Sukk...

[Gjest prinsessevilikke]

Jeg savner kjæresten min, rekker såvidt å se ham komme hjem før jeg må legge meg. Jeg savner kollegaene mine og arbeidstidene etter overgang til 100% stilling. Kroppen min hater jobben min, skuldrene, nakken og hodet er en eneste verkende knute av stive muskler. Jeg hater jobben min, det fins ingen utfordringer bare salgspress og tidspress. Jeg får ikke sove, eier ikke matlyst og lever fra helg til helg. Jeg vet jeg sitter fast i jobben, har ikke råd til å slutte siden det er vanskelig å finne noe annet her. Jeg prøver så godt jeg kan å fokusere på kjæresten min, at jeg gjør dette for ham...

Er det slik det er å bli voksen? Jeg vil ikke mer...

[Tonette]

Lytt til magefølelsen! Både magen og tydelig resten av kroppen din forteller deg at du ikke har godt av å være der. Si opp jobben! Og du skal se at det ordner seg med ny jobb.

En venninne gjorde nettopp dette. Sa opp jobben, før hun hadde fått en ny, men det tok ikke lang tid før hun fikk ny jobb som hun stortrives i. Det ordner seg som regel til det beste for den som tør å gjøre noe med situasjonen.

Lykke til!

[Gjest prinsessevilikke]

Lytt til magefølelsen! Både magen og tydelig resten av kroppen din forteller deg at du ikke har godt av å være der. Si opp jobben! Og du skal se at det ordner seg med ny jobb.

En venninne gjorde nettopp dette. Sa opp jobben, før hun hadde fått en ny, men det tok ikke lang tid før hun fikk ny jobb som hun stortrives i. Det ordner seg som regel til det beste for den som tør å gjøre noe med situasjonen.

Lykke til!

Takk for gode ord! Men jeg tør ikke si opp jobben, jeg lette i to måneder før jeg fant denne og da bare som 50%. Den fins ingen ledige stillinger utlyst jeg kan søke på. Og vi har kjøpt barndomshjemmet hans, så økonomisk er vi bare nødt til å ha meg i 100% stilling. Selv om jeg gruer meg til hver eneste arbeidsdag. I dag skal jeg ha "prestasjonssamtale" med sjefen og jeg har nesten ikke sovet i natt, fordi jeg vet jeg kommer til å få masse pes fordi jeg ikke selger nok... Herregud så lett alt var før, tenk at vi faktisk klagde over leksene på videregående!

[Gjest ambrose]

Takk for gode ord! Men jeg tør ikke si opp jobben, jeg lette i to måneder før jeg fant denne og da bare som 50%. Den fins ingen ledige stillinger utlyst jeg kan søke på. Og vi har kjøpt barndomshjemmet hans, så økonomisk er vi bare nødt til å ha meg i 100% stilling. Selv om jeg gruer meg til hver eneste arbeidsdag. I dag skal jeg ha "prestasjonssamtale" med sjefen og jeg har nesten ikke sovet i natt, fordi jeg vet jeg kommer til å få masse pes fordi jeg ikke selger nok... Herregud så lett alt var før, tenk at vi faktisk klagde over leksene på videregående!

Jeg kan med sikkerhet si at mange av de ledige jobbene idag utlyses intern i bedriften og at en må ta en runde rundt hos potensielle arbeidsgivere og spørre om jobb, evt legge inn en søknad og CV.

Stå på!