Fedon Lindberg advarer mot ekstrem lavkarbo

[Gjest Nickløsheletida]

''Det var en slags fritidssyssel også etter skoletid. Rett ned på kiosken for å kjøpe godteri.''

Sånn er det da mange steder her også, jeg ser det med egne øyne hver dag selv. Store sjokoladeplater, kjekspakker, digre potetgullposer og halvannenlitersflasker med brus. Og her er det snakk om unger i 10-13-årsalderen.

''Sånn er det da mange steder her også, jeg ser det med egne øyne hver dag selv. Store sjokoladeplater, kjekspakker, digre potetgullposer og halvannenlitersflasker med brus. Og her er det snakk om unger i 10-13-årsalderen''

Jeg har ikke sett at det er slike tilstander her som der, selv om du sikkert har rett i at mange 10-13 åringer gjør det.

Mine unger var 5 og 7.

[Sør]

Jeg snakker mer generelt om det enorme anti-lavkarbo-maset som er i media for tiden, inklusive Twitter. Og vi ser det på dol - folk kaster seg på bølgen og sier seg enig i hvor ille dette der, uten fnugg av differensiering om man snakker om LCHF-diett eller mer moderat diett.

Men selv om man snakker om ekstremdiettene: De (få) jeg kjenner som har gått på slike dietter, har vært veldig overvektige, og de har klart å gå ned MYE. Jeg synes det er ufattelig trist at de bare skal bli slengt i trynet av tynne folk at de bare er late som ikke gidder å trene. Kanksje gidder de nettopp det når de så har tatt av 20-30 kg...

Javel, så er kostholdet deres ikke samsvar med myndighetenes råd, men når det gjelder andre ting som ikke er "akkurat i tråd med de beste anbefalinger", ser vi ikke slik massiv fordømmelse og kjempelange tråder der folk hiver seg på i enstemmig kor om hvor ille detta herre her er! Selv ikke røykerne får det slik nå til dags. Da vil det allttids være en og annen ikke-røyker som innrømmer at det kanskje ikke er så lett bestandig, kanskje skal man ha bittelittegrann sympati med personen bak.

men når det gjelder lavkarbo ser mange ikke individene i det hele tatt, men starter stadig nye tråder der det raljeres over dette.

Hei,

''Jeg synes det er ufattelig trist at de bare skal bli slengt i trynet av tynne folk at de bare er late som ikke gidder å trene. Kanksje gidder de nettopp det når de så har tatt av 20-30 kg...''

Dette er jeg selvsagt enig med deg i, uten at jeg kan si at jeg noensinne har sett det relatert til en lavkarbo-diskusjon.

Jeg har skrevet flere ganger at mitt ankepunkt mot lavkarbo generelt, og ekstrem-lavkarbo i særdeleshet, er nettopp at dette er uprøvd for så store befolkningsgrupper, og over lang tid. Det finnes ingen studier, og ingen som vet, hva som skjer hvis man gjør dette i 30-40 år. Potentielt kan både virkningene og bivirkningene være store. Vi vet ikke.

Med vennlig hilsen

[morsan]

Hei,

''Jeg synes det er ufattelig trist at de bare skal bli slengt i trynet av tynne folk at de bare er late som ikke gidder å trene. Kanksje gidder de nettopp det når de så har tatt av 20-30 kg...''

Dette er jeg selvsagt enig med deg i, uten at jeg kan si at jeg noensinne har sett det relatert til en lavkarbo-diskusjon.

Jeg har skrevet flere ganger at mitt ankepunkt mot lavkarbo generelt, og ekstrem-lavkarbo i særdeleshet, er nettopp at dette er uprøvd for så store befolkningsgrupper, og over lang tid. Det finnes ingen studier, og ingen som vet, hva som skjer hvis man gjør dette i 30-40 år. Potentielt kan både virkningene og bivirkningene være store. Vi vet ikke.

Med vennlig hilsen

''uten at jeg kan si at jeg noensinne har sett det relatert til en lavkarbo-diskusjon.''

