skjulte lydopptak og regelverk

[Gjest prust]

Ved nærmere ettertanke - med en venn ville jeg jo ikke vært så formell.

Da ville jeg nok også vært tydeligere på MIN opplevelse og følelse av situasjonen.

"Jeg blir så sliten av at det alltid er noe galt når vi snakker sammen. Jeg blir helt utslitt av å høre på alt som er feil hos deg hele tiden, og det virker som om du har problemer med absolutt ALT. Om vi skal fortsette å treffes, så må vi snakke om de hyggelige tingene også, ellers orker jeg ikke... Det må jo ha skjedd NOE bra for deg den siste måneden? Kan du ikke fortelle meg om det?"

Noe sånt

Ja, det kan funke på venner.

På barn da? Eget barn...?

[Persille1365381127]

Takk for fyldig svar. Du skriver mye bra her - men problemet er jo enda vanskeligere når det er lederen som er den sure og gretne - da er det vnaskelig å få endret på. Heldigvis har ejg ikke det problemet her ejg jobber nå :-)

Ja, ser den. Men metoden er jo egentlig den samme? Noen må ta den samtalen med lederen. Det kan være en tillitsvalgt, eller en overordnet - eventuelt en fra styret kanskje?

Heh, jeg eier jo selskapet så her er det ingen som kan snakke med meg om jeg ødelegger - om ikke en av de ansatte kaller meg inn og snakker med meg. Så jeg ser at det er en utfordring altså.

Noen ganger er det lettere å bare finne seg en annen jobb når man sitter på den siden av gjerdet....

[Gjest prust]

Ja, ser den. Men metoden er jo egentlig den samme? Noen må ta den samtalen med lederen. Det kan være en tillitsvalgt, eller en overordnet - eventuelt en fra styret kanskje?

Heh, jeg eier jo selskapet så her er det ingen som kan snakke med meg om jeg ødelegger - om ikke en av de ansatte kaller meg inn og snakker med meg. Så jeg ser at det er en utfordring altså.

Noen ganger er det lettere å bare finne seg en annen jobb når man sitter på den siden av gjerdet....

Ja, det er enklere å finne en ny jobb. Det gjorde jo jeg. Men noen av de gamle kolleagene gjorde ikke det, og sliter med det samme.

Har ei annen venninne i en annen jobb - der sjefen eier firmaet. Den ene etter den andre blir sykemeldt, og nå er hun på jakt etter ny jobb, etter kort tid i firmaet, selv om hun trives med oppgavene. Resultatet blir jo at kundene blir sittende igjen med svarteper dersom sjefen mister alle sine ansatte, og må legge ned.

[Persille1365381127]

Ja, det kan funke på venner.

På barn da? Eget barn...?

Hm.

Det kommer vel litt an på alder vil jeg tro, hvor mye barnet forstår?

Jeg har satt med ned med min åtteåring og sagt noe sånt som:

"Jeg blir lei meg når du snakker sånn til meg. Jeg skjønner at du blir sint når dette skjer, og det er helt greit - alle kan bli sinte, og det er lov. Men du kan ikke snakke sånn til meg som du gjør nå. Tenk om jeg hadde snakket sånn til deg? Hvordan ville du syntes det var?

Hvis jeg var kjempesint på deg for noe du har gjort, hvordan hadde du villet at jeg skulle si fra om det til deg?"

Her hadde hun jo noen mer eller mindre vettuge innspill som jeg forsøker å rette meg etter for at hun skal se at jeg også må gjøre endringer.

Og så fortsatte jeg med: "Når du blir sint på meg, eller på andre, så må du si fra med vanlig stemme. Du må si "nå blir jeg sint", eller "jeg vil ikke prate om dette fordi..." - du kan ikke skrike og kjefte. Da tror alle at du bare er en drittunge som skriker, og så er det ingen som skjønner at du er misfornøyd, og vi får ikke gjort noe med det du blir sint for. Du må si fra med vanlig stemme. "

Og så hadde vi mange runder med skriking og kjefting som ble avbrutt med "jeg skjønner ikke hva du mener når du skriker, du må snakke til meg".

