En dag jeg visste ville komme.

[Gjest Prøver å oppnå kontakt]

Et tantebarn får ikke lov av sin mor til å treffe noen i sin farsfamilie. Vi har ikke sett henne på snart 4 år. Nå har hun prøvd å ta kontakt med mannen min på facebook. Litt ulogisk at hun valgte han, men kanskje hun ikke vet hvordan mitt navn skrives og derfor ikke fant meg. Det gikk en dag før mannen skulle godkjenne henne som venn (han ville forhøre seg med meg) og når han skulle godkjenne er hun borte. Helt borte fra facebook.

Dagen etter skjer noe annet. Både meg og min mor får en telefon, hvor vi bare hører pusting. Jeg begynner å rope på min datter, da jeg tror det er henne som tuller med meg (min datter og henne var forøvrig bestevenninner), men så høres det ut som gråting før det blir lagt på.

Jeg sjekker telefonkatalogen og nummeret står på et jentenavn jeg ikke kjenner, men nummeret kommer fra samme området som niesen min bor.

Jeg ringer min mor og forteller det. Hun hadde fått telefon og opplevd det samme fra akkurat samme nummer.

Det er en lang historie som ligger bak det som skjedde for 4 år siden. Jeg er tante, men jeg var mer som en mor for henne. Det har vært fryktelig vondt å miste henne og jeg har hatt en veldig dårlig magefølelse når det gjaldt hvordan jenta ville få det hos sin mor og det at hun ville miste så mange ressurssterke folk rundt seg.

Nå er det selvfølgelig niesen min som forsøker å komme i kontakt med oss gjennom sin venninne. Hun er redd sin mor og tør ikke ringre fra egen telefon. Jeg har vært 100% sikker på at denne dagen ville komme. Nå er hun 11, nærmere 12 år og nå har det skjedd. Jeg visste at hun var veldig glad i oss alle og i sin far og jeg visste at hun bare hadde gode minner, så dette har jeg vært helt trygg på.

Hva kan vi gjøre nå? Hvis vi tar kontakt med henne nå, vil moren straffe både henne og oss. Det er fortvilende dette her. Hjertet mitt blør for denne jenta som må ha hatt det fryktelig vondt.

[Gjest Auroria]

Går ut i fra at dette tantebarnet heller ikke har kontakt med faren sin?

Jeg synes du skulle ringe opp igjen det nummeret som tydeligvis tilhører venninnen til tantebarnet ditt. Formidle videre at tantebarnet gjerne må ta kontakt med deg igjen fra dette nummeret om hun ønsker det.

Vet jo ikke hva denne konflikten går ut på, men synes det er trist når de voksnes konflikter går utover de uskyldige barna..

[ekte nick]

Går ut i fra at dette tantebarnet heller ikke har kontakt med faren sin?

Jeg synes du skulle ringe opp igjen det nummeret som tydeligvis tilhører venninnen til tantebarnet ditt. Formidle videre at tantebarnet gjerne må ta kontakt med deg igjen fra dette nummeret om hun ønsker det.

Vet jo ikke hva denne konflikten går ut på, men synes det er trist når de voksnes konflikter går utover de uskyldige barna..

Jeg tror jeg kanskje ikke ville ringt og sagt det, tenk om nummeret isteden tilhører en av morens venninner, og hun så formidler det til moren? Det er jo ikke sikkert de som eier telefonen vet at jenta har brukt den.

Jeg ville kanskje heller sett det litt an i første omgang, for det kan jo godt hende hun tar kontakt igjen, og da være snar til å si: "Hvis det er NN så vil vi gjerne ha kontakt med deg!" eller liknende.

Men faren hennes da? Hvofor tar ikke han kontakt med henne?

[Lillemus]

Kan du finne ut hvem foreldrene til denne venninnen er og snakke med dem? Kanskje de kan la jenta ringe deg derfra?

Dette høres jo ut som en fryktelig trist sak. Stakkars jente.

[cathlin]

Barnevernet?

[Gjest prøver å oppnå kontakt]

Barnevernet?

