Har du sett repotasjene fra Utøya idag?

[Gjest ambrose]

Personlig har jeg ikke orket.

[cathlin]

Nei, jeg har ikke fulgt med på nyheter på år og dag. Fikk overdose Utøya for lenge siden, desverre. Orker ikke å bade i tragedie til hverdags, hvis jeg ikke må. Syns det er nok det som allerede er. Men det er fint at andre orker, og hvis jeg måtte så ville jeg vel forholdt meg mer til det.

[Gjest ambrose]

Nei, jeg har ikke fulgt med på nyheter på år og dag. Fikk overdose Utøya for lenge siden, desverre. Orker ikke å bade i tragedie til hverdags, hvis jeg ikke må. Syns det er nok det som allerede er. Men det er fint at andre orker, og hvis jeg måtte så ville jeg vel forholdt meg mer til det.

Tenker akkurat det samme som deg.

[cathlin]

Tenker akkurat det samme som deg.

Nå trenger vi at det skjer mer hyggelige og gode ting.

[hidi, the scorpion]

''Personlig har jeg ikke orket.''

Ikke jeg heller. Leser heller _aldri_ noen artikler om gjerningsmannen.

Leser avogtil om hva ofrene har å si, men det gjør forferdelig vondt hver gang. Tenker mye på alle som ble berørt, ofrenes familie, venner, og alle som var modige nok til å hjelpe med livet som innsats.

Glemme kommer jeg _aldri_til å gjøre. En av mine nærmeste var hjelpearbeider(nevner ikke organisasjonen),og det var en knalltøff belastning for vedkommende. Hvor ille, er det ikke da for de nærmeste.Ufattelig.

[Spenol(1)]

Nei, nå må jeg skjerme meg selv.

Hvordan klarer krisepsykiaterne denne jobben ? lurer jeg på. Har de noen gode teknikker å lære bort?

[Gjest ambrose]

Nå trenger vi at det skjer mer hyggelige og gode ting.

Det er hyggelig at du har kjøpt deg skinnjakke f.eks

[Lillemus]

Nei, jeg orker ikke se mer dyrking av det som skjedde. Jeg skjønner at de pårørende og overlevende trenger å bearbeide det som har skjedd, men for mange av oss andre ble det mer enn nok den første mnd etter tragedien.

[Helmi]

Nei. Jeg byttet kanal.

[cathlin]

Det er hyggelig at du har kjøpt deg skinnjakke f.eks

Skinnjakker til folket!

[Gjest ambrose]

Nei, jeg orker ikke se mer dyrking av det som skjedde. Jeg skjønner at de pårørende og overlevende trenger å bearbeide det som har skjedd, men for mange av oss andre ble det mer enn nok den første mnd etter tragedien.

Dyrking er riktig ord, mener jeg også.

Får bare håpe det blir med denne ene dagen. Men tviler på det..

[Mrs D]

Nei, det orket jeg rett og slett ikke.

[Gjest nei og atter nei orkerikke]

Orker rett og slett ikke mer av tragedien på Utøya, så vidt jeg gadd å lese dette innlegget....

[morsan]

Jeg så på et innslag på nyhetene, og jeg er glad jeg gjorde det, for det første som slo meg var: Så glissen skogen var, og hvor utrolig åpent det var der!

Denne viten gjør at jeg tenker litt annerledes nå enn før om det å kunne gjemme seg på øya - vegetasjonen ser jo så tett ut på flyfoto.

Senere leste jeg Kjetil Østlis artikkel i Aftenposten om akkurat det samme:

''«Utøya er så liten at man nå aner drapsmannens rekkevidde»

At en drapsmann på menneskejakt greide å drepe 69 på Utøya, er mer forklarlig når man ser øya. At over 500 unnslapp, er et mysterium.''

''Vi går stien rundt. Det tar 20 minutter. Så liten er øya. Så mye mindre enn på TV. Så liten at man nå aner morderens rekkevidde.

Langs Kjærlighetsstien stuper 10 meters klipper ned mot vannet. I lyset ser man steiner rett under vannflaten. Vi diskuterer mulige gjemmesteder og finner flere under klippene. Så sier en: –Det bare virker slik. Se fra stien på andre siden. Du ser alt som rører seg. De var levende mål.

Ingen gjemmesteder

Det gjentar seg over hele øya. Gjemmestedene er optiske bedrag. Og man skjønner nå hvorfor så mange overlevende sa de måtte presse seg så langt inn i grotter og fjellhyller som mulig. Vi går inn i furuskogen. På flyfoto ser den tung og tett ut. Det er den ikke. Den er glissen, preget av nakne stammer som ikke skjuler noen, selv ikke de tynneste barna som løp for livet etter ly. Vi går inn i tett kratt og buskas. Men ser stier gå rett bak. Kjenner man ikke øya ut og inn, er hvert gjemmested få meter fra nærmeste sti. Det finnes ikke spindelvev. Som om alle ruter er forsøkt, løpt gjennom, forsøkt og forkastet. Da blir det tydelig. Morderen hadde ikke bare et overtak. Han hadde dem i sin makt.''

http://www.aftenposten.no/nyheter/22juli/article4245667.ece

[Gjest ambrose]

Jeg så på et innslag på nyhetene, og jeg er glad jeg gjorde det, for det første som slo meg var: Så glissen skogen var, og hvor utrolig åpent det var der!