Men nå har jeg en jente som opplever det som forferdelig når jeg ikke vil snakke med henne, det er den verste straffen. Og jeg snakker ikke med de som skriker til meg, da får de komme tilbake og si det de vil når de er klare til å snakke med vanlig stemme. Dermed roer hun seg ganske fort, og så kommer hun trampende for å forklare hva problemet er, og så ender det som oftest med at hun blir lei seg, eller at hun bare roer seg. Og da må det være rom for kos og "belønning" i form av nærvær og oppmerksomhet.

Det er noe med å sette ned foten for dårlig oppførsel, og samtidig anerkjenne sinne og frustrasjon som ekte og akseptable følelser. Og så må du _selvfølgelig_ ikke skrike selv da

Det er lettere sagt enn gjort. Jeg har telt til ti mange ganger

[Persille1365381127]

Ja, det er enklere å finne en ny jobb. Det gjorde jo jeg. Men noen av de gamle kolleagene gjorde ikke det, og sliter med det samme.

Har ei annen venninne i en annen jobb - der sjefen eier firmaet. Den ene etter den andre blir sykemeldt, og nå er hun på jakt etter ny jobb, etter kort tid i firmaet, selv om hun trives med oppgavene. Resultatet blir jo at kundene blir sittende igjen med svarteper dersom sjefen mister alle sine ansatte, og må legge ned.

Ja, men da kan man jo bare takke seg selv. Du kan ikke ta ansvar for alle andre ved å finne nye jobber til dem, ivareta kundene osv.

Samtidig så mener jeg at man bør forsøke før man bare gi opp. Men noen må jo manne seg opp, kalle inn sjefen til møte - og rett og slett legge landet klart.

Så kan jo vedkommende velge om h*n vil ta det til seg eller ikke, men gjør h*n det ikke - så går jo selskapet dukken. Det er få gründere som ønsker det...

Men jeg har vært i et sånt selskap jeg også. Gründeren jobbet der, så adm.dir. var bastet og bundet - i tillegg til at han også var en dust. De hadde virkelig ikke peiling på NOE som gikk på ivaretakelse av ansatte. Og nå har alle sluttet...

Jeg kalte dem inn til møte, forklare hvor problemet lå, jeg hadde klare løsningsforslag, jeg tilbød meg å hjelpe (dette er jo det jeg kan) - men jeg fikk bare beskjed om at det ikke var noen i selskapet som hadde noe å bidra med ifht dem - og at det ikke var noen av oss som kunne lære dem noe...

Det sier jo sitt

[Persille1365381127]

Ja, det kan funke på venner.

På barn da? Eget barn...?

Du, har du en mail jeg kan kontakte deg på?

Jeg skal prøve å svare deg litt bedre, men vil ikke gjøre det her - for jeg må stille noen spørsmål først.

Om du vil

[Gjest prust]

Du, har du en mail jeg kan kontakte deg på?

Jeg skal prøve å svare deg litt bedre, men vil ikke gjøre det her - for jeg må stille noen spørsmål først.

Om du vil

Jeg har ikke noen anonym mail, vet ikke helt hvordan jeg lager det. Har du, så kan jeg sende deg en mail?

[EnolaGay]

Det skulle bare mangle

Dette er noe jeg engasjerer meg veldig mye i. Jeg har veldig lyst til å gjøre det jeg gjør bra, og for å gjøre det - så trenger jeg gode arbeidstakere. For å få gode arbeidstakere må de ha "næring" i arbeidsforholdet sitt. De må oppleve mestring, anerkjennelse, omsorg, måloppnåelse, noe å strekke seg etter, belønning osv.

Jeg vil gjøre dem best mulig, jeg synes det er kjempegøy å jobbe med å gjøre mennesker så gode som de kan bli

Men, det er veldig veldig vanskelig å få det til når man har et råttent eple. Og man trenger bare ett. En som er negativ, problemfokusert, uengasjert, og noen ganger rett og slett vanskelig, krevende og ikke minst urimelig.

Og det finnes sånne mennesker, alle kjenner eller vet om noen sånne. Å være arbeidsgiveren til en sånn suger ut all energi, kraft og viljestyrke - og det går negativt utover de andre arbeidstakerne.

