Har ikke råd til bolig?

[Gjest Elextra]

Jeg slutter aldri å forundre meg over slike artikler:

http://www.aftenposten.no/bolig/boligokonomi/article4239891.ece

Når ble de en menneskerett å kunne kjøpe seg en treroms leilighet i Oslo Sentrum når man er helt nytudannet? Klarer ikke synes synd på fyren.

Jeg høres vel ut som en gammel tante (og det er jeg jo...), og vel er boligprisene på et annet nivå i dag. Men jeg kjente i hvertfall få som hadde råd til å kjøpe seg leiighet rett etter studier, og enda færre som kunne kjøpe seg treroms i sentrum.

[Gjest dårlig eksempel]

Jeg er enig i at eksempelet de bruker i artikkelen, er dårlig, og derfor kommer poenget dårlig frem.

Problemet er at 10% (og 20% som det foreslås) egenkapital kan være vanskelig å skaffe også for folk som har jobbet en liten stund, som ikke forventer treroms leilighet til en person alene, og som godtar litt reisevei.

Og at de høye boligprisene gjør at folk med en del studeielån og normal / ikke så høy inntekt (innen skole / helsesektor osv) må pendle langt til arbeidsstedene sentralt i Oslo.

Så det er fint man setter fokus på utviklingen, men at de kunne funnet bedre eksempel i artikkelen..

[Gjest Elextra]

Jeg er enig i at eksempelet de bruker i artikkelen, er dårlig, og derfor kommer poenget dårlig frem.

Problemet er at 10% (og 20% som det foreslås) egenkapital kan være vanskelig å skaffe også for folk som har jobbet en liten stund, som ikke forventer treroms leilighet til en person alene, og som godtar litt reisevei.

Og at de høye boligprisene gjør at folk med en del studeielån og normal / ikke så høy inntekt (innen skole / helsesektor osv) må pendle langt til arbeidsstedene sentralt i Oslo.

Så det er fint man setter fokus på utviklingen, men at de kunne funnet bedre eksempel i artikkelen..

''Problemet er at 10% (og 20% som det foreslås) egenkapital kan være vanskelig å skaffe ''

Skjønner det, men jeg synes i hvertfall 10 % er et fornuftig minstekrav. Såpass kan boligmarkedet fort svinge. Fortvilende å tape i boligmarkedet uansett, men ekstra ille må det være når du da skylder banken mer enn leiligheten er verd.

[Gjest GA]

jeg skjønner heller ikke helt at det er så mye verre nå enn før. Hvis man sammenligner med f.eks 50-tallet var det jo slett ikke bedre før?

Husker mora mi fortalte at de leide et ombygd hønsehus en vinter der det var så kaldt at håret frøys fast i veggen om natta - dette var vel ca 1952.

Så nyoppussa treroms i Oslo rett etter at man er ferdig med studiene er slett ikke en menneskerett.

Ser de fraråder å ta opp studielån også, hva skal studentene leve av da? Mor og Far sitt bidrag?

[Gjest dårlig eksempel]

jeg skjønner heller ikke helt at det er så mye verre nå enn før. Hvis man sammenligner med f.eks 50-tallet var det jo slett ikke bedre før?

Husker mora mi fortalte at de leide et ombygd hønsehus en vinter der det var så kaldt at håret frøys fast i veggen om natta - dette var vel ca 1952.

Så nyoppussa treroms i Oslo rett etter at man er ferdig med studiene er slett ikke en menneskerett.

Ser de fraråder å ta opp studielån også, hva skal studentene leve av da? Mor og Far sitt bidrag?

Når det gjelder sammenligning for hvordan det var for 60 år siden, så kommer det an på hva man sammenligner. En ung familie hadde det nok mye tøffere, og måtte klare seg på færre kvadrat og med mye lavere standard enn i dag.

Men en ung nyutdannet lærer eller sykepleier eller hjelpepleier kunne på sin inntekt skaffe seg en ettroms i gåavstand til arbeidsplassen, og så i Oslo vest. Og det er ikke like enkelt i dag..

