Enslig og ingen nære venner

[Gjest flere som ikke har det?]

Har bekjente, men ingen nære venner. Jobber, trener og har et barn i tenårene. Møter noen venninner fra skoletida noen ganger i året. Går ut ca 3 -6 gang i året. Har besøk kans hjemme kanskje 1 gang i måned eller skjeldnere, da ei venninne eller en kompis som stikker innom. Er selv på besøk mindre enn det, kanskje 5 gang i året.Så de fleste kvelder og helger er jeg mest alene. Er i slutten av 30 årene og har vært stort sett vært singel hele livet.

Er dette normalt?

[Gjest ambrose]

Det er ikke unormalt i mine øyne i hvertfall. Det høres faktisk behagelig ut.

[Dorthe]

Nei, det høres ut omtrent som jeg har det og jeg synes ikke det er normalt. Jeg kjeder i hvert fall livet av meg når jeg ikke har snakket med eller sett noen på et par uker. Knis, rett før man snakker med TV-skjermen vet du

[Gjest aktivitetsvenner.no]

aktivitetsvenner.no

Kan anbefales.

[Gjest parasensible]

Det er trygt innenfor normalen. Ikke alle er like sosiale. Unormalt blir det vel dersom man er redd andre mennesker, og kun da.

[Gjest flere som ikke har det?]

Det er trygt innenfor normalen. Ikke alle er like sosiale. Unormalt blir det vel dersom man er redd andre mennesker, og kun da.

Godt å høre Føler meg innimellom litt rar som ikke har noen nære venner, og kan sitte hjemme ei hel helg uten å ha hatt kontakt med folk. Glad jeg er frisk og i jobb, nok me tøffere for de som ikke treffer folk i hverdagen

[Kalevaala]

Slik har jeg det også når det gjelder vennskap.

Nå er jeg ikke enslig da, men ser nok for meg at livet mitt hadde lignet mye på ditt om jeg var. Selvvalgt.

[ekte nick]

Det kommer vel an på om du trives med å ha det sånn eller ikke. Ønsker du selv å utvide nettverket ditt, eller trives du best alene?

[Gjest giftdame]

Sånn har jeg det nå, men jeg er gift og har to små barn og har egentlig funnet ut at jeg ikke har tid til mer sånn livssituasjonen min er nå... og egentlig er jeg en person som trives i eget selskap, selv om det er hyggelig med litt selskap av og til og :-)

men jeg har blitt mer utadvendt med årene og har lettere for å komme i prat med folk jeg ikke kjenner/kjenner så godt...

Men du er singel, hvordan føler du det? Føler du deg ensom? kjeder du deg??

Jeg vil foreslå at du finner deg en hobby der du kan bli kjent med likesinnede.. da har man noe felles og dertil mer å snakke om, noe som er et godt grunnlag for å danne vennskap senere. Og da må du ikke være redd for å ta initiativet om du treffer noen du føler deg på bølgelengde med. Foreslå ting, besøk de, inviter på besøk, foreslå kino, ut på byen, fjelltur... kanskje etterhvert utenlandstur??

Bare pass på å ikke mase for ofte da, folk har gjerne både jobb og familie i den alderen, det er litt forskjell på en som er singel og en som er gift... rett og slett,

de har andre å ta hensyn til, men de prøver å slippe fri av og til de og og være sosiale da... Bare ikke bli lei deg om de ikke vil/kan treffe deg så ofte som du vil :-)

[Ugga]

Det er vel omtrent som vi har det. Jeg er i en venninnegjeng som pleide å treffes en gang i måneden fast, men nå har det blitt sjeldnere etter at folk fikk barn og sånt, men vi treffes fortsatt noen ganger i året. Har elles besøk ca en gang i måneden kanskje. Men nå har jeg jo mann og to barn. Hadde kanskje hatt behov for mer kontakt om jeg var enslig. Jeg kan heller ikke si at jeg har "nære venner". Mannen min er nok min nærmeste venn, som jeg snakker om det meste med. Og så er jeg jo litt sosial på nettet, da. Det er lettere når man ikke kommer seg så mye ut på kveldstid pga små barn.

Jeg tror også jeg ville følt at det var et ork å ha besøk hver helg, for jeg føler at jeg må vaske først og ha noe å servere.

[Gjest sangsol]

Sånn har jeg det nå, men jeg er gift og har to små barn og har egentlig funnet ut at jeg ikke har tid til mer sånn livssituasjonen min er nå... og egentlig er jeg en person som trives i eget selskap, selv om det er hyggelig med litt selskap av og til og :-)

men jeg har blitt mer utadvendt med årene og har lettere for å komme i prat med folk jeg ikke kjenner/kjenner så godt...

Men du er singel, hvordan føler du det? Føler du deg ensom? kjeder du deg??

Jeg vil foreslå at du finner deg en hobby der du kan bli kjent med likesinnede.. da har man noe felles og dertil mer å snakke om, noe som er et godt grunnlag for å danne vennskap senere. Og da må du ikke være redd for å ta initiativet om du treffer noen du føler deg på bølgelengde med. Foreslå ting, besøk de, inviter på besøk, foreslå kino, ut på byen, fjelltur... kanskje etterhvert utenlandstur??

Bare pass på å ikke mase for ofte da, folk har gjerne både jobb og familie i den alderen, det er litt forskjell på en som er singel og en som er gift... rett og slett,

de har andre å ta hensyn til, men de prøver å slippe fri av og til de og og være sosiale da... Bare ikke bli lei deg om de ikke vil/kan treffe deg så ofte som du vil :-)

Jeg har familie, og noen single venninner.

Mine gode single venninner møter jeg en gang i blant (ikke så ofte)- men jeg verdsetter det høyt. Jeg er veldig glad at de tar kontakt i blant- og jeg sier JA i 99.5% av tilfellene. Derimot er jeg dårlig å ta initiativ selv, da dagene bare flyr med familie/jobb/hus.

[Gjest Elextra]

Hva som er normalt eller gjennomsnittlig spiller vel liten rolle, spørsmålet er om du er fornøyd med situasjonen, og hva du evt. kan gjøre med den.

Å få nære venner er ikke så enkelt, men å finne på noe hyggelig med andre er ikke vanskelig. Da jeg var singel gikk jeg bestandig på noe fast sosialt, minst én gang i uken, enten det var organisert trening (med fast gruppe, ikke treningssenter), kor, malekurs, diverse andre kurs m.m. Da får en dekket en del av det sosiale behovet.

Jeg har venninner som har vært veldig fornøyd med medlemskap i singelklubber. Her har ikke formålet først og fremst vært å finne kjæreste, men å finne på noe hyggelig med likesinnede.

Men om du egentlig trives godt med et begrenset sosialt liv, er det jo ingen vits i å fundere over dette i det hele tatt.