Jeg var inne på at tanken og jeg gjør det. Jeg sender en bekymringsmelding til barnevenet. Jeg fant ut at hun er på facebook, men hennes mor har blokkert oss andre. Derfor prøvde hun mannen min. Han glemte nok moren og tenke på, men det ble oppdaget. Moren følger nok med hele tiden. Får forferdelig vondt av jenta.

[Mrs D]

Jeg var inne på at tanken og jeg gjør det. Jeg sender en bekymringsmelding til barnevenet. Jeg fant ut at hun er på facebook, men hennes mor har blokkert oss andre. Derfor prøvde hun mannen min. Han glemte nok moren og tenke på, men det ble oppdaget. Moren følger nok med hele tiden. Får forferdelig vondt av jenta.

''Jeg fant ut at hun er på facebook, men hennes mor har blokkert oss andre.''

Er dette noe du vet, eller er dette noe du tror?

[Gjest Prøver å oppnå kontakt]

''Jeg fant ut at hun er på facebook, men hennes mor har blokkert oss andre.''

Er dette noe du vet, eller er dette noe du tror?

Vi kan se at vi er blokkert. Nå har mannen min også blitt det, etter at det ble oppdaget at hun søkte kontakt med han. Jeg trodde først at hun bare logget seg på facebook for å sjekke om vi var der og dermed slettet kontoen, men jeg fant henne der fremdeles gjennom en annen. Når vi ikke kan klikke oss inn på henne e vi blokkert. Det er altså bare noen dager siden hun fikk facebookkonto og det første hun gjør er å ta kontakt med mannen min.Det er ikke noe jeg tror.

Dagen etter dette ringer hun meg og min mor. Stakkars jente.

[Mrs D]

Vi kan se at vi er blokkert. Nå har mannen min også blitt det, etter at det ble oppdaget at hun søkte kontakt med han. Jeg trodde først at hun bare logget seg på facebook for å sjekke om vi var der og dermed slettet kontoen, men jeg fant henne der fremdeles gjennom en annen. Når vi ikke kan klikke oss inn på henne e vi blokkert. Det er altså bare noen dager siden hun fikk facebookkonto og det første hun gjør er å ta kontakt med mannen min.Det er ikke noe jeg tror.

Dagen etter dette ringer hun meg og min mor. Stakkars jente.

''Vi kan se at vi er blokkert.''

Så vidt jeg vet kan man når man er blokkert på Facebook ikke se det, nei. Og da kan man heller ikke se at vedkommende er på FB i det hele tatt ved å søke etter vedkommende.

Om dere går via andre for å se om dere finner jenta på FB, så kan jeg til en viss grad skjønne mors ønske om ingen kontakt med dere. Det ligner veldig på en ekkel form for "spionasje" fra deres side.

Nå vet jo ikke jeg hva som er grunnen til at dere ikke får ha kontakt, men det du skriver her om å sjekke at hun er der via andre, det er ikke helt friskt.

[Gjest Prøver å oppnå kontakt]

''Vi kan se at vi er blokkert.''

Så vidt jeg vet kan man når man er blokkert på Facebook ikke se det, nei. Og da kan man heller ikke se at vedkommende er på FB i det hele tatt ved å søke etter vedkommende.

Om dere går via andre for å se om dere finner jenta på FB, så kan jeg til en viss grad skjønne mors ønske om ingen kontakt med dere. Det ligner veldig på en ekkel form for "spionasje" fra deres side.

Nå vet jo ikke jeg hva som er grunnen til at dere ikke får ha kontakt, men det du skriver her om å sjekke at hun er der via andre, det er ikke helt friskt.

''Så vidt jeg vet kan man når man er blokkert på Facebook ikke se det, nei. Og da kan man heller ikke se at vedkommende er på FB i det hele tatt ved å søke etter vedkommende''

Joda, det kan man. Jeg kan ikke finne henne når jeg søker nei, men jeg kan gå inn på profilen til hennes tante på morsiden. Der finner jeg henne på vennelista. Mens alle de andre 300 personene på vennelista til tanten har blå skrift, samt at jeg kan klikke meg inn på dem, har min niese og hennes mor som de eneste sort skrift og de kan ikke klikkes inn på. Sånn kan jeg se at vi er blokkert.