Og ang artikkelen, så hadde Aftenposten tatt med denne personen til denne visningen, han hadde ikke tenkt å gå på den selv.. Det gjør eksempelet enda dårligere..

[petter smart]

Problemet er jo ikke at han ikke har råd til leiligheten, det ville han helt sikkert hatt dersom han fikk lån. Problemet er at han ikke får lån fordi han ikke har spart opp flere hundre tusen kroner.

Bankene burde kun sett på betalingsevne, dvs hvor mye en tjener og forbruk. Dersom en har nok til overs til å betjene et gitt lån med en "normal" rentesats, så bør en få dette lånet. Selv om en ikke nødvendigvis har spart seg opp egenkapital.

Det er jo et poeng at de som skal etablere seg for første gang sjelden har kunnet spare opp penger. Leieutgiftene er ofte så høye at en ikke klarer å spare stort. Og samtidig øker husprisene. Da ender en fort opp med å aldri få kjøpt sitt eget. Selv om en tjener nok penger til å betjene lånet.

[laban]

Når det gjelder sammenligning for hvordan det var for 60 år siden, så kommer det an på hva man sammenligner. En ung familie hadde det nok mye tøffere, og måtte klare seg på færre kvadrat og med mye lavere standard enn i dag.

Men en ung nyutdannet lærer eller sykepleier eller hjelpepleier kunne på sin inntekt skaffe seg en ettroms i gåavstand til arbeidsplassen, og så i Oslo vest. Og det er ikke like enkelt i dag..

Og ang artikkelen, så hadde Aftenposten tatt med denne personen til denne visningen, han hadde ikke tenkt å gå på den selv.. Det gjør eksempelet enda dårligere..

Det var svært begrenset hva som ble omsatt fritt av leiligheter i Oslo for 60 år siden. Boligmarkedet var helt annerledes, og det var ikke vanlig å være selveier av byleiligheter.

Én ting som har blitt bedre, er at det ikke lenger er standard med betaling av tusenvis "under bordet". Jeg vet om folk som averterte ut en enkel leilighet i Oslo til leie i tiden før boligmarkedet ble sluppet løs, og da var det ingen sjeldenhet at det lå pengesedler i svarkonvoluttene.

[Gjest Elextra]

Problemet er jo ikke at han ikke har råd til leiligheten, det ville han helt sikkert hatt dersom han fikk lån. Problemet er at han ikke får lån fordi han ikke har spart opp flere hundre tusen kroner.

Bankene burde kun sett på betalingsevne, dvs hvor mye en tjener og forbruk. Dersom en har nok til overs til å betjene et gitt lån med en "normal" rentesats, så bør en få dette lånet. Selv om en ikke nødvendigvis har spart seg opp egenkapital.

Det er jo et poeng at de som skal etablere seg for første gang sjelden har kunnet spare opp penger. Leieutgiftene er ofte så høye at en ikke klarer å spare stort. Og samtidig øker husprisene. Da ender en fort opp med å aldri få kjøpt sitt eget. Selv om en tjener nok penger til å betjene lånet.

Se mitt svar til "dårlig eksempel" nedenfor.

[Gjest altfor store forventninger]

Jeg er enig i at unge mennesker ofte har altfor store forventninger. Man må regne med at de første 8-10 årene må man leie leilighet, ikke kjøpe, til man har klart å spare opp et minimum. Man må kanskje også godta å flytte på seg, og bo i distriktene, framfor i sentrum, de første årene.

[Gjest altfor store forventninger]

Jeg er enig i at unge mennesker ofte har altfor store forventninger. Man må regne med at de første 8-10 årene må man leie leilighet, ikke kjøpe, til man har klart å spare opp et minimum. Man må kanskje også godta å flytte på seg, og bo i distriktene, framfor i sentrum, de første årene.

Når det er sagt, så syns jeg også at stat og kommune kunne legge til rette for at det bygges mer utleieboliger, slik det er vanlig i mange land.

[PieLill]

Enig i at eksempelet ikke var det beste.

Vet ikke hvordan det var da du skulle etablere deg. Men for mitt vedkommende kunne man da spare penger ved å leie. Nå koster det ofte mer å leie enn om man skulle betjene et lån som fullfinansierer den samme boligen.

