Nakkesleng; fake eller fakta?

[EnolaGay]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=252584 Ny metode for å avdekke nakkeslengskader.

"I sin doktorgradsavhandling viser Kråkenes, som er seksjonsoverlege ved Nevroradiologisk seksjon på Haukeland Universitetssykehus, at avansert røntgenteknologi kan

I STYKKER: Her er en typisk nakkesleng-nakke, og feltet hvor det lille, kraftige leddbåndet skulle være, er lyst - leddbåndet er revet av.

påvise overstrekninger og avrivninger av flere viktige leddbånd øverst i ryggsøylen."

Og i dag; http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4258211.ece

"Mykletuns studie fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at angst og depresjoner kommer forut for nakkeslengskaden.

- Personer som rammes av en kollisjon, blir av helsepersonell og forsikringsselskaper ofte spurt mye om smerter i nakken. I enkelte tilfeller blir personer uten nakkesmerter forklart at slike kanskje kan dukke opp senere. Dermed etableres gjerne en forventning. De psykologisk robuste retter blikket fremover, mens for sårbare kan et slikt fokus virke selvforsterkende og ta overhånd, sier Mykletun."

Stakkars de som sliter med dette, mellom en doktorgrad og en helsestudie... Tilliten til fagfolk blir vel ikke bedre av dette her?

Noen som kan forklare? Har jeg missa noe?

[Gjest alvende]

Lurer på hvordan det hadde vært om det rammet flest menn?

Har forøvring ei venninne som har store problemer med nakken etter en bilulykke, så mye at hun har store problemer med å fungere i jobb. Tipper hun hadde blitt forbanna av å lese dette.

[PieLill]

Det er ikke så lenge siden bekkenløsning var psykisk. Damene som hadde det var ofte deprimerte i større eller mindre grad, serr'u.

Jeg vet ikke helt hva som skulle til før vitenskapen oppdaget det åpenbare. Det kan være deprimerende å være nybakt mor med konstante smerter og kanskje ute av stand til å løfte babyen din.

Her er det et eller annet med gradering av skadene som ser ut til å ha gått forskerne hus forbi. Også har man den klassiske med at alt er psykisk til man finner en objektiv diagnosemetode.

mvh

[Gjest ikke enten eller]

Jeg har ikke kompetanse til å vurdere noen av forskningsrapportene, men jeg synes kanskje overskriften din er noe misvisende. Det er jo ikke sånn at nakkesleng enten er objektivt påvisbart eller fake. Ingen betviler at disse pasientene har smerter. Psyke og soma henger tett sammen enten det dreier seg om uomstridte fysiske diagnoser (f.eks. kreft) eller sekkediagnoser hvor det ikke finnes fysiske tester som kan påvise sykdom eller skade.Vestlig medisin har imidlertid hatt en tendens til å betrakte de to tingene som tilhørende forskjellige verdener, og det er ingen tvil om hva som befinner seg lavest på rangstigen.

*Dersom* det er sånn at flertallet av dem med nakkeslengskader også har angst/depresjon som ikke oppsto i etterkant av ulykken, vil det funnet kunne gi dem mer hensiktsmessig behandling (som igjen må evalueres). Jeg skjønner at folk med sekkediagnoser føler seg mistrodd av denne typen forskningsresultater, men det kan da umulig være meningen at man skal la være å forske på alternative forklaringsmåter hvis jakten på fysiske indikatorer ikke fører fram?

[ekte nick]

Det er ikke så lenge siden bekkenløsning var psykisk. Damene som hadde det var ofte deprimerte i større eller mindre grad, serr'u.

Jeg vet ikke helt hva som skulle til før vitenskapen oppdaget det åpenbare. Det kan være deprimerende å være nybakt mor med konstante smerter og kanskje ute av stand til å løfte babyen din.

Her er det et eller annet med gradering av skadene som ser ut til å ha gått forskerne hus forbi. Også har man den klassiske med at alt er psykisk til man finner en objektiv diagnosemetode.

mvh

"alt er psykisk til man finner en objektiv diagnosemetode."

Ja denne holdningen er noe av det som har vært til størst skade innenfor medisinen. Til skade for pasientene altså.