[Gjest Prøver å oppnå kontakt.]

''Vi kan se at vi er blokkert.''

Så vidt jeg vet kan man når man er blokkert på Facebook ikke se det, nei. Og da kan man heller ikke se at vedkommende er på FB i det hele tatt ved å søke etter vedkommende.

Om dere går via andre for å se om dere finner jenta på FB, så kan jeg til en viss grad skjønne mors ønske om ingen kontakt med dere. Det ligner veldig på en ekkel form for "spionasje" fra deres side.

Nå vet jo ikke jeg hva som er grunnen til at dere ikke får ha kontakt, men det du skriver her om å sjekke at hun er der via andre, det er ikke helt friskt.

Vi har jo aldri spionert på henne. Det var henne som tok kontakt med mannen min. Så forsvant hun igjen. Da ble vi naturlig nok såpass nysgjerrige at vi begynte å undersøke litt. Det ville du ha gjort også om det var ditt tantebarn. Du får meg ikke til å tro noe annet.

[Lillemus]

''Vi kan se at vi er blokkert.''

Så vidt jeg vet kan man når man er blokkert på Facebook ikke se det, nei. Og da kan man heller ikke se at vedkommende er på FB i det hele tatt ved å søke etter vedkommende.

Om dere går via andre for å se om dere finner jenta på FB, så kan jeg til en viss grad skjønne mors ønske om ingen kontakt med dere. Det ligner veldig på en ekkel form for "spionasje" fra deres side.

Nå vet jo ikke jeg hva som er grunnen til at dere ikke får ha kontakt, men det du skriver her om å sjekke at hun er der via andre, det er ikke helt friskt.

''Nå vet jo ikke jeg hva som er grunnen til at dere ikke får ha kontakt, men det du skriver her om å sjekke at hun er der via andre, det er ikke helt friskt.''

Synes du? Jeg skjønner trådstarer godt i denne situasjonen og hadde nok bekymret meg masse og gjort noe lignende selv.

[mariaflyfly]

''Vi kan se at vi er blokkert.''

Så vidt jeg vet kan man når man er blokkert på Facebook ikke se det, nei. Og da kan man heller ikke se at vedkommende er på FB i det hele tatt ved å søke etter vedkommende.

Om dere går via andre for å se om dere finner jenta på FB, så kan jeg til en viss grad skjønne mors ønske om ingen kontakt med dere. Det ligner veldig på en ekkel form for "spionasje" fra deres side.

Nå vet jo ikke jeg hva som er grunnen til at dere ikke får ha kontakt, men det du skriver her om å sjekke at hun er der via andre, det er ikke helt friskt.

Jeg er enig med Lillemus.

Husker denne historien fra et par år tilbake (?) Det er helt forferdelig å skulle bli frarøvet et nært familiemedlem på denne måten.

[morsan]

''Nå vet jo ikke jeg hva som er grunnen til at dere ikke får ha kontakt, men det du skriver her om å sjekke at hun er der via andre, det er ikke helt friskt.''

Synes du? Jeg skjønner trådstarer godt i denne situasjonen og hadde nok bekymret meg masse og gjort noe lignende selv.

Helt enig.

[Mrs D]

''Nå vet jo ikke jeg hva som er grunnen til at dere ikke får ha kontakt, men det du skriver her om å sjekke at hun er der via andre, det er ikke helt friskt.''

Synes du? Jeg skjønner trådstarer godt i denne situasjonen og hadde nok bekymret meg masse og gjort noe lignende selv.

På generelt grunnlag så syns jeg det, ja.

[frosken]

Jeg var inne på at tanken og jeg gjør det. Jeg sender en bekymringsmelding til barnevenet. Jeg fant ut at hun er på facebook, men hennes mor har blokkert oss andre. Derfor prøvde hun mannen min. Han glemte nok moren og tenke på, men det ble oppdaget. Moren følger nok med hele tiden. Får forferdelig vondt av jenta.