Men de gjør ikke nødvendigvis noe galt, de ER bare sånn. Det er deres personlighet. Og så kan man jo si at det er en leders ansvar å få alle til å fungere godt i gruppe, men greia er at det er faktisk ikke slik at alle fungerer godt i gruppe. Noen opplever sin mestring, tilfredsstillelse og måloppnåelse av å ødelegge for andre. Det er tilfredsstillende nok i seg selv.

Og så er det selvfølgelig noen som bare ikke vet/kan bedre. De er som de er, men de har aldri fått den rette korreksjonen - så de vet faktisk ikke hvordan de skal oppføre seg bedre, og de er blitt for gamle til at de kan "oppdras" på nytt.

Dette skal ikke arbeidsgivere snakke om... Dette er ikke ting man sier høyt, alle er jo like mye verdt osv.

Men om alle gjennomgår alle menneskene de kjenner, så kjenner alle noen som er sånn. Noen som er vanskelig å forholde seg til, vanskelig å samarbeide med og vanskelig å ha det hyggelig med. Og de menneskene jobber jo også et sted. Det er ikke slik at det nødvendigvis er korrelasjon mellom arbeid og fritid på dette punktet - poenget mitt er at vi alle vet at de faktisk finnes.

Men når de ikke gjør noe galt, når de bare er sånn - så er det heller ingen gyldig grunn til å si dem opp. De gjør jo jobben sin. De gjør den bare ikke like bra som de andre. De møter opp, de er bare alltid sure/sinte/klagete når de møter opp. De gjør det de skal, men de gjør ikke noe mer enn akkurat det de skal heller - og bidrar derfor aldri noe utover akkurat det de må.

Noen kan faktisk trekke det så langt at de aktivt motsetter seg de endringene, påleggene og oppgavene som kommer - fordi de mener en annen løsning er bedre. Og i privat næringsliv har vi jo ikke ordrenekt. Man kan heller ikke kommandere folk til å gjøre ting.

Så da står man der da? Med en som ødelegger for alle, og som man til slutt håper blir sykemeldt eller får et bedre tilbud av noen andre så man kan få jobbe med de som VIL være der, og VIL bidra til å skape noe bra.

Og dette er jo ikke unikt for meg, eller mine selskap - dette er et tema som stadig dukker opp på ledersamlinger i flere bransjer jeg har vært innom. Arbeidstakere som går som vandrepokaler fra sted til sted og raserer det. Heldigvis er det ikke mange av dem, men de gjør store ødeleggelser der de ferdes.

Ser ut til at jeg kan skrive en avhandling om dette

Veldig interessant å se det fra en arbeidsgivers side. Jeg har bare dårlig erfaring med arbeidsgivere nemlig. Useriøse utbyttere. Har hatt skikkelig uflaks og alltid vært i en svak posisjon fra før.

Leste at de var tatt ut av tjeneste de som den saken gjaldt. Uten at det var definert hva det var.http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/skandalepleierne-er-fjernet-fra-jobben-sin-3659173.html

[Persille1365381127]

Veldig interessant å se det fra en arbeidsgivers side. Jeg har bare dårlig erfaring med arbeidsgivere nemlig. Useriøse utbyttere. Har hatt skikkelig uflaks og alltid vært i en svak posisjon fra før.

Leste at de var tatt ut av tjeneste de som den saken gjaldt. Uten at det var definert hva det var.http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/skandalepleierne-er-fjernet-fra-jobben-sin-3659173.html

Og det vil være det man oftest hører om.

For det første har vi taushetsplikt både overfor de andre ansatte og overfor omverdenen, så vi kan jo ikke snakke om disse tingene verken til venner eller andre.

For det andre er det veldig vanskelig å snakke om, fordi ansvaret ligger hos oss. Vi kan jo ikke si "ingen gjør noe" eller "han får bare gjøre som han vil" - for det er jo nettopp jeg som skal forhindre det.

Men det er et tilbakevennende tema på, spesielt på ledersamlinger i bransjer der det ikke er mange ledere på hvert sted - barnehager f.eks. Og denne artikkelen til Ballo da...

