Parfymeallergi og offentlige rom.

[Gjest tilbesvær]

Slik er det for mange barn og voksne, noen kan ikke bevege seg i det offentlige rom i det hele tatt.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7227742

[Gjest luftslott]

Det er mange arenaer jeg holder meg unna for å unngå å få reaksjoner. Fester, låne badet hos folk, gå på pub osv. Det har selvsagt effekt på mitt sosiale liv, men jeg kan unngå det. Det jeg ikke kan unngå er bussen til og fra jobb. Det er en kjempeutfordring om morgenen når alle kommer nydusja med håret fullt i produkter, og vi sitter trykt sammen i en liten buss med lite utskifting av luft. Selv med allergimedisin og klær som "filter" å puste gjennom, er det langt fra en optimal start på dagen å komme på jobb tett som pokker og trøtt av allergimedisin. Jeg kan ikke akkurat la være å dra på jobb heller...

[Gjest tilbesvær]

Det er mange arenaer jeg holder meg unna for å unngå å få reaksjoner. Fester, låne badet hos folk, gå på pub osv. Det har selvsagt effekt på mitt sosiale liv, men jeg kan unngå det. Det jeg ikke kan unngå er bussen til og fra jobb. Det er en kjempeutfordring om morgenen når alle kommer nydusja med håret fullt i produkter, og vi sitter trykt sammen i en liten buss med lite utskifting av luft. Selv med allergimedisin og klær som "filter" å puste gjennom, er det langt fra en optimal start på dagen å komme på jobb tett som pokker og trøtt av allergimedisin. Jeg kan ikke akkurat la være å dra på jobb heller...

Ja mange sliter med det du beskriver. Jeg har også et veldig begrenset sosialt liv. p.g.a andres parfymebruk. De fleste klarer rett og slett ikke å ta dette innover seg, for jeg kan bare ikke tro at folk med vitende vilje ønsker å gjøre andre syke. Å ønske at det ikke var slik, er håpløst. Jeg har sett små barn stå med rennende øyne, tett nese og klage på at de puster tungt. Mens moren stinket parfyme på flere meters avstand.

Det er såpass mange av oss som har denne allergien, at et parfymert menneske med stor sannsynlighet møter flere hver dag i det offentlige rom som blir mer eller mindre plaget.

Buss, huff, ja føler med deg. her har jeg mer enn nok med parfymerte naboer. Hele oppgangen stinker av all slags lukter. Det er ren gift for meg, og jeg holder pusten og springer gjennom og ut.

[Gjest for stor dusj parfyme]

Jeg tåler heller ikke særlig mye parfyme. Et stort problem er jo at så mange kvinner tror at man skal ha mer parfyme enn det er ment. "Parfyme skal anes, ikke luktes" sies det jo.

Jeg reagerer også på folk som akkurat har tatt på deodorant. Det går greit når det er gått en times tid siden.

[Gjest tilbesvær]

Jeg tåler heller ikke særlig mye parfyme. Et stort problem er jo at så mange kvinner tror at man skal ha mer parfyme enn det er ment. "Parfyme skal anes, ikke luktes" sies det jo.

Jeg reagerer også på folk som akkurat har tatt på deodorant. Det går greit når det er gått en times tid siden.

Problemet er omfanget av parfymebruken. Det er nå en gang slik at hvis en person bruker parfyme daglig, vipersonen trenge større og større doser for å kjenne lukten selv.

En god regel er at dufter det mer enn på en armlengdes avstand har vedkommende for mye.

Men selv det er for mye for en hyperallergiker.

Ofte har en person så mange forskjellige lukter på seg at de har bedøvd sin egen luktesans.

Det begynner med vaskemiddel, skyllemiddel, hudkremer, hårskum, hårspray, deodoranter, og ender med aftershave eller parfyme hvis det er en kvinne.

Parfyme er kjemikalier, og er ikke bra for noen. De som er allergiske holder seg så godt de kan unna, det at folk ikke reagerer betyr ikke at det ikke er skadelig for dem.

Jeg vil råde deg til å holde miljøet rundt deg så duftefritt som mulig, slike allergier har en tendens til å bli verre jo mer eksponert du blir.

Klarer jeg å holde meg unna i en periode, bygger jeg opp litt forsvar og kan feks ta meg en tur på et kjøpesenter. Men er jeg uheldig å må på toalettet, og ikke rekker hjem, ødelegger det mange uker for meg. Dufteblokker, og toalettblokker avgir så mye gasser som tar knekken på slimhinnene mine at jeg sliter med å snakke og spise i flere dager etterpå. Jeg unner ingen et slikt liv.