[PieLill]

Jeg har ikke kompetanse til å vurdere noen av forskningsrapportene, men jeg synes kanskje overskriften din er noe misvisende. Det er jo ikke sånn at nakkesleng enten er objektivt påvisbart eller fake. Ingen betviler at disse pasientene har smerter. Psyke og soma henger tett sammen enten det dreier seg om uomstridte fysiske diagnoser (f.eks. kreft) eller sekkediagnoser hvor det ikke finnes fysiske tester som kan påvise sykdom eller skade.Vestlig medisin har imidlertid hatt en tendens til å betrakte de to tingene som tilhørende forskjellige verdener, og det er ingen tvil om hva som befinner seg lavest på rangstigen.

*Dersom* det er sånn at flertallet av dem med nakkeslengskader også har angst/depresjon som ikke oppsto i etterkant av ulykken, vil det funnet kunne gi dem mer hensiktsmessig behandling (som igjen må evalueres). Jeg skjønner at folk med sekkediagnoser føler seg mistrodd av denne typen forskningsresultater, men det kan da umulig være meningen at man skal la være å forske på alternative forklaringsmåter hvis jakten på fysiske indikatorer ikke fører fram?

''*Dersom* det er sånn at flertallet av dem med nakkeslengskader også har angst/depresjon som ikke oppsto i etterkant av ulykken, vil det funnet kunne gi dem mer hensiktsmessig behandling (som igjen må evalueres). ''

De som vil tilbakediagnostisere psykiske problemer vil stort sett alltid lykkes. Skal ikke mye til før man kan påstå at noen var deprimert eller hadde angst fra før.

mvh

[frosken]

''*Dersom* det er sånn at flertallet av dem med nakkeslengskader også har angst/depresjon som ikke oppsto i etterkant av ulykken, vil det funnet kunne gi dem mer hensiktsmessig behandling (som igjen må evalueres). ''

De som vil tilbakediagnostisere psykiske problemer vil stort sett alltid lykkes. Skal ikke mye til før man kan påstå at noen var deprimert eller hadde angst fra før.

mvh

''De som vil tilbakediagnostisere psykiske problemer vil stort sett alltid lykkes. Skal ikke mye til før man kan påstå at noen var deprimert eller hadde angst fra før.

''

Slik jeg forstår denne studien (basert på den korte omtalen i Aftenposten) så er den basert på data innsamlet før nakkeslengskaden. Ved å kartlegge helsetilstanden til en større befolkningsgruppe over en lengre periode, og så bruke disse dataene for å se på bakgrunnsfaktorer for de som senere får en eller annen type problem, vil man kunne komme på sporet av mulige årsakssammenhenger. Det er dermed neppe snakk om "tilbakediagnostisering av psykiske lidelser".

[Gjest ikke enten eller]

''*Dersom* det er sånn at flertallet av dem med nakkeslengskader også har angst/depresjon som ikke oppsto i etterkant av ulykken, vil det funnet kunne gi dem mer hensiktsmessig behandling (som igjen må evalueres). ''

De som vil tilbakediagnostisere psykiske problemer vil stort sett alltid lykkes. Skal ikke mye til før man kan påstå at noen var deprimert eller hadde angst fra før.

mvh

''De som vil tilbakediagnostisere psykiske problemer vil stort sett alltid lykkes.''

Det høres ut som om du tar for gitt at formålet med studien var nettopp dette. Inntil det motsatte er bevist, går jeg utfra at dette dreier seg om folk som ønsker å bedrive genuin, falsifiserbar forskning. Så kan det godt hende at det finnes metodiske svakheter, men det har jeg som sagt ikke kunnskap nok til å vurdere.

Den viktigste motivasjonen for å forske på "eksklusjonsdiagnoser", må da være å finne behandling som virker? Så lenge det faktisk ikke foreligger forskningsdata som entydig peker i den ene eller andre retningen, synes jeg det er like uhensiktsmessig med bastante oppfatninger om at en diagnose *ikke* har en psykisk (årsaks)komponent som påstander om at det "bare er psykisk" (jf. ME-debatten). Jeg synes dessuten man i kampens hete dessuten ender opp med å bagatellisere en rekke smertetilstander som beviselig er psykosomatiske, men som ikke utgjør noe mindre lidelsestrykk for pasienten av den grunn.

[PieLill]

''De som vil tilbakediagnostisere psykiske problemer vil stort sett alltid lykkes.''