Jeg hører også om flere ledere som er sånn, og jeg har møtt på noen selv. Og det hjalp meg akkurat ingenting at jeg kan det jeg kan, det gjorde egentlig saken bare verre - for da følte han seg hvertfall tråkket på tærne. Jeg skulle ikke fortelle han verken hvordan han skulle jobben sin, eller drive firmaet sitt

[Persille1365381127]

Jeg har ikke noen anonym mail, vet ikke helt hvordan jeg lager det. Har du, så kan jeg sende deg en mail?

[email protected]

Men du må si fra om du sender noe dit, for jeg sjekker den aldri

[Gjest prust]

[email protected]

Men du må si fra om du sender noe dit, for jeg sjekker den aldri

Da har jeg sendt deg mail :-)

[Spenol(1)]

Jeg er arbeidsgiver, ja

Arbeidstagervernet er på godt og vondt, men jeg leste også artikkelen - og er enig med ham i mye. Det er jo ingen arbeidsgivere som er uenige i arbeidstakere (som den svakte part) må vernes i form av et regelverk. Det er helt greit. Det er kun useriøse arbeidsgivere som ikke etterstreber å følge det regelverket som gjelder, og de må vi nesten holde utenfor debatten, nettopp fordi de er useriøse i utgangspunktet.

Utfordringer er at når noen faktisk er jævlige da, sånn som i denne saken - så ligger ansvaret fortsatt hos arbeidsgiver. Vedkommende kan f.eks at hun ikke har fått ordentlig opplæring. Hun kunne ikke vite at dette ikke var greit, for det er det ingen som har sagt til henne. Så kan du si at dette er "sunn fornuft", men arbeidsmiljøloven rommer ikke sunn fornuft - den krever opplæring. Og man skal i en opplæring forutsette at arbeidstaker starter på nullpunkt når det kommer til kompetanse.

Dette har jo også vært prøvd i retten flere ganger, uten at arbeidsgiver har vunnet frem med hva man bør kunne forvente av en arbeidstaker.

Når det kommer til vern av arbeidstakere er vi i ferd med å bevege oss mot USA og deres søksmåltendenser. Når det ikke står at man ikke kan putte katten i mikrobølgeovnen kan man kreve erstatning for at katten døde av det. Det står jo ikke noe sted at det ikke går? Hvordan skulle jeg vite det da?

Det har vært prøvet noen saker om dette i barnehage også, og jeg vet bare om én hvor arbeidsgiver har vunnet frem - og det var fordi vedkommende det handlet om var ansatt som pedagogisk leder, og dermed hadde både utdannelse innenfor faget og et visst ansvar for å lære opp assistentene sine. Hun hadde ved flere anledninger gått fra barna alene ute.

Og har man en skikkelig kjip person som ødelegger for andre, men som nekter å innse at det er ens egen oppførsel det er noe galt med - så blir det jo fort en trakasseringssak, fordi vedkommende dermed blir forfulgt av lederne som tar det opp, og kollegene som ikke vil jobbe med ham.

Og jeg skjønner at loven ikke kan åpne for skjønn, for det må være klare grenser - men av hensyn til både arbeidsgiver og arbeidstaker bør man ikke fraskrive arbeidstaker alt ansvar og fremstille arbeidstakere som idioter, bare for at de skal få bli i jobbene sine eller få erstatninger.

Og så er det jo en åpenbar forskjell på hva du sier på bakrommet til en kollega, og hva du sier rett til kunden/brukeren. Politiet snakker dritt om fanger, sykepleier snakker dritt om pasienter, barnehager snakker dritt om foreldre, servitører snakker dritt om kunder - det må man gjøre for å få blåst ut de tingene man sliter med. Og det er greit på et lukket bakrom med en kollega, for utblåsningen sin del. Ikke som en sladre-bule der kundeomtale er den vanlige trenden. Men for å lufte frustrasjon slik at man kan gå ut igjen og gjøre jobben sin.

Og har man gjort det, tillatt at man får lov å snakke om vanskelige kunder/foreldre/pasienter/hva som helst - så er dette i seg selv et argument for at den ansatte ikke kunne skjønne når det var greit å si noe, og når det ikke er greit å si noe.

Alle som hører dette lydopptaket er enige om at dette er hårreisende. Uansett hva bakgrunnen var. Det spiller ingen rolle, man oppfører seg ikke sånn mot noen - og hvertfall ikke mot de som er hjelpeløse.