Husleien kunne betjenes med ca en tredel av studielånet.

I den sammenhengen kan jeg utmerket godt se det urimelige i å kreve egenkapital. Stiger boligprisene mer enn man klarer å spare til egenkapital, kan man etter år med sparing stille svakere på boligmarkedet enn man gjorde i utgangspunktet.

En av årsakene til at boligprisene har steget hinsidiges det meste av fornuft i mange byer er mangelen på rimelige studentboliger og andre utleieboliger med enkel standard og overkommelig leie.

Utleieprisene er noen steder så høye at fulltidsatte aleneforsørger i et lavtlønnsyrke ikke kan klare seg uten kunstig åndedrett i form av f.eks. bostøtte. Selv om kravene til boligen er kjemisk renset for snobberi.

Hadde det blitt satset på hybler og små leiligheter med enkel standard og overkommelig leiepris ville både leie- og eiemarkedet roet seg.

mvh

[PieLill]

jeg skjønner heller ikke helt at det er så mye verre nå enn før. Hvis man sammenligner med f.eks 50-tallet var det jo slett ikke bedre før?

Husker mora mi fortalte at de leide et ombygd hønsehus en vinter der det var så kaldt at håret frøys fast i veggen om natta - dette var vel ca 1952.

Så nyoppussa treroms i Oslo rett etter at man er ferdig med studiene er slett ikke en menneskerett.

Ser de fraråder å ta opp studielån også, hva skal studentene leve av da? Mor og Far sitt bidrag?

Men de betalte sikkert ikke 8/10 av inntekten i husleie.

mvh

[PieLill]

Det var svært begrenset hva som ble omsatt fritt av leiligheter i Oslo for 60 år siden. Boligmarkedet var helt annerledes, og det var ikke vanlig å være selveier av byleiligheter.

Én ting som har blitt bedre, er at det ikke lenger er standard med betaling av tusenvis "under bordet". Jeg vet om folk som averterte ut en enkel leilighet i Oslo til leie i tiden før boligmarkedet ble sluppet løs, og da var det ingen sjeldenhet at det lå pengesedler i svarkonvoluttene.

Før helseforetakenes inntog disponerte sykehusene blant annet i Oslo en stor andel rimelige leiligheter som ble leid ut til ansatte.

Med nye sykehuseiere har disse forsvunnet uten at f.eks. sykepleiere har fått en lønnsøkning tilsvarende økningen i boligpriser.

mvh

[Gjest Elextra]

Enig i at eksempelet ikke var det beste.

Vet ikke hvordan det var da du skulle etablere deg. Men for mitt vedkommende kunne man da spare penger ved å leie. Nå koster det ofte mer å leie enn om man skulle betjene et lån som fullfinansierer den samme boligen.

Husleien kunne betjenes med ca en tredel av studielånet.

I den sammenhengen kan jeg utmerket godt se det urimelige i å kreve egenkapital. Stiger boligprisene mer enn man klarer å spare til egenkapital, kan man etter år med sparing stille svakere på boligmarkedet enn man gjorde i utgangspunktet.

En av årsakene til at boligprisene har steget hinsidiges det meste av fornuft i mange byer er mangelen på rimelige studentboliger og andre utleieboliger med enkel standard og overkommelig leie.

Utleieprisene er noen steder så høye at fulltidsatte aleneforsørger i et lavtlønnsyrke ikke kan klare seg uten kunstig åndedrett i form av f.eks. bostøtte. Selv om kravene til boligen er kjemisk renset for snobberi.

Hadde det blitt satset på hybler og små leiligheter med enkel standard og overkommelig leiepris ville både leie- og eiemarkedet roet seg.

mvh

''Vet ikke hvordan det var da du skulle etablere deg. Men for mitt vedkommende kunne man da spare penger ved å leie. Nå koster det ofte mer å leie enn om man skulle betjene et lån som fullfinansierer den samme boligen.''