Denne viten gjør at jeg tenker litt annerledes nå enn før om det å kunne gjemme seg på øya - vegetasjonen ser jo så tett ut på flyfoto.

Senere leste jeg Kjetil Østlis artikkel i Aftenposten om akkurat det samme:

''«Utøya er så liten at man nå aner drapsmannens rekkevidde»

At en drapsmann på menneskejakt greide å drepe 69 på Utøya, er mer forklarlig når man ser øya. At over 500 unnslapp, er et mysterium.''

''Vi går stien rundt. Det tar 20 minutter. Så liten er øya. Så mye mindre enn på TV. Så liten at man nå aner morderens rekkevidde.

Langs Kjærlighetsstien stuper 10 meters klipper ned mot vannet. I lyset ser man steiner rett under vannflaten. Vi diskuterer mulige gjemmesteder og finner flere under klippene. Så sier en: –Det bare virker slik. Se fra stien på andre siden. Du ser alt som rører seg. De var levende mål.

Ingen gjemmesteder

Det gjentar seg over hele øya. Gjemmestedene er optiske bedrag. Og man skjønner nå hvorfor så mange overlevende sa de måtte presse seg så langt inn i grotter og fjellhyller som mulig. Vi går inn i furuskogen. På flyfoto ser den tung og tett ut. Det er den ikke. Den er glissen, preget av nakne stammer som ikke skjuler noen, selv ikke de tynneste barna som løp for livet etter ly. Vi går inn i tett kratt og buskas. Men ser stier gå rett bak. Kjenner man ikke øya ut og inn, er hvert gjemmested få meter fra nærmeste sti. Det finnes ikke spindelvev. Som om alle ruter er forsøkt, løpt gjennom, forsøkt og forkastet. Da blir det tydelig. Morderen hadde ikke bare et overtak. Han hadde dem i sin makt.''

http://www.aftenposten.no/nyheter/22juli/article4245667.ece

Jeg har lest litt av det, men jeg har ikke orket å lese det skikkelig. Det byr meg rett og slett i mot... og jeg så alt som var av det jeg kunne finne om saken fra bomba smalt til Breivik ble fengslet. Jeg ble liksom ikke mett av historiene de overlevende fortalte, og jeg ønsket at pressen hadde kommet dit da.. Men nå orker jeg rett og slett ikke å forhholde meg til det. Det suger energi.

[Gjest holaa]

Jeg har sluttet å klikke meg inn på ting som har med denne tragedien å gjøre.

[ekte nick]

Jeg så på et innslag på nyhetene, og jeg er glad jeg gjorde det, for det første som slo meg var: Så glissen skogen var, og hvor utrolig åpent det var der!

Denne viten gjør at jeg tenker litt annerledes nå enn før om det å kunne gjemme seg på øya - vegetasjonen ser jo så tett ut på flyfoto.

Senere leste jeg Kjetil Østlis artikkel i Aftenposten om akkurat det samme:

''«Utøya er så liten at man nå aner drapsmannens rekkevidde»

At en drapsmann på menneskejakt greide å drepe 69 på Utøya, er mer forklarlig når man ser øya. At over 500 unnslapp, er et mysterium.''

''Vi går stien rundt. Det tar 20 minutter. Så liten er øya. Så mye mindre enn på TV. Så liten at man nå aner morderens rekkevidde.

Langs Kjærlighetsstien stuper 10 meters klipper ned mot vannet. I lyset ser man steiner rett under vannflaten. Vi diskuterer mulige gjemmesteder og finner flere under klippene. Så sier en: –Det bare virker slik. Se fra stien på andre siden. Du ser alt som rører seg. De var levende mål.

Ingen gjemmesteder

Det gjentar seg over hele øya. Gjemmestedene er optiske bedrag. Og man skjønner nå hvorfor så mange overlevende sa de måtte presse seg så langt inn i grotter og fjellhyller som mulig. Vi går inn i furuskogen. På flyfoto ser den tung og tett ut. Det er den ikke. Den er glissen, preget av nakne stammer som ikke skjuler noen, selv ikke de tynneste barna som løp for livet etter ly. Vi går inn i tett kratt og buskas. Men ser stier gå rett bak. Kjenner man ikke øya ut og inn, er hvert gjemmested få meter fra nærmeste sti. Det finnes ikke spindelvev. Som om alle ruter er forsøkt, løpt gjennom, forsøkt og forkastet. Da blir det tydelig. Morderen hadde ikke bare et overtak. Han hadde dem i sin makt.''

http://www.aftenposten.no/nyheter/22juli/article4245667.ece

Nå er jo mange blader falt av trærne. I juli var buskaset tettere og skogen mindre glissen.

Men selvsagt, det var utrolig vanskelig å gjemme seg uansett, og utrolig at så mange overlevde.

[morsan]

Nå er jo mange blader falt av trærne. I juli var buskaset tettere og skogen mindre glissen.

Men selvsagt, det var utrolig vanskelig å gjemme seg uansett, og utrolig at så mange overlevde.

Det er ikke sååå mye blader som er borte at det endrer det totale inntrykke i svært stor grad.