Det høres ut som om du tar for gitt at formålet med studien var nettopp dette. Inntil det motsatte er bevist, går jeg utfra at dette dreier seg om folk som ønsker å bedrive genuin, falsifiserbar forskning. Så kan det godt hende at det finnes metodiske svakheter, men det har jeg som sagt ikke kunnskap nok til å vurdere.

Den viktigste motivasjonen for å forske på "eksklusjonsdiagnoser", må da være å finne behandling som virker? Så lenge det faktisk ikke foreligger forskningsdata som entydig peker i den ene eller andre retningen, synes jeg det er like uhensiktsmessig med bastante oppfatninger om at en diagnose *ikke* har en psykisk (årsaks)komponent som påstander om at det "bare er psykisk" (jf. ME-debatten). Jeg synes dessuten man i kampens hete dessuten ender opp med å bagatellisere en rekke smertetilstander som beviselig er psykosomatiske, men som ikke utgjør noe mindre lidelsestrykk for pasienten av den grunn.

''Den viktigste motivasjonen for å forske på "eksklusjonsdiagnoser", må da være å finne behandling som virker?''

Problemet er at 'psykisk' gang på gang blir brukt som forklaring på alt man ikke kan forklare. Dermed får ikke mennesker som har reelle fysiske problemer den hjelp de trenger. Ofte er det forbasket viktig å skille mellom årsak og virkning. I mange år ble bekkenleddsyndrom forklart på omtrent samme måte som de nå forsøker å forklare det meste av nakke(sleng)skader. Det førte til at kvinner som trengte fysioterapi, opptrening og smertebehandling i stedet ble sendt til psykiater.

På samme måte holdt de på med magesår og en rekke andre sykdommer før de klarte å finne den fysiske forklaringen.

''Så lenge det faktisk ikke foreligger forskningsdata som entydig peker i den ene eller andre retningen, synes jeg det er like uhensiktsmessig med bastante oppfatninger om at en diagnose *ikke* har en psykisk (årsaks)komponent som påstander om at det "bare er psykisk" (jf. ME-debatten).''

Det er 'entydigheten' = ensporetheten, i hvert fall slik den fremstilles i artikkelen, som bekymrer meg. Slikt vil hindre at folk med reelle fysiske skader får hensiktmessig helsehjelp. I tillegg vil de få problemer med forsikring og NAV.

For øvrig ble det første 'entydige' studiet som 'beviste' at nakke(sleng)skader satt mellom ørene og ikke i nakken kjøpt og betalt av australsk forsikringsbrasje og senere avslørt som et falsum. Dette hindret ikke at norsk forsikringsbransje og tildels rettsapparat brukte dette studiet for alt det er verdt.

''Jeg synes dessuten man i kampens hete dessuten ender opp med å bagatellisere en rekke smertetilstander som beviselig er psykosomatiske, men som ikke utgjør noe mindre lidelsestrykk for pasienten av den grunn.''

Som sagt er det mye som har 'beviselig har vært psykosomatisk' til man klarte å bevise noe annet. Det er frustrerende og nedverdigende å bli tillagt en psykiatrisk diagnose man over hodet ikke kjenner seg igjen i.

Og her sitter mye av problemet. Deler av helsevesenet nekter plent å lytte til pasienter som mener å kjenne seg selv bedre enn en eller annen forskningsrapport kjenner dem.

Virker det forresten ikke ganske usannsynlig at nakke(sleng)skader, uansett for kraftig påkjenning man har blitt utsatt for, ikke kan gi fysiske skader?

Og hvordan har det seg at mennesker med nakkeslengskader kan bli bedre av kirurgi, om dette om problemet egentlig sitter mellom ørene? Det er ingen placebo i avstivning av nakkevirvler.

mvh

[EnolaGay]

''Den viktigste motivasjonen for å forske på "eksklusjonsdiagnoser", må da være å finne behandling som virker?''

Problemet er at 'psykisk' gang på gang blir brukt som forklaring på alt man ikke kan forklare. Dermed får ikke mennesker som har reelle fysiske problemer den hjelp de trenger. Ofte er det forbasket viktig å skille mellom årsak og virkning. I mange år ble bekkenleddsyndrom forklart på omtrent samme måte som de nå forsøker å forklare det meste av nakke(sleng)skader. Det førte til at kvinner som trengte fysioterapi, opptrening og smertebehandling i stedet ble sendt til psykiater.