Jeg synes ikke det er så rart at det koster mer å leie enn å betjene lån for å fullfinansiere samme bolig - det synes jeg er helt naturlig. Hvis det ikke var slik, ville jo boligeier måtte sponse leietaker.

''

Husleien kunne betjenes med ca en tredel av studielånet.''

Levde selv på studielån i flere år, og hadde på ingen måte råd til å kjøpe leilighet på den tiden (hadde vel litt risikoaversjon også). Som så mange andre leide jeg en leilighet sammen med andre.

''

I den sammenhengen kan jeg utmerket godt se det urimelige i å kreve egenkapital. Stiger boligprisene mer enn man klarer å spare til egenkapital, kan man etter år med sparing stille svakere på boligmarkedet enn man gjorde i utgangspunktet.''

Og kjøper man leilighet uten egenkapital og boligprisene synker sitter man igjen med netto gjeld, dvs. mer gjeld enn leiligheten er verd. Om renten samtidig stiger skal man ha veldig høy inntekt for ikke å havne i uføre.

Utleieprisene er noen steder så høye at fulltidsatte aleneforsørger i et lavtlønnsyrke ikke kan klare seg uten kunstig åndedrett i form av f.eks. bostøtte. Selv om kravene til boligen er kjemisk renset for snobberi.

Hadde det blitt satset på hybler og små leiligheter med enkel standard og overkommelig leiepris ville både leie- og eiemarkedet roet seg.''

[Gjest Elextra]

''Vet ikke hvordan det var da du skulle etablere deg. Men for mitt vedkommende kunne man da spare penger ved å leie. Nå koster det ofte mer å leie enn om man skulle betjene et lån som fullfinansierer den samme boligen.''

Jeg synes ikke det er så rart at det koster mer å leie enn å betjene lån for å fullfinansiere samme bolig - det synes jeg er helt naturlig. Hvis det ikke var slik, ville jo boligeier måtte sponse leietaker.

''

Husleien kunne betjenes med ca en tredel av studielånet.''

Levde selv på studielån i flere år, og hadde på ingen måte råd til å kjøpe leilighet på den tiden (hadde vel litt risikoaversjon også). Som så mange andre leide jeg en leilighet sammen med andre.

''

I den sammenhengen kan jeg utmerket godt se det urimelige i å kreve egenkapital. Stiger boligprisene mer enn man klarer å spare til egenkapital, kan man etter år med sparing stille svakere på boligmarkedet enn man gjorde i utgangspunktet.''

Og kjøper man leilighet uten egenkapital og boligprisene synker sitter man igjen med netto gjeld, dvs. mer gjeld enn leiligheten er verd. Om renten samtidig stiger skal man ha veldig høy inntekt for ikke å havne i uføre.

Utleieprisene er noen steder så høye at fulltidsatte aleneforsørger i et lavtlønnsyrke ikke kan klare seg uten kunstig åndedrett i form av f.eks. bostøtte. Selv om kravene til boligen er kjemisk renset for snobberi.

Hadde det blitt satset på hybler og små leiligheter med enkel standard og overkommelig leiepris ville både leie- og eiemarkedet roet seg.''

De siste tre avsnittene var sitat fra ditt (PieLills) innlegg og skulle ikke vært med

[PieLill]

''Vet ikke hvordan det var da du skulle etablere deg. Men for mitt vedkommende kunne man da spare penger ved å leie. Nå koster det ofte mer å leie enn om man skulle betjene et lån som fullfinansierer den samme boligen.''

Jeg synes ikke det er så rart at det koster mer å leie enn å betjene lån for å fullfinansiere samme bolig - det synes jeg er helt naturlig. Hvis det ikke var slik, ville jo boligeier måtte sponse leietaker.

''

Husleien kunne betjenes med ca en tredel av studielånet.''

Levde selv på studielån i flere år, og hadde på ingen måte råd til å kjøpe leilighet på den tiden (hadde vel litt risikoaversjon også). Som så mange andre leide jeg en leilighet sammen med andre.

''

I den sammenhengen kan jeg utmerket godt se det urimelige i å kreve egenkapital. Stiger boligprisene mer enn man klarer å spare til egenkapital, kan man etter år med sparing stille svakere på boligmarkedet enn man gjorde i utgangspunktet.''

