Besøk på sykehuset

[Gjest Liker ro]

Liker du å få besøk når du er innlagt på sykehuset? Jeg gjør ikke det. Har vært innlagt noen ganger og synes det er nok å få besøk av mannen min. Det er jo noe som skjer hele tiden med prøver og sykepleiere som får ut og inn. Men jeg vet at de fleste tenker ikke sånn..

[Gjest ambrose]

Jeg er slik at jeg helst vil være alene når jeg er syk..

[Mammantil3]

Det kommer jo helt an på formen, og hva man ligger der for.

Stort sett liker jeg besøk, jeg, er glad i mennesker og liker å skravle. :-) Er jeg i en tilstand hvor jeg ikke orker dette, så er jeg skikkelig syk! :-)

[Dorthe]

Jeg liker besøk. De siste gangene jeg har vært innlagt så har jeg ligget på isolat og kjedet vettet av meg og blitt veldig glad når noen har stukket innom. Jeg liker ikke å være alene når jeg er syk og når jeg bare ser de som jobber der når de kommer med mat så kjenner jeg at jeg blir usikker. Men jeg liker ikke å være hjemme heller av samme grunn. Jeg er faktisk redd for å dø uten at noen kan ta kontakt med legen

[Mrs. Wallace]

De gangene jeg har vært på sykehus har jeg vært så syk at jeg knapt har orket å snakke med noen i det hele tatt. Da har ikke besøk vært på ønskelista i det hele tatt.

Hadde jeg hatt sykdommer som innebar innleggelser med prøvetaking, venting osv, ville det kanskje vært annerledes.

[Anki]

Ja. Jeg hater virkelig å ligge på sykehus, og blir bare stressa av det, så jeg er kjempeglad når jeg får besøk. Som regel er det mine nærmeste som er på besøk hos meg når jeg er på sykehuset uansett, og de tåler det om man ikke orker å prate masse akkurat da også, det er deilig bare at de er der.

[ekte nick]

De gangene jeg har vært på sykehus har mine nærmeste heldigvis hatt vett til å ringe eller sms på forhånd, for å spørre om jeg ønsket/orket besøk eller ikke. Jeg har ikke orket besøk.

Det er jo ikke lenger sånn (der jeg bor ihvertfall) at man får ligge i dagevis på sykehuset og bli bedre etter en operasjon. Man får allernådigst bli til neste dag, og sendes hjem omtåket og med store smerter og med en selvfølge om at du har noen hjemme som kan passe på deg. Dette har jeg ihvertfall opplevd flere ganger.

[Gjest zipper]

Liker godt at mine nærmeste stikker innom, og liker det minst like godt når de går igjen.

Hva angår venner og mer perifer familie, så klarer jeg meg som regel fint uten. Der sitter/ligger man og er langt fra på topp. Om de har noe interessant å fortelle kan det like gjerne tas per telefon, men som regel blir det bare en treg seanse med mine referater om helsa. Nei, da foretrekker jeg en bukett tulipaner når jeg er godt og vel hjemme.

[Gjest nei huffffffff]

Jeg var innlagt i fem dager pga hastekeisersnitt... jeg hadde en kolikkunge som skrek hele natta og var dødssliten på dagen, ikke hadde jeg rukket å stelt meg eller spist eller noe, så når ungen endelig hadde sovna rundt lunsjtider skulle jeg spise frokost, jeg hadde ikke stelt meg skikkelig og så herja ut...Da kom det uanmeldt to kollegere på besøk for å se på babyen! Ikke hadde de med seg gave heller... hadde kanskje tilgitt de da

[Dorthe]

Ja. Jeg hater virkelig å ligge på sykehus, og blir bare stressa av det, så jeg er kjempeglad når jeg får besøk. Som regel er det mine nærmeste som er på besøk hos meg når jeg er på sykehuset uansett, og de tåler det om man ikke orker å prate masse akkurat da også, det er deilig bare at de er der.

Endelig en som var enig med meg

[jubalong70]

Som sykepleier har jeg flere ganger opplevd at pasientene ber oss om å si at de ikke ønsker besøk hele tiden.

Som du sier, det er til tider ganske travelt å ligge på sykehus. Det er prøver, legevisitter, sjekker av sykepleiere, spising, trening osv. Dessuten er man jo gjerne litt sliten når man er innlagt.

Som pårørende hadde jeg ikke blitt såret om noen sa de helst ikke ville ha besøk. Og skal jeg på besøk, så prøver jeg å ringe på forhånd for å høre om det passer.