På samme måte holdt de på med magesår og en rekke andre sykdommer før de klarte å finne den fysiske forklaringen.

''Så lenge det faktisk ikke foreligger forskningsdata som entydig peker i den ene eller andre retningen, synes jeg det er like uhensiktsmessig med bastante oppfatninger om at en diagnose *ikke* har en psykisk (årsaks)komponent som påstander om at det "bare er psykisk" (jf. ME-debatten).''

Det er 'entydigheten' = ensporetheten, i hvert fall slik den fremstilles i artikkelen, som bekymrer meg. Slikt vil hindre at folk med reelle fysiske skader får hensiktmessig helsehjelp. I tillegg vil de få problemer med forsikring og NAV.

For øvrig ble det første 'entydige' studiet som 'beviste' at nakke(sleng)skader satt mellom ørene og ikke i nakken kjøpt og betalt av australsk forsikringsbrasje og senere avslørt som et falsum. Dette hindret ikke at norsk forsikringsbransje og tildels rettsapparat brukte dette studiet for alt det er verdt.

''Jeg synes dessuten man i kampens hete dessuten ender opp med å bagatellisere en rekke smertetilstander som beviselig er psykosomatiske, men som ikke utgjør noe mindre lidelsestrykk for pasienten av den grunn.''

Som sagt er det mye som har 'beviselig har vært psykosomatisk' til man klarte å bevise noe annet. Det er frustrerende og nedverdigende å bli tillagt en psykiatrisk diagnose man over hodet ikke kjenner seg igjen i.

Og her sitter mye av problemet. Deler av helsevesenet nekter plent å lytte til pasienter som mener å kjenne seg selv bedre enn en eller annen forskningsrapport kjenner dem.

Virker det forresten ikke ganske usannsynlig at nakke(sleng)skader, uansett for kraftig påkjenning man har blitt utsatt for, ikke kan gi fysiske skader?

Og hvordan har det seg at mennesker med nakkeslengskader kan bli bedre av kirurgi, om dette om problemet egentlig sitter mellom ørene? Det er ingen placebo i avstivning av nakkevirvler.

mvh

En liten digresjon i denne sammenheng; en nettvenn av meg sliter med spondyloistese (utsklidd ryggvirvel) og venter på operasjon for å stive av det hele. Smertefullt tilstand, det går ikke å reparere på annen måte, og resultatet kan være 50/50. Hun vil meget gjerne tilbake i full jobb!

NAV sender henne brev med tilbud om psykolog (!) for å bedre MOTIVASJONEN for å komme tilbake i jobb.

Hva skal man si..

[PieLill]

En liten digresjon i denne sammenheng; en nettvenn av meg sliter med spondyloistese (utsklidd ryggvirvel) og venter på operasjon for å stive av det hele. Smertefullt tilstand, det går ikke å reparere på annen måte, og resultatet kan være 50/50. Hun vil meget gjerne tilbake i full jobb!

NAV sender henne brev med tilbud om psykolog (!) for å bedre MOTIVASJONEN for å komme tilbake i jobb.

Hva skal man si..

''NAV sender henne brev med tilbud om psykolog (!) for å bedre MOTIVASJONEN for å komme tilbake i jobb.

Hva skal man si..''

Slikt er nedverdigende og direkte demotiverende. Hun blir tillagt problemer og holdninger hun slett ikke har. Hadde hun derimot fått et tilbud som går på smertebehandlig og smertemestring, ville det gitt mening.

mvh

[EnolaGay]

''NAV sender henne brev med tilbud om psykolog (!) for å bedre MOTIVASJONEN for å komme tilbake i jobb.

Hva skal man si..''

Slikt er nedverdigende og direkte demotiverende. Hun blir tillagt problemer og holdninger hun slett ikke har. Hadde hun derimot fått et tilbud som går på smertebehandlig og smertemestring, ville det gitt mening.

mvh

Når jeg har deg her; en venn av en venn strir med NAV om dagen. De har lovet jobb i et prosjekt, men det blir utsatt og utsatt, vedkommende får stadig beskjeder som ikke henger sammen. Og nå sist skal NAV konsulentene komme hjem til vedkommende! Og ikke på kontoret..