Og kjøper man leilighet uten egenkapital og boligprisene synker sitter man igjen med netto gjeld, dvs. mer gjeld enn leiligheten er verd. Om renten samtidig stiger skal man ha veldig høy inntekt for ikke å havne i uføre.

Utleieprisene er noen steder så høye at fulltidsatte aleneforsørger i et lavtlønnsyrke ikke kan klare seg uten kunstig åndedrett i form av f.eks. bostøtte. Selv om kravene til boligen er kjemisk renset for snobberi.

Hadde det blitt satset på hybler og små leiligheter med enkel standard og overkommelig leiepris ville både leie- og eiemarkedet roet seg.''

''Jeg synes ikke det er så rart at det koster mer å leie enn å betjene lån for å fullfinansiere samme bolig - det synes jeg er helt naturlig. Hvis det ikke var slik, ville jo boligeier måtte sponse leietaker.''

Om man kjøper betaler man rente til banken og avdrag til seg selv. I et stabilt boligmarked vil man kunne få tilbake alt man har betalt i avdrag ved salg. Etter at boligen er nedbetalt kan man fortsatt få leieinntekter. Man kan dermed ikke si at en utleier vil subsidiere en leietaker om leien ligger under summen for renter og avdrag på en fullfinansiert bolig.

Uansett blir det feil at man ikke skal få ta et lån som kan gi boligutgifter på f.eks. 14.000,- per mnd, mens man betjener en husleie på f.eks. 19.000,-.

Jo det er en risiko ved å kjøpe. Men med de utleietilstandene som hersker i de større byene, er det jammen risikabelt å leie også, både på kort og lang sikt.

''Levde selv på studielån i flere år, og hadde på ingen måte råd til å kjøpe leilighet på den tiden (hadde vel litt risikoaversjon også). Som så mange andre leide jeg en leilighet sammen med andre.''

Jeg leide også under studietiden og hadde ingen ønsker om å kjøpe. Leien på en komfortabel hybelleilighet utgjorde ca 1/3 av studielånet. I dag ville noe tilsvarende på samme studiested kostet omtrent 3/4 av studielånet eller mer.

''Og kjøper man leilighet uten egenkapital og boligprisene synker sitter man igjen med netto gjeld, dvs. mer gjeld enn leiligheten er verd. Om renten samtidig stiger skal man ha veldig høy inntekt for ikke å havne i uføre.''

Det er sluttsummen som knekker deg, ikke graden av egenkapital. Har man god egenkapital men låner f.eks. 5 ganger årsintekt ligger man mye tynnere an enn om man har null egenkapital og låner 2 ganger årsinntekten.

Det er betalingsevnen som får lånet nedbetalt. ikke egenkapitalen.

Jeg er som sagt enig i at eksempelet i artikkelen ikke var det beste. Og jeg kan også være enig i at en del unge stiller for høye krav.

Men hvor finner man den enkle hybelen eller leiligheten, med lav, men levelig standard, som gjør det økonomisk fornuftig å leie for å spare opp penger i stedet for å kjøpe uten egenkapital.

Det øyeblikket det koster mer i månedlige utgifter å leie enn å eie, samme hvor lite kravstor man er, er det ikke lengre en luksus å kjøpe eget, men en økonomisk nødvendighet. Nå er leiemarkedet slik i de store byene at man kan gå ned i utgifter og opp i boligstandard ved å kjøpe.

Veien å gå for å temme boligmarkedet er flere rimelige studentboliger og andre utleieboliger, ikke høyere krav til egenkapital.

mvh

[jubalong70]

Helt enig med deg.

[PieLill]

Når det gjelder sammenligning for hvordan det var for 60 år siden, så kommer det an på hva man sammenligner. En ung familie hadde det nok mye tøffere, og måtte klare seg på færre kvadrat og med mye lavere standard enn i dag.

Men en ung nyutdannet lærer eller sykepleier eller hjelpepleier kunne på sin inntekt skaffe seg en ettroms i gåavstand til arbeidsplassen, og så i Oslo vest. Og det er ikke like enkelt i dag..