Virkelig??

Skal se om jeg finner noen linker til deg senere.

[frosken]

Jeg snakker mer generelt om det enorme anti-lavkarbo-maset som er i media for tiden, inklusive Twitter. Og vi ser det på dol - folk kaster seg på bølgen og sier seg enig i hvor ille dette der, uten fnugg av differensiering om man snakker om LCHF-diett eller mer moderat diett.

Men selv om man snakker om ekstremdiettene: De (få) jeg kjenner som har gått på slike dietter, har vært veldig overvektige, og de har klart å gå ned MYE. Jeg synes det er ufattelig trist at de bare skal bli slengt i trynet av tynne folk at de bare er late som ikke gidder å trene. Kanksje gidder de nettopp det når de så har tatt av 20-30 kg...

Javel, så er kostholdet deres ikke samsvar med myndighetenes råd, men når det gjelder andre ting som ikke er "akkurat i tråd med de beste anbefalinger", ser vi ikke slik massiv fordømmelse og kjempelange tråder der folk hiver seg på i enstemmig kor om hvor ille detta herre her er! Selv ikke røykerne får det slik nå til dags. Da vil det allttids være en og annen ikke-røyker som innrømmer at det kanskje ikke er så lett bestandig, kanskje skal man ha bittelittegrann sympati med personen bak.

men når det gjelder lavkarbo ser mange ikke individene i det hele tatt, men starter stadig nye tråder der det raljeres over dette.

''Javel, så er kostholdet deres ikke samsvar med myndighetenes råd, men når det gjelder andre ting som ikke er "akkurat i tråd med de beste anbefalinger", ser vi ikke slik massiv fordømmelse og kjempelange tråder der folk hiver seg på i enstemmig kor om hvor ille detta herre her er! ''

Jeg mener det forekommer noen merkelige feilslutninger i diskusjonene om dette. Det fremkommer alltid en haug med betrakninger av typen "hvis folk bare spiser slik ernæringsmyndighetene anbefaler, så ville de bli slanke". Ja, og hva så? Flertallet av de som sliter med sterk overvekt har allerede prøvd å gå ned i vekt mange ganger. De kjenner til kostanbefalingene - men de klarer altså ikke å begrense inntaket nok til at vekten synker. Det virker forøvrig også som at mange tror at de med sterk overvekt fråtser i fetende mat til daglig, - mens for mange av dem har overvekten kommet til over lang tid hvor inntaket har vært noe for høyt i forhold til forbruket, uten at det nødvendigvis innebærer at de har levd på mcdonaldsmat og softis. Det vil alltid være _noen_ som fråtser, men flertallet har sannsynligvis prøvd og prøvd å begrense inntaket - uten å få det til i en slik grad at problemet blir løst. I en slik situasjon har jeg stor forståelse for at folk vil prøve lavkarbodiett. Riktignok er jeg også sikker på at mange vil bli skuffet over resultatene her også, men jeg har vanskelig for å kritisere noen for å forsøke. Akkurat like lite som jeg vil kritisere noen for å begynne på Grete Roede - selv om man vet at langt fra alle lykkes med det heller.

All moraliseringen om at det gjelder å "finne den rette balansen" er selvfølgelig på sett og vis på sin plass, men jeg ser ikke for meg at den hjelper de som sliter med sterk overvekt overhodet. Det er jo nettopp det med å finne denne balansen de som regel sliter med... det er derfor deres vekt har blitt så høy.

Jeg har sagt det før, men får lyst til å gjenta at moraliseringen ovenfor vektproblematikk i vår tid, har sterke likhetspunkter med moralisering i forhold til seksualitet for en del år tilbake. Det var manglende måtehold som var temaet den gangen også.

