hvis det ikke virker sånn, har jeg åpenbart ikke uttrykt meg godt nok, det beklager jeg.

Selvsagt skal vi følge med på hva ungene gjør, men vi skal ikke invadere privatlivet deres på alle fronter. Ved å drive knallhard overvåking skaper vi mistillit. Selvsagt skal vi jobbe utrettelig for å motarbeide mobbing. Men jeg mener altså at det er roten av problemet vi må komme til livs, ikke symptomet. Og jeg ser altså på en del av nettmobbingen som et symptom.

For ordens skyld har jeg selv grepet inn flere ganger i mobbesaker, også på nett. Jeg lever i dette daglig. Jeg vet en del om dette. Derfor synes jeg det er litt synd at du velger å svare på kommentaren min som du gjør - å si at jeg har døve ører bare fordi jeg ikke er udelt enig med deg i hvordan dette bør løses, er ikke akkurat noe som bedrer debatten.

Beklager, disse døve ørene var ikke direkte rettet mot deg, men en generell kommentar.

Man trenger ikke invadere. Man kan være der, skape trygghet ved at barna/ungdommene vet at man kan se og forstå.

Nettmobbing kan godt være et symptom, men mens man jobber med kuren må man også behandle symptomene.

Merkelige argumenetr du bruker ved tanke på at du startet med å fortelle hvor fryktelig skummelt det er med facebook og at du ikke vil melde deg inn.

Du er mer opptatt av å beskytte deg selv enn ungene, er det inntrykket jeg sitter igjen med.

''Merkelige argumenetr du bruker ved tanke på at du startet med å fortelle hvor fryktelig skummelt det er med facebook og at du ikke vil melde deg inn. Du er mer opptatt av å beskytte deg selv enn ungene, er det inntrykket jeg sitter igjen med.''

Voldsomt til anklager. Har du vondt i hodet?

Det er dine ord at jeg synes det er fryktelig skummelt. Men det er helt klart et system som har så dårlig personvern og så pill råtne holdninger til sine brukere at jeg ikke ønsker å være en del av det. I tillegg har jeg null interesse for det meste av det som foregår der. Men som jeg har nevt noen ganger, vil jeg ved behov opprette en NN-trynekonto.

Hvorfor skulle jeg ikke tillate mine barn å gjøre andre valg enn meg? Og hvorfor, om jeg først har tillatt barna å ha en trynekonto, skulle jeg overvåke dem? Eller overvåke dem på andre nettsamfunn?

Jeg velger å ikke overvåke mine barn fordi jeg vet at de har en langt større trygghet i en fortrolig tillit til oss foreldre enn i noen overvåkning jeg kan bedrive. Overvåkning gir ikke stort mer enn en falsk trygghet og følelse av å være flinke for foreldrene. Derimot bidrar det til at foreldrene blir de siste barna vil komme til når det blåser opp.

Barn som kontrolleres og overvåkes for mye lærer seg raskt og snike seg rundt og trekke seg unna.

mvh

''Jeg er tvert imot enig med PieLill i at det blir som å kreve å lese dagboka til ungdommene, noe som er en grov krenkelse av privatlivet''

Ja, hvis de skriver dagbok på facebook ja og hvis de gjør det er det kanskje greit å få advart dem.

''

Ja, hvis de skriver dagbok på facebook ja og hvis de gjør det er det kanskje greit å få advart dem. ''

De av Facebookvennene mine som driver med denslags er nærmest uten unntak i alderen 40+.

''

Ja, hvis de skriver dagbok på facebook ja og hvis de gjør det er det kanskje greit å få advart dem. ''

De av Facebookvennene mine som driver med denslags er nærmest uten unntak i alderen 40+.

''De av Facebookvennene mine som driver med denslags er nærmest uten unntak i alderen 40+.''

Hehe, det har du rett i. Flere av "mine" forteller daglig at de sitter på bussen, lager middag eller skal/har gått tur etter middag osv. Har slått av "news feed" på flere av disse, men av og til må jeg nesten kikke innom profilen deres; er nesten fascinert.

Det er ikke nazi eller stazi å ha oversikt over hva ungene gjør på nettet. Man trenger absolutt ikke å invadere dem selv om man har brukernavn og passord, det kan faktisk også være en god trygghet for ungene å vite at man er der, har muligheten, til å finne ut disse vanskelige tingene som man ikke greier å snakke om.

Jeg har ikke tenkt å si noe mer, vi er totalt grunnleggende uenige om hva barn trenger av oppfølging. Jeg håper inderlig at du lykkes i din strategi når så veldig mange har mislyktes før deg.

''Det er ikke nazi eller stazi å ha oversikt over hva ungene gjør på nettet. Man trenger absolutt ikke å invadere dem selv om man har brukernavn og passord, det kan faktisk også være en god trygghet for ungene å vite at man er der, har muligheten, til å finne ut disse vanskelige tingene som man ikke greier å snakke om.''

Mine barn ville oppfattet overvåkning og krav om passord som stazimetoder om de kunne det ordet.

Hvor i hele vide verden tar du det fra at man ikke kan være der for barna uten å kreve mulighet til full overvåkning? (Ja, det er det krav om brukernavn og passord innebærer.)

Det er fullt mulig å være 110% til stedet i barns liv uten å gjøre det gjennom overvåkning og kontroll som skyver barna vekk.

''Jeg har ikke tenkt å si noe mer, vi er totalt grunnleggende uenige om hva barn trenger av oppfølging. Jeg håper inderlig at du lykkes i din strategi når så veldig mange har mislyktes før deg.''

Ja, for barn og ungdom som utsettes for misstillit, kontroll og overvåkning, går det alltid bra med...

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...