Og ang artikkelen, så hadde Aftenposten tatt med denne personen til denne visningen, han hadde ikke tenkt å gå på den selv.. Det gjør eksempelet enda dårligere..

''Når det gjelder sammenligning for hvordan det var for 60 år siden, så kommer det an på hva man sammenligner. En ung familie hadde det nok mye tøffere, og måtte klare seg på færre kvadrat og med mye lavere standard enn i dag.''

Du har et poeng.

Dessuten hadde en ung familie i etterkrigstiden en mulighet til å jobbe seg _oppover_ om de tålte å ha det smått en stund. For de som ikke får seg jobb utenfor de store byene og ikke har mams og paps som kan stille opp, blir dagens boligmarked en økonomisk felle.

mvh

[Gjest Elextra]

''Jeg synes ikke det er så rart at det koster mer å leie enn å betjene lån for å fullfinansiere samme bolig - det synes jeg er helt naturlig. Hvis det ikke var slik, ville jo boligeier måtte sponse leietaker.''

Om man kjøper betaler man rente til banken og avdrag til seg selv. I et stabilt boligmarked vil man kunne få tilbake alt man har betalt i avdrag ved salg. Etter at boligen er nedbetalt kan man fortsatt få leieinntekter. Man kan dermed ikke si at en utleier vil subsidiere en leietaker om leien ligger under summen for renter og avdrag på en fullfinansiert bolig.

Uansett blir det feil at man ikke skal få ta et lån som kan gi boligutgifter på f.eks. 14.000,- per mnd, mens man betjener en husleie på f.eks. 19.000,-.

Jo det er en risiko ved å kjøpe. Men med de utleietilstandene som hersker i de større byene, er det jammen risikabelt å leie også, både på kort og lang sikt.

''Levde selv på studielån i flere år, og hadde på ingen måte råd til å kjøpe leilighet på den tiden (hadde vel litt risikoaversjon også). Som så mange andre leide jeg en leilighet sammen med andre.''

Jeg leide også under studietiden og hadde ingen ønsker om å kjøpe. Leien på en komfortabel hybelleilighet utgjorde ca 1/3 av studielånet. I dag ville noe tilsvarende på samme studiested kostet omtrent 3/4 av studielånet eller mer.

''Og kjøper man leilighet uten egenkapital og boligprisene synker sitter man igjen med netto gjeld, dvs. mer gjeld enn leiligheten er verd. Om renten samtidig stiger skal man ha veldig høy inntekt for ikke å havne i uføre.''

Det er sluttsummen som knekker deg, ikke graden av egenkapital. Har man god egenkapital men låner f.eks. 5 ganger årsintekt ligger man mye tynnere an enn om man har null egenkapital og låner 2 ganger årsinntekten.

Det er betalingsevnen som får lånet nedbetalt. ikke egenkapitalen.

Jeg er som sagt enig i at eksempelet i artikkelen ikke var det beste. Og jeg kan også være enig i at en del unge stiller for høye krav.

Men hvor finner man den enkle hybelen eller leiligheten, med lav, men levelig standard, som gjør det økonomisk fornuftig å leie for å spare opp penger i stedet for å kjøpe uten egenkapital.

Det øyeblikket det koster mer i månedlige utgifter å leie enn å eie, samme hvor lite kravstor man er, er det ikke lengre en luksus å kjøpe eget, men en økonomisk nødvendighet. Nå er leiemarkedet slik i de store byene at man kan gå ned i utgifter og opp i boligstandard ved å kjøpe.

Veien å gå for å temme boligmarkedet er flere rimelige studentboliger og andre utleieboliger, ikke høyere krav til egenkapital.

mvh

Kan undres litt på om du leste alt jeg skrev. Orker ikke utdype igjen/nærmere, så tror bare det må konstateres at vi er uenige.

[PieLill]

Kan undres litt på om du leste alt jeg skrev. Orker ikke utdype igjen/nærmere, så tror bare det må konstateres at vi er uenige.

Jo, det kommer nok av uenighet og ikke manglende lesing fra min side.

mvh