[nitty-gritty]

''Javel, så er kostholdet deres ikke samsvar med myndighetenes råd, men når det gjelder andre ting som ikke er "akkurat i tråd med de beste anbefalinger", ser vi ikke slik massiv fordømmelse og kjempelange tråder der folk hiver seg på i enstemmig kor om hvor ille detta herre her er! ''

Jeg mener det forekommer noen merkelige feilslutninger i diskusjonene om dette. Det fremkommer alltid en haug med betrakninger av typen "hvis folk bare spiser slik ernæringsmyndighetene anbefaler, så ville de bli slanke". Ja, og hva så? Flertallet av de som sliter med sterk overvekt har allerede prøvd å gå ned i vekt mange ganger. De kjenner til kostanbefalingene - men de klarer altså ikke å begrense inntaket nok til at vekten synker. Det virker forøvrig også som at mange tror at de med sterk overvekt fråtser i fetende mat til daglig, - mens for mange av dem har overvekten kommet til over lang tid hvor inntaket har vært noe for høyt i forhold til forbruket, uten at det nødvendigvis innebærer at de har levd på mcdonaldsmat og softis. Det vil alltid være _noen_ som fråtser, men flertallet har sannsynligvis prøvd og prøvd å begrense inntaket - uten å få det til i en slik grad at problemet blir løst. I en slik situasjon har jeg stor forståelse for at folk vil prøve lavkarbodiett. Riktignok er jeg også sikker på at mange vil bli skuffet over resultatene her også, men jeg har vanskelig for å kritisere noen for å forsøke. Akkurat like lite som jeg vil kritisere noen for å begynne på Grete Roede - selv om man vet at langt fra alle lykkes med det heller.

All moraliseringen om at det gjelder å "finne den rette balansen" er selvfølgelig på sett og vis på sin plass, men jeg ser ikke for meg at den hjelper de som sliter med sterk overvekt overhodet. Det er jo nettopp det med å finne denne balansen de som regel sliter med... det er derfor deres vekt har blitt så høy.

Jeg har sagt det før, men får lyst til å gjenta at moraliseringen ovenfor vektproblematikk i vår tid, har sterke likhetspunkter med moralisering i forhold til seksualitet for en del år tilbake. Det var manglende måtehold som var temaet den gangen også.

Jeg er helt enig med deg. Jeg forstår at Sør, for eksempel, i all hovedsak er opptatt av det langsiktige helseperspektivet (men vi VET tross alt hva 30+ kilo overvekt gjør med helse, så det er neppe verre enn som så), men når ord som "umoralsk" og "måtehold" konstant trekkes inn, så begynner det å ligne på fordømmelse og hovering. "Se på meg, jeg er slank og spiser alt, jeg bare spiser litt av alt. Hvorfor er ikke du som meg? Hvorfor klarer du ikke styre lystene dine? Det klarer nemlig jeg!"

De historiene jeg har hørt fra lavkarboere og deres forhold til mat opp igjennom gir meg stor empati med deres valg. Å høre mange fortelle at de for første gang kan spise seg mett uten dårlig samvittighet og slippe det konstante suget etter mat, samtidig som de føler seg psykisk og fysisk friske er fantastisk. Jeg vet om mennesker med anoreksia som har blitt friske etter å ha byttet til lavkarbo, det samme i forhold til angst og depresjoner.

I en studie fra andre verdenskrig ble det gjort et forsøk som involverte sult. Forskerene observerte en rekke handlingsmønstre, blant annet gjemming av mat og en bemerkelsesverdig overopptatthet av mat. Etter studien var ferdig spiste enkelte av deltakerene åtte ganger mer enn de hadde gjort før studien begynte. Kalorirestriksjonen under forsøket var 1500. Altså en helt "normal" slankekur.

[Sør]

''uten at jeg kan si at jeg noensinne har sett det relatert til en lavkarbo-diskusjon.''

Virkelig??

Skal se om jeg finner noen linker til deg senere.

Hei,

Mulig vi snakker litt forbi hverandre her?

Jeg mener at jeg ikke har sett noen påstå at lavkarbo (i motsetning til "vanlig slankediett") er "juks", og at det eneste saliggjørende er masse trening. Men det er sikkert mulig folk påstår det.