Men juridisk stiller saken seg helt annerledes, da gjøres arbeidstaker til idiot og arbeidsgiver til ansvarlig for hver enkelt arbeidstakers adferd og opptreden.

Nå har jeg ikke fått mulighet til å gå gjennom hele tråden, men du virker som om du er godt oppdatert

Hva sier reglene om arbeidstakers vern når det gjelder publisering av lydopptak. Selv om jeg ikke er uenig at måten denne pasienten ble møtt på var helt hårreisende og uaksepabelt , så er jeg litt overrasket over at media får bruke lydopptaket.

Hva sier jussen om dette?

[Persille1365381127]

Nå har jeg ikke fått mulighet til å gå gjennom hele tråden, men du virker som om du er godt oppdatert

Hva sier reglene om arbeidstakers vern når det gjelder publisering av lydopptak. Selv om jeg ikke er uenig at måten denne pasienten ble møtt på var helt hårreisende og uaksepabelt , så er jeg litt overrasket over at media får bruke lydopptaket.

Hva sier jussen om dette?

Jeg vet faktisk ikke helt...

Hadde arbeidstaker gjort opptaket hadde saken vært klar, da er det både ulovlig og selvfølgelig også da taushetsbelagt. Overvåking er ikke lov. Følgelig kan de heller ikke bruke opptaket til noe, heller ikke i en arbeidsrettssak eller i et forsøk på å avslutte arbeidsforholdet. Det er det hvermansen kjenner som "ugyldig bevis".

Men her er opptaket gjort av en privatperson som ikke er tilknyttet arbeidsstedet på noen som helst mulig måte. Hun har ikke noe ansvar verken for arbeidsgiver eller arbeidstaker. Og så lenge moren som er deltagende i samtalen gir sitt samtykke, så tror jeg faktisk at media har sitt på det rene. Samtaler man selv deltar i er jo ikke taushetsbelagte på samme måte.

Så jeg tror media kan bruke dette akkurat som det passer dem, så lenge de ikke identifiserer personene på opptaket.

[Spenol(1)]

Jeg vet faktisk ikke helt...

Hadde arbeidstaker gjort opptaket hadde saken vært klar, da er det både ulovlig og selvfølgelig også da taushetsbelagt. Overvåking er ikke lov. Følgelig kan de heller ikke bruke opptaket til noe, heller ikke i en arbeidsrettssak eller i et forsøk på å avslutte arbeidsforholdet. Det er det hvermansen kjenner som "ugyldig bevis".

Men her er opptaket gjort av en privatperson som ikke er tilknyttet arbeidsstedet på noen som helst mulig måte. Hun har ikke noe ansvar verken for arbeidsgiver eller arbeidstaker. Og så lenge moren som er deltagende i samtalen gir sitt samtykke, så tror jeg faktisk at media har sitt på det rene. Samtaler man selv deltar i er jo ikke taushetsbelagte på samme måte.

Så jeg tror media kan bruke dette akkurat som det passer dem, så lenge de ikke identifiserer personene på opptaket.

''Så jeg tror media kan bruke dette akkurat som det passer dem, så lenge de ikke identifiserer personene på opptaket''

Jeg tror nok at folk som kjenner noen som jobber på dette stedet, ganske fort gjenkjenner hvem det er , ut i fra stemmen.

[Persille1365381127]

''Så jeg tror media kan bruke dette akkurat som det passer dem, så lenge de ikke identifiserer personene på opptaket''

Jeg tror nok at folk som kjenner noen som jobber på dette stedet, ganske fort gjenkjenner hvem det er , ut i fra stemmen.

Selvfølgelig. Men så lenge det er tatt opp av en privatperson så tror jeg likevel det er helt greit.

Det har hvertfall ingenting med arbeidsretten å gjøre

[Persille1365381127]

''Så jeg tror media kan bruke dette akkurat som det passer dem, så lenge de ikke identifiserer personene på opptaket''

Jeg tror nok at folk som kjenner noen som jobber på dette stedet, ganske fort gjenkjenner hvem det er , ut i fra stemmen.

Selvfølgelig. Men så lenge det er tatt opp av en privatperson så tror jeg likevel det er helt greit.

Det har hvertfall ingenting med arbeidsretten å gjøre