''Jeg var inne på at tanken og jeg gjør det. Jeg sender en bekymringsmelding til barnevenet''

Hvilket grunnlag vil du oppgi for bekymringen?

Hvordan velger faren hennes å forholde seg til situasjonen? Kan dere legge press på ham slik at etablerer kontakt med datteren og således også gir dere mulighet til å treffe henne?

[Gjest Prøver å oppnå kontakt]

''Jeg var inne på at tanken og jeg gjør det. Jeg sender en bekymringsmelding til barnevenet''

Hvilket grunnlag vil du oppgi for bekymringen?

Hvordan velger faren hennes å forholde seg til situasjonen? Kan dere legge press på ham slik at etablerer kontakt med datteren og således også gir dere mulighet til å treffe henne?

Nå velger han å ikke forholde seg til situasjonen i det hele tatt. Nå snekrer han, pusser opp og styrer på og helt ærlig er jeg glad han ikke forholder seg til situasjonen og konsenterer seg om noe annet.

Han hadde det ikke godt, men begynner å bli seg selv igjen nå. Etter nærmere ettertanke vil jeg ikke kontakte barnevernet heller. Moren kan bli innkaldt, men til syvende og sist er det vel datteren som blir straffet for det og det er ikke ønskelig.

[Gjest Purple sky]

Jeg tror jeg kanskje ikke ville ringt og sagt det, tenk om nummeret isteden tilhører en av morens venninner, og hun så formidler det til moren? Det er jo ikke sikkert de som eier telefonen vet at jenta har brukt den.

Jeg ville kanskje heller sett det litt an i første omgang, for det kan jo godt hende hun tar kontakt igjen, og da være snar til å si: "Hvis det er NN så vil vi gjerne ha kontakt med deg!" eller liknende.

Men faren hennes da? Hvofor tar ikke han kontakt med henne?

''Jeg tror jeg kanskje ikke ville ringt og sagt det, tenk om nummeret isteden tilhører en av morens venninner, og hun så formidler det til moren? Det er jo ikke sikkert de som eier telefonen vet at jenta har brukt den.''

Og så? Det er en tante / onkel som søker kontakt? Er det verre enn en venn / venninne? Hvorfor skulle nær familie bli mistenkeliggjort for å ønske kontakt / svare på Facebook / Sjekke tlf.katalogen?

''Jeg ville kanskje heller sett det litt an i første omgang, for det kan jo godt hende hun tar kontakt igjen, og da være snar til å si: "Hvis det er NN så vil vi gjerne ha kontakt med deg!" eller liknende.''

OK, men hvorfor ikke ringe / besøke henne/ sende sms / lage melding på Facebook om et forespeilet anrop / sms / mail / besøk / whatever-you-name-it?

1) Jeg begynner å bli gammel

2) Stakkars jente

Ærlig talt.

[cathlin]

Nå velger han å ikke forholde seg til situasjonen i det hele tatt. Nå snekrer han, pusser opp og styrer på og helt ærlig er jeg glad han ikke forholder seg til situasjonen og konsenterer seg om noe annet.

Han hadde det ikke godt, men begynner å bli seg selv igjen nå. Etter nærmere ettertanke vil jeg ikke kontakte barnevernet heller. Moren kan bli innkaldt, men til syvende og sist er det vel datteren som blir straffet for det og det er ikke ønskelig.

SIden du forklarer ting ganske difust er det mye mulig jeg ikke skjønner situasjonen helt her, men hvordan kan du være glad for at faren ikke engasjerer seg i datteren sin?

[Gjest Prøver å oppnå kontakt.]

På generelt grunnlag så syns jeg det, ja.

Men da kan jeg fortelle deg at nå nylig har jenta tatt kontakt igjen og denne gangen både med meg og barna. Jenta har vært så smart at hun har laget seg en kunstig profil på facebook, slik at moren ikke greier å følge med :-)