Med vennlig hilsen

[frosken]

Jeg er helt enig med deg. Jeg forstår at Sør, for eksempel, i all hovedsak er opptatt av det langsiktige helseperspektivet (men vi VET tross alt hva 30+ kilo overvekt gjør med helse, så det er neppe verre enn som så), men når ord som "umoralsk" og "måtehold" konstant trekkes inn, så begynner det å ligne på fordømmelse og hovering. "Se på meg, jeg er slank og spiser alt, jeg bare spiser litt av alt. Hvorfor er ikke du som meg? Hvorfor klarer du ikke styre lystene dine? Det klarer nemlig jeg!"

De historiene jeg har hørt fra lavkarboere og deres forhold til mat opp igjennom gir meg stor empati med deres valg. Å høre mange fortelle at de for første gang kan spise seg mett uten dårlig samvittighet og slippe det konstante suget etter mat, samtidig som de føler seg psykisk og fysisk friske er fantastisk. Jeg vet om mennesker med anoreksia som har blitt friske etter å ha byttet til lavkarbo, det samme i forhold til angst og depresjoner.

I en studie fra andre verdenskrig ble det gjort et forsøk som involverte sult. Forskerene observerte en rekke handlingsmønstre, blant annet gjemming av mat og en bemerkelsesverdig overopptatthet av mat. Etter studien var ferdig spiste enkelte av deltakerene åtte ganger mer enn de hadde gjort før studien begynte. Kalorirestriksjonen under forsøket var 1500. Altså en helt "normal" slankekur.

''De historiene jeg har hørt fra lavkarboere og deres forhold til mat opp igjennom gir meg stor empati med deres valg. Å høre mange fortelle at de for første gang kan spise seg mett uten dårlig samvittighet og slippe det konstante suget etter mat, samtidig som de føler seg psykisk og fysisk friske er fantastisk. Jeg vet om mennesker med anoreksia som har blitt friske etter å ha byttet til lavkarbo, det samme i forhold til angst og depresjoner.

''

Dersom det ville være større aksept for at vi er forskjellige - og at ikke samme løsning fungerer for alle - så ville dette blitt mer konstruktivt. Jeg synes på sett og vis begge "fronter" i kostholdsdebatten mangler evnen til å anerkjenne mulighetene for variasjon.

Når det gjelder de som er fornøyd med lavkarbo, så ser jeg for meg at det også her kan være to helt ulike grunner som spiller inn. For noen handler det om fysiologiske forhold, og det gjelder vel da i særdeleshet de som har insulinresistens eller tendenser til dette (og sikkert også andre tilstander som jeg ikke vet noe om). For en del andre tror jeg suksessen handler om begrensninger i matvarevalget. For de som sliter med mengdebegrensninger, så vil det å være totalavholdende til raske karbohydrater ofte kunne være til hjelp. I tillegg vil en del oppleve at fetere mat metter bedre enn mager mat.

Jeg synes det er rart at det ikke fokuseres mere på dette med problemer med mengdebegrensninger i hverdagen, noe jeg tror er et større problem enn at folk fråtser i det "alle" vet man bør holde seg unna. Det er ingen av de jeg kjenner med betydelig overvekt som lever på kebab, hamburgere, potetgull og sjokolade. Noen av de som sliter med mengdebegrensninger hadde stor nytte av reductil men dessverre måtte den trekkes fra markedet pga uheldige bivirkninger.

Studien du viser til forsterker min tro på at mengdebegrensninger for svært mange er hovedproblemet. Hvordan folk så klarer å løse eller begrense sitt problem, må de etter min oppfatning stå fritt i forhold til å velge. Men jeg kunne ønske at både misjonærene og yppersteprestene i kostholdsdebatten kunne dempe seg litt.