Er det vanlig? Er det lov? Hva bør personen gjøre?

[PieLill]

Når jeg har deg her; en venn av en venn strir med NAV om dagen. De har lovet jobb i et prosjekt, men det blir utsatt og utsatt, vedkommende får stadig beskjeder som ikke henger sammen. Og nå sist skal NAV konsulentene komme hjem til vedkommende! Og ikke på kontoret..

Er det vanlig? Er det lov? Hva bør personen gjøre?

Ta et motivasjonskurs, ta seg sammen og bli frisk!

;-)

I forhold til slike møter med NAV kan det være greit å i brevs form be om å få vite hensikt og mål med møtet, samt saksliste. Dette kan elegant begrunnes med at man ønsker å være best mulig forberedt til møte for få oppnå en effektiv og konstruktiv kommunikasjon samt størst mulig utbytte av møte. (Man er med andre ord ikke sur og vrang men flinkest i klassen.)

I forhold til at saksbehandler ønsker og komme hjem, går det an å skrive at man ikke finner dette hensiktsmessig og foretrekker at møte holdes i NAVs lokaler.

Det er flere fordeler med å skrive. For det første har man kontroll på hva man sier. For det andre dokumentasjon på hva som blir sagt. For det tredje blir da NAV nødt til å gi et skriftlig svar. (Ringer de, sier man bare et dette var så mye at det hadde vært fint å få det skriftlig.)

Når folk må skrive ned og journalføre idiotien sin, hender det ofte at de forandrer mening.

I møter med NAV bør man ha med en tredjeperson. En mm (myndig mann) er ofte å foretrekke. Helst en som er både snar- velformulert. Menn har lettere for å bli tatt på alvor enn damer og er vanskeligere å fjotte rundt med.

En del NAV saksbehandlere problemer med å skjønne at sykdom ikke nødvendigvis er IQ-utslettende. Man kan oppnå en mer intelligent og utfyllende samtale om saksbehandleren våger å bruke ord på mer enn to stavelser til minst en av de frammøtte.

En medbragt fungerer også som sannhetsvitne. Å ha med en mm eller lignende, har ikke så mye med at man ikke er i stand til å snakke for seg selv som at man da letter blir hørt.

Aller best er det om din venn har mulighet for å finne et prosjekt der h*n i større grad selv holder tømmene. Jo mindre avhengig av NAV, jo bedre. (Men det er selvsagt ikke alltid mulig.)

mvh

[EnolaGay]

Ta et motivasjonskurs, ta seg sammen og bli frisk!

;-)

I forhold til slike møter med NAV kan det være greit å i brevs form be om å få vite hensikt og mål med møtet, samt saksliste. Dette kan elegant begrunnes med at man ønsker å være best mulig forberedt til møte for få oppnå en effektiv og konstruktiv kommunikasjon samt størst mulig utbytte av møte. (Man er med andre ord ikke sur og vrang men flinkest i klassen.)

I forhold til at saksbehandler ønsker og komme hjem, går det an å skrive at man ikke finner dette hensiktsmessig og foretrekker at møte holdes i NAVs lokaler.

Det er flere fordeler med å skrive. For det første har man kontroll på hva man sier. For det andre dokumentasjon på hva som blir sagt. For det tredje blir da NAV nødt til å gi et skriftlig svar. (Ringer de, sier man bare et dette var så mye at det hadde vært fint å få det skriftlig.)

Når folk må skrive ned og journalføre idiotien sin, hender det ofte at de forandrer mening.

I møter med NAV bør man ha med en tredjeperson. En mm (myndig mann) er ofte å foretrekke. Helst en som er både snar- velformulert. Menn har lettere for å bli tatt på alvor enn damer og er vanskeligere å fjotte rundt med.

En del NAV saksbehandlere problemer med å skjønne at sykdom ikke nødvendigvis er IQ-utslettende. Man kan oppnå en mer intelligent og utfyllende samtale om saksbehandleren våger å bruke ord på mer enn to stavelser til minst en av de frammøtte.

En medbragt fungerer også som sannhetsvitne. Å ha med en mm eller lignende, har ikke så mye med at man ikke er i stand til å snakke for seg selv som at man da letter blir hørt.

Aller best er det om din venn har mulighet for å finne et prosjekt der h*n i større grad selv holder tømmene. Jo mindre avhengig av NAV, jo bedre. (Men det er selvsagt ikke alltid mulig.)

mvh

Dette ER en mann. En diger kraftkar som dessuten er alenefar på alle plan. Han har slitt med å få NAV til å skjønne at det faktisk IKKE sitter en kvinne et eller annet sted som kan ta over, og at han ikke kan reise til Alta og kjøre lastebil..

Skriftlig er smart selvfølgelig, men her fungerer systemet som et slags kompisopplegg, der arbeidsgiver ringer NAV som ringer han, han møter opp til avtalt tid på avtalt sted. Og finner ikke en sjel...

Nye beskjeder følger hele tiden, nye klokkeslett, datoer, som trekkes tilbake fordi en eller annen...osv

Håpløst. Jeg har foreslått lokalavisa/advokat.

[PieLill]

Dette ER en mann. En diger kraftkar som dessuten er alenefar på alle plan. Han har slitt med å få NAV til å skjønne at det faktisk IKKE sitter en kvinne et eller annet sted som kan ta over, og at han ikke kan reise til Alta og kjøre lastebil..

Skriftlig er smart selvfølgelig, men her fungerer systemet som et slags kompisopplegg, der arbeidsgiver ringer NAV som ringer han, han møter opp til avtalt tid på avtalt sted. Og finner ikke en sjel...

Nye beskjeder følger hele tiden, nye klokkeslett, datoer, som trekkes tilbake fordi en eller annen...osv

Håpløst. Jeg har foreslått lokalavisa/advokat.

En enda større kraftkar eller som du har foreslått, advokat. Det er uansett nyttig å ha med seg noen både som IQ-alibi og sannhetsvitne.

Særlig når det er så mye rot, blir det livsviktig å gjøre alt skriftlig. Og har han møtt opp forgjeves, må han skrive et brev og vise til ditt og datt avtale og at han møtte opp ..., men traff ingen. Han blir ille tvunget til å dokumentere alt rotet og tvinge NAV til å dokumentere sitt eget rot.

Han må be dem sende alle avtaler og tidspunkt til ham skriftlig. _Alt_ må gjøres skriftlig. Og han må ta vare på _alle_ papir. Hender nemlig NAV roter dem bort. Alt må kunne dokumenteres.

Og så får han invitere saksbehandleren hjem på fotball, beina på bordet, potetgull rett fra posen, øl rett fra flaska og skjeggstubber i vasken så h*n kan set at det ikke er noe fruentimmer der.

;-)

Dette høres ut som advokat- eller journalistmat. Ikke OK å stå fram som riksoffer heller.

Et annet alternativ er å skrive brev til fylkestrygdesjefen.

mvh

[EnolaGay]

En enda større kraftkar eller som du har foreslått, advokat. Det er uansett nyttig å ha med seg noen både som IQ-alibi og sannhetsvitne.

Særlig når det er så mye rot, blir det livsviktig å gjøre alt skriftlig. Og har han møtt opp forgjeves, må han skrive et brev og vise til ditt og datt avtale og at han møtte opp ..., men traff ingen. Han blir ille tvunget til å dokumentere alt rotet og tvinge NAV til å dokumentere sitt eget rot.

Han må be dem sende alle avtaler og tidspunkt til ham skriftlig. _Alt_ må gjøres skriftlig. Og han må ta vare på _alle_ papir. Hender nemlig NAV roter dem bort. Alt må kunne dokumenteres.

Og så får han invitere saksbehandleren hjem på fotball, beina på bordet, potetgull rett fra posen, øl rett fra flaska og skjeggstubber i vasken så h*n kan set at det ikke er noe fruentimmer der.

;-)

Dette høres ut som advokat- eller journalistmat. Ikke OK å stå fram som riksoffer heller.

Et annet alternativ er å skrive brev til fylkestrygdesjefen.

mvh

Takk! Jeg skal videreformidle litt. Han er en så grei kar, og arbeidssom. Han fortjener bedre!

[PieLill]

Takk! Jeg skal videreformidle litt. Han er en så grei kar, og arbeidssom. Han fortjener bedre!

En del jurister gir gratis 'prøvetime'. Kan være verdt å forsøke.

Kanskje har han rett på fri rettshjelp. Jussbuss el.l. kan også være et alternativ.

Håper det løser seg for ham.

mvh