[nitty-gritty]

''De historiene jeg har hørt fra lavkarboere og deres forhold til mat opp igjennom gir meg stor empati med deres valg. Å høre mange fortelle at de for første gang kan spise seg mett uten dårlig samvittighet og slippe det konstante suget etter mat, samtidig som de føler seg psykisk og fysisk friske er fantastisk. Jeg vet om mennesker med anoreksia som har blitt friske etter å ha byttet til lavkarbo, det samme i forhold til angst og depresjoner.

''

Dersom det ville være større aksept for at vi er forskjellige - og at ikke samme løsning fungerer for alle - så ville dette blitt mer konstruktivt. Jeg synes på sett og vis begge "fronter" i kostholdsdebatten mangler evnen til å anerkjenne mulighetene for variasjon.

Når det gjelder de som er fornøyd med lavkarbo, så ser jeg for meg at det også her kan være to helt ulike grunner som spiller inn. For noen handler det om fysiologiske forhold, og det gjelder vel da i særdeleshet de som har insulinresistens eller tendenser til dette (og sikkert også andre tilstander som jeg ikke vet noe om). For en del andre tror jeg suksessen handler om begrensninger i matvarevalget. For de som sliter med mengdebegrensninger, så vil det å være totalavholdende til raske karbohydrater ofte kunne være til hjelp. I tillegg vil en del oppleve at fetere mat metter bedre enn mager mat.

Jeg synes det er rart at det ikke fokuseres mere på dette med problemer med mengdebegrensninger i hverdagen, noe jeg tror er et større problem enn at folk fråtser i det "alle" vet man bør holde seg unna. Det er ingen av de jeg kjenner med betydelig overvekt som lever på kebab, hamburgere, potetgull og sjokolade. Noen av de som sliter med mengdebegrensninger hadde stor nytte av reductil men dessverre måtte den trekkes fra markedet pga uheldige bivirkninger.

Studien du viser til forsterker min tro på at mengdebegrensninger for svært mange er hovedproblemet. Hvordan folk så klarer å løse eller begrense sitt problem, må de etter min oppfatning stå fritt i forhold til å velge. Men jeg kunne ønske at både misjonærene og yppersteprestene i kostholdsdebatten kunne dempe seg litt.

Enig igjen.

Og lavkarbo ER ikke for alle, noen trives ikke slik og noen kropper har det best med en god del karbohydrater.

Men ja, dette med mengdebegrensning er mye lettere for mange på lavkarbo. Et flott resultat i kostholdsdebatten hadde vært: "Hva er vi enige om? Mye grønnsaker, nok proteiner, aktivitet, "ren" mat, karbohydrater burde komme fra grønnsaker eller så grove produkter som mulig. Mengdene må begrenses om man vil gå ned i vekt, men det viktigste er å lære seg sult og metthet." Det er jo mye man kan starte med, uten å krangle. Om folk da velger knekkebrød eller egg til frokost, så har det jo liten betydning i den store sammenhengen.

[Gjest lavkarboelsker]

Jeg er møkk lei hele lavkarbohysteriet og fokuset som er overalt for tiden!

[Gjest Tatjana]

Jeg har kun vært på språkskole i England i min ungdom, og da var det veldig populært blant oss norske å snakke om og le litt av matpakka vi fikk med oss. Ingen fikk selvsagt grovt brød - det var loff, eventuelt muffins. Og aldri en matpakke uten en kjekssjokolade og/eller en liten pose potetgull.

Min tenåring har også vært på språkskole i England, og fortalte akkurat det samme som du sier: Lunsjen var typisk et kakestykke, en sjokolade (som oftest Snickers) og en liten pose potetgull. Av og til et eple - det var vel den sunne dagen det da.

[morsan]

Min tenåring har også vært på språkskole i England, og fortalte akkurat det samme som du sier: Lunsjen var typisk et kakestykke, en sjokolade (som oftest Snickers) og en liten pose potetgull. Av og til et eple - det var vel den sunne dagen det da.

Det 'verste' var at vi ofte ikke spiste matpakka, men gikk på snack bar og kjøpte pommes frites og milk